De av dere som leser Mark Sisson sin blogg, eller har lest bøkene hans – eller enda bedre: kjøper boken når den kommer på norsk! – vet at Mark er fan av å bevege seg sakte over lengre avstander. For eksempel å gå en lang fjelltur. Jon og jeg har tilbragt store deler av helgen i Jotunheimen. Det var helt fantastisk.

Vi gikk rundt Knutshøy (eggen nesten midt i bildet), først gikk vi langs Øvre Leirungen, så tilbake ved Nedre Leirungen (Camp Kid i google translate). Parkerte nesten ved 51-merket nederst på bildet under.

Vi hadde knallvær hele veien. Mye vind tidvis, men det gikk greit. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som er så frisk og i god form også når jeg er gravid. En sekstimerstur gikk veldig bra!

Bær over med meg med patosbilder av norgesnatur!

Vi startet med å gå over denne trappen. Jeg liker at noen har snekret nesten midt på vidda. Folk er flinke.

En blåklokke hadde misforstått årstiden.

Og så kjekk kan man være!

Fine, fine Norge. Sandstranden like ved var supernajs.

Rett over vannet er Beseggen. Vi får ta den turen når kidden er kommet til verden.

Og på kvelden fikk vi servert reinsdyrfilet og elgkjøttkaker til hovedrett. Og ca klokken ni sluknet jeg!

I dag droppet vi tur i fjellet, det blåste ganske så kraftig.Vi gikk heller liten rusletur ved HenieOnstad-senteret på vei hjem. Snø på Valdresfløya!

Og på en kro vi kjøpte en kaffe hang denne elgen i oppgangen. Postet den på Instagram og trodde den kom til å få ca hundre likes, minst, men foreløpig lar det vente på seg.