I går kjørte jeg en helt fantastisk økt på CrossFit Oslo.

Egentlig skulle økten også inneholde 50 knees to albow, men jeg skrev av feil (og nesten takk og lov for det, siden denne økten var hard nok).

  • 50 box jumps
  • 50 jumping pull ups
  • 50 kettlebell swings 12 kilo
  • 50 skritt walking lunges (gående utfall)
  • 50 push press 15 kilo (ikke 20 som det står på lappen)
  • 50 back extensions
  • 50 wall ball shots 8 kilo
  • 50 burpees
  • 150 enkle hopp med hoppetau (skal være double unders, men jeg er ikke så god på det enda).

Det tok meg 27 minutter, mye fordi ryggen min knakk på midten av back extensions. Jeg måtte tøye litt før jeg begynte på wall balls. Man vil seg selv litt vondt når man tar en slik økt – men jeg simpelthen elsker det. Selvom jeg lider underveis (burpees, for eksempel, er ikke definisjonen på moro) får jeg endorfineksplosjon i kroppen min. Det gjør meg lykkelig. Jeg får en slags dyp indre tilfredshet. Og jeg antar jeg er heldig. Jeg behøver sjelden tvinge meg til å trene, jeg gleder meg nesten alltid.