Yessah, superlenge siden jeg har blogget om trening – av den enkle men kjipe grunn at jeg plutselig ble skikkelig, skikkelig lei. Etter et par uker med styrkeprogrammet ble det programmet mer til en byrde enn en glede, så vi endret det til tre dager i uken, ikke fire dager i uken som det opprinnelig var. Tross alt digger jeg lange wods best, og fire dager med styrke i uken ble i overkant for jeg fikk ikke kost meg med wods i tillegg.

Forrige uke, etter at den verste snusabstinensen hadde gitt seg, skulle jeg trene overhead squat, men da jeg tok vektstangen over hodet forsvant absolutt all treningslyst. Det var vel forrige mandag eller noe. Og etter tok jeg noen dager med kosetrening, selvom jeg ble rådet til å bare ligge unna trening en stund. Kanskje burde jeg ha gjort det siden jeg på søndag kom hjem fra konsert og ble syk. Jeg er så og si aldri syk. Kanskje bare sliten en dag hvor jeg sover mye, men ikke syk med feber. Søndag hadde Jon og jeg forøvrig en helt fantastisk økt: 20 min amrap av 250 meter roing og 25 pushups. Roing er kanskje hva jeg er best på. Og pushups – vel, der kan jeg ikke skryte på meg noe stort. Klarte 7 runder, 250 meter og 3 pushups og møtte nesten pukie. Happy times. Men det var en digresjon. Det er nemlig sjeldent at jeg er lei trening, for jeg elsker å trene. Den siste tiden har dog treningen føltes som en byrde og jeg har ikke følt meg god nok på noen økter, ikke god nok på noe teknikk og jeg har fokusert på alt hva jeg ikke kan osv osv osv. Ikke bra i det hele tatt Tror og håper det skal bedre seg når jeg blir helt frisk. Tok noen shoulder press i dag og det kjentes helt ok. PR og greier. Jadda.

MEN: å trene andre, derimot, det synes jeg er utrolig gøy. Har nå sammen med Jon hatt en Onramp-gruppe (newbies som får innføring i CrossFit) i vel tre uker. Utrolig gøy å se progresjon og hvor stor innsats de gir hver økt. Jeg blir nesten litt rørt. Helt sant.

Forøvrig har jeg spennende paleonyheter på gang men det skal jeg blogge om litt senere.