…gjør så vondt. Jeg har kun snust pysesnus, aka lilla mocca. Ingen store saftige puter under min leppe, bare små moccaputer med smak av mint. Så godt! De siste to månedene tror jeg at jeg har snust nesten en boks om dagen. Da jeg begynte å snuse i London (!) for over to år siden, gikk det med maks tre bokser i uken. Jeg har hatt lyst til å slutte men ikke vært motivert i det hele tatt fordi jeg koser, dvs koste, meg skikkelig med snus.

Så.

Fredag hadde vi pre-fitness convention på CrossFit Oslo hvor jeg og flere av de andre trenerne jobbet fra to til ni. Ingen snus da, hvilket gikk greit. Neste dag var vi på Norges Toppidrettssenter og kjørte en CrossFit-økt for omtrent 150 mennesker. Ingen snus da heller. Etter den timen gikk jeg tom, og siden det har jeg ikke kjøpt en ny boks. Ikke da jeg var på fest lørdag, ikke da jeg leste aviser timesvis søndag morgen. Og nå har jeg vel bestemt meg for å ikke snuse på en stund.

Og det gjør faktisk fysisk og psykisk vondt. Og jeg er som et iltert lemen: aggresjonsnivå over taket, for ingenting! Noen har merket det, foråsiresånn. Det kjennes dog litt lettere i dag enn hva det gjorde i går. Kanskje avhengigheten slipper taket.

Rasjonale:

  • Snus koster meg over 1000 kr i måneden. Snakk om sløseri!
  • En kollega av meg på senteret fortalte meg at han ble i dårligere form da han begynte å snuse jevnlig.
  • Det at jeg reagerer såpass sterkt når jeg slutter på snus, tyder på at jeg er avhengig. Og bortsett fra god mat, trening, kjærlighet og slikt vil jeg ikke være avhengig av noe.
  • Jeg er paleo. Snus er ikke paleo.