I dag kjente jeg en inderlig, tindrende og sterk lykke. En mestringsfølelse det er lenge siden jeg har følt. En glede sånn at jeg tror jeg kanskje produserte en tåre i stolthet over meg selv. Mæn, pipl! Jeg er fortsatt jærskla fornøyd.

Våknet klokken to i natt for å sjekke hva Openwod nr 12.2 var. Nørd. Og det var snatches! Jeg så ikke særlig mer nøye på kilo og rep, men sovnet med at jeg gledet meg til i dag. Snatch er gøy. Det er noe veldig tilfredsstillende å dra en vektstang fra bakken til over hodet, eksplosivt. Dessuten har jeg trent litt på snatch i det siste.

Økten var som følger:

Proceed through the sequence below completing as many reps as possible in 10 minutes of:

  • 45 pound Snatch, 30 reps (20 kg)
  • 75 pound Snatch, 30 reps (35 kg)
  • 100 pound Snatch, 30 reps (45 kg)
  • 120 pound Snatch, as many reps as possible (45 kg)

Jeg har aldri snatchet mer enn 37.5 kilo før. Jeg er sterk nok, men har ikke stolt nok på teknikken min. Ergo måtte jeg ta PR på 45 kilo etter 60 repetisjoner på 20 og 35 kilo. Jeg har spist bra i dag og i går og har hatt en godfølelse i hele dag, virkelig gledet meg til økten. Det tror jeg er nøkkel til suksess. Har sett for meg at det skulle gå bra, at jeg skulle få opp 45 kilo. Og under oppvarmingen dro jeg plutselig opp 40 kilo lett som en plett.

Så økten.

Snatche 20 kilo ikke problem. Delte opp i 20 og 10. 35 kilo heller ikke problem. Her kunne jeg tatt flere på rappen og slik fått bedre tid på 45 kilo. Jeg hadde vel 4 minutter igjen da jeg skulle snatche 45 kilo. Første nei. Andre nei. Vet ikke helt hvor mange jeg ikke fikk opp, men plutselig sto jeg med vektstangen over hodet! Og det var da denne lykkefølelsen pumpet gjennom kroppen min. Den er der fremdeles. Jeg klarte ikke få den opp flere ganger, men vurdere å ta økten igjen på søndag for å klatre litt høyere. Kanskje.

Det var det!