Godt nyttår godtfolks!

Var det en bra fest? Vi hadde to vennepar på besøk. Jon kokkelerte til den store gullmedaljen: kalkun og stuffing, samme som i fjor. Jeg fungerte som back-office, og lagde dajmiskake etter mormors oppskrift (den er ikke paleo, baresåduvetdet). Fine folk og god mat = hyggelig kveld. Var ikke i seng før 0230, så jeg er litt kjørt i dag. Merker at produksjonen av Mini, aka graviditet, begynner å ta litt på – trenger mer søvn og hvile enn før.

Det innebærer også at jeg trener mindre enn før, og på en litt annen måte. Vi har tatt bilder av min preggistrening, så et innlegg om det kommer i løpet av kort tid. Inntil videre er det vel greit å se tilbake på treningsåret 2012: fra litt konkurransepreg til helsefokus. Fokuset på helse fortsetter; konkurranse er sååååå 2012 lzm.

I begynnelsen av 2012 hadde jeg lyskestrekk, så jeg fikk verken gått på ski eller trent så mye. Men etter hvert begynte jeg å trene mot The Open (CrossFit-konkurranse over hele verden som ender i Games). Det var gøy å ha noe å trene mot, men jeg forsto etter hvert at konkurranse ikke er helt min greie. For det første er ikke jeg et naturtalent i CrossFit – blant annet er jeg ikke særlig god på kroppsvektøvelser så som pullups. Ergo måtte jeg ha trent og øvet masse, masse. Det bringer meg over i punkt to, hvilket er det faktum at jeg er veldig glad i livet utenom trening også. Venner og vin, for eksempel.

Jeg trente litt med Christer og Leif, vi kjørte konkurranseprogrammet til Invictus. Utrolig moro! Christer er en av gutta bak unbroken.no (tidligere crossfit-norge) og er Norges beste CrossFitter, såvidt meg bekjent. Leif er en maskin. Jeg er rød i ansiktet.

Open begynte vel i februar. Den første økten, amrap burpees 7 min, er noe av det aller kjipeste jeg har vært med på i treningssammenheng. Verre enn å tape viktige kamper da jeg som yngre spilte håndball. Mye verre. Men Open ga meg også en skikkelig lykkeøkt som jeg fremdeles tenker tilbake på med stolthet og glede (hei patos!).

Etter Open var jeg litt lei mye trening og fokuset endret seg vel til å trene for helsens skyld, og å såkalt kosetrene. Heldigvis er jeg såpass glad i å trene variert at kosetrening endrer seg fra dag til dag, og også kan innebære å kjøre meg selv skikkelig i grøfta. Jon kaller meg for en endorfinhore. Jeg blir lykkelig av å trene.

Her henger jeg fornøyd med tskjorte fra team reebok. Spreke folk på den bloggen.

På Madeira trente vi litt. Fin treningstemperatur uken før påske.På 17. mai tok jeg pullup mens min bestis står og er pen. Klokken er en stund utpå dagen, så vi hadde fått i oss nok nasjonaldagssjampanje.

I to måneder jobbet jeg for meg selv som konsulent og bodde på Badeparken Hotell i Langesund. Da fikk jeg trent en del. Korte, effektive økter – kan ikke huske sist jeg har trent sammenhengende i over 40 minutter. Double unders, pullups, roing, løping, vekter, etc – på det lille treningssenteret tok jeg den plassen jeg ønsket. Og var eneste jente i vektløftingsrommet.

Og så … ble jeg gravid. Det merket jeg ca med en gang. Det var siste uken i Langesund og jeg skulle ha 4*500 meter med max effort roing. For dere som ror, vet at det er fire vonde femhundremetre. Men, jeg elsker jo å ro. Bortsett fra denne gangen, jeg ble megakvalm og følte for å kaste opp. Og senere på dagen drakk jeg to glass vin og ble mer enn brisen. Dagen etter viste testen to streker. Fint! Og som gravid har treningen gradvis endret seg. I begynnelsen ble jeg fortere sliten, men kunne fremdeles trene som før.

Her trener jeg utenfor vår nye leilighet. Double unders og noe kettlebell-greier. Vi har jo nok av kettlebells hjemme. Under et lite utvalg.

Etter hvert som graviditeten har gått sin gang har jeg senket tempo, redusert vekter og også eliminert en del øvelser. Det har skjedd helt naturlig, jeg er nøye på å lytte til kroppen. Jeg trener for velvære og fordi det er sunt for Mini, ikke for å prestere eller se digg ut.

Man kan fint trene med vekter selv som gravid!

I Dubai bodde vi på hotell med ok treningsrom. Deilige dager med mye roing for min del.

Vi var også innom flotte Ingerindubai og deres treningssenter. Mildt najs. Passe dårlig pose.

Og nå om dagen trener jeg ca to ganger i uken. Helst tre, men det kommer an på.

I 2013 gleder jeg meg til å komme tilbake i god form. Frem til Mini popper ut skal jeg vedlikeholde formen og røre på meg så ofte jeg kan – og ikke bli verre i bekkenet.

Godt og fint nyttår!