I dag har jeg fått servert en særs god middag av J. Han kan når han vil foråsiresånn.

En liten ting først: Bloggen har ligget litt brakk en stund, men nå som jeg er in between jobs får jeg mulig litt mer tid til dette ålreite prosjektet. Og til å trene! I dag har jeg kjørt markløft (min favorittøvelse siden jeg løfter ganske tungt til å ha trent markløft skammelig lite) og armhevinger (en av mine svakeste øvelser. Armene kan se sterke ut men det er bare show-off). Jeg har som mål å alltid øve på noe jeg ikke er god på når jeg er på senteret. Dette innebærer spesielt pushups og pullups (som jeg også har øvd på i dag, med strikk), box jumps (jeg liker ikke den derre boksen!) og tunge knebøy (synes synd på min svaie rygg).

Men det jeg egentlig skulle skrive om var dagens middag: svinekoteletter stekt i kanskje det beste smøret jeg har smakt: Kviteseidsmør. O-m-g. Jommen sa jeg smør. Det lukter tilogmed godt! Tilbehør: søtpotet og blomkål stekt i ovnen med olivenolje.

Og på søndag: kotelett av noe slag (J har dilla, tror jeg) med potetstappe. Ikke heeeelt paleo den stappen, siden J propper den full av smør, h-melk og seterrømme, men jærskla god.

 

 

 

 

 

 

God mat som det her gjør meg lykkelig fra innerst til ytterst. Jeg kan overgå Ari Behn i bruk av pathos. I dag snuste jeg på Kviteseidsmøret og «mmmmmm det lukter SÅ GODT!» Deretter gikk jeg bort i pannen og luktet og «mmmmmm det lukter helt SJUUUUUKT godt! Oh my GÆD for et smør!» Da sier J, som ikke helt vet hva pathos i det hele tatt er for noe: «da sier vi takk til deg». Vanlig samtale på kjøkkenet, det der.