Helloooo pipl!

Intervju av meg om paleodietten er på kk.no nå. Jeg ble intervjuet under lanseringen av Naturlig Mat forrige uke. Intervjuet med meg er fint. I og med mine anbefalinger når det gjeler kosthold ikke helt sammenfaller med norske myndigheters og den generelle oppfatningen av sunt kosthold i samfunnet, har journalisten hentet inn motargumenter fra en ernæringsfysiolog.

kkno

Jeg er opptatt av at min blogg skal inspirere og informerere snarere enn å påpeke hva jeg mener er feil med de generelle kostholdsrådene. Show, don’t tell, er det ikke slik? Ingen liker en fanatiker, og om jeg skulle gått i angrep hele tiden hadde ikke det glade budskap, aka paleolivsstilen, spredd seg så mye. Det mener nå jeg. Men jeg kan ikke dy meg til å komme med noen argumenter mot masterstudenten i ernæring. Og jeg kan heller ikke la være  å hisse meg litt opp. For det at mange nettopp følger disse rådene slavisk bidrar til at mange ikke oppnår sine ønsker her i livet: en god helse, sunn, slank og sterk kropp og stabil psyke. Jeg sier ikke at det gjelder for alle, men det finnes for eksempel kroniske slankere der ute som tror at to rugsprø med lettgulost er fint og flott for å gå ned i vekt – og så skjer det motsatte. Og så slanker man seg overvektig. Og ja, jeg har trodd på det selv, levd fettfattig og fulgt rådene, og da veide jeg mer enn hva jeg nå gjør som jeg har seks uker igjen av graviditeten. Jeg er sikker på at jeg spiste mindre kalorier enn nå, og jeg trente flere timer i uken enn nå (og også før jeg ble gravid), men likevel klarte jeg ikke gå ned i vekt, snarere tvert i mot. Og det var ikke godt for kropp og sjel. Derfor blir jeg irritert – for hva med å se på alternative løsninger enn “kalorier inn kalorier ut”-tankegang? Hva om man ikke behøver så mye karbohydrater for å fungere? (Jeg mener mine kognitive funksjoner funker bra uten å ha 50 prosent karbohydrater i kosten. Kan hende noen andre mener noe annet, men). Hva om korn og melk faktisk ikke er så sunt? Hva om man kan få næringsstoffer fra andre steder?

Hennes argumenter mot paleo er sammenfattet omtrent slik:

  • Kroppen er avhengig av karbohydrater: Man trenger minst 50 prosent karbohydrater i løpet av dagen for å fungere og hjernen foretrekker karbohydrater for å fungere optimalt
  • For lite kalsium: melkeprodukter er den viktigste kilde til kalsium, man må spise en kilo brokkoli om dagen for å få i oss nok om vi kutter ut melkeprodukter og paleodietten vil føre til benskjørhet
  • Får næringsstoffmangel av dietten
  • For høyt inntak av mettet fett vil føre til hjerte- og karsykdommer

Her går det an å skrive en hel bok som tilsvar. Jeg tar det enkleste først: Mangel på næringsstoffer av å spise paleo. Jeg setter opp to dager mot hverandre: en tradisjonell, norsk hverdag og en tilfeldig paleosara-hverdag.

Norsk hverdag (jeg tar min hverdag for seks år siden, ca):

  • Frokost: 2-3 rugsprø med gulost og brunost. Et glass jus. Kanskje en banan.
  • Mellomåltid: En yoghurt og/eller frukt
  • Lunsj: 2 brødskiver med salatblad, ost, skinke, agurk som pynt. En frukt til dessert. Kanskje en latte (Latte på Blindern da jeg studerte var ganske fast i lunsjen).
  • Mellommåltid: En yoghurt og/eller frukt (spørs hva første mellommåltid var), eller en-to rugsprø med trolig ost.
  • Middag: Fersk pasta med tomatsaus, revet ost, kjøttdeig og en grønnsak. Eller stekte grønnsaker med tunfisk (var student på den tiden). Eller fisk med poteter og grønnsaker.
  • Kvelds om sulten: rugsprø med pålegg.

Paleohverdag:

  • Frokost (som den har vært i det siste): eggerøre eller kokt egg, oppskåret selleristang og agurk, en avocado, litt ananas, knekkebrød feks med makrell i tomat, i helgene bacon.
  • Mellommåltid om sulten: en frukt og noen nøtter
  • Lunsj: salatbar på jobben, 1 eller to kokte egg i tillegg
  • Middag: Ofte fisk og stekte grønnsaker (2-3 ulike typer, så som spinat, brokkoli, løk, blomkål, kål, søtpotet, avocado, en frisk salat, etc – vi varierer). Om ikke fisk: kjøtt. Noen ganger hjemmelaget taco med egetmekka krydder og for min del med salatblad som tacoskjell.
  • Kvelds: sjelden. Spiser stor lunsj og stor middag (ofte ganske sent).

Hva synes du? Virker det ikke som min nåværende hverdag gir mer næringsstoffer enn en hverdag med mye kornprodukter? Virker det ikke som det høye inntaket av kornprodukter går på bekostning av et høyt inntakt av særlig grønnsaker? Har tatt noen blodprøver som gravid, og jeg har svært fine jernlagre (mange gravide må jo ta jerntabletter, men med så mye lever, kjøtt, spinat og brokkoli som jeg spiser, trenger jeg ikke det – jeg får det i meg naturlig), blodsukkeret mitt er stabilt lavt (4.3 – 4.5 fastende, jeg tester hjemme), senkningen min er fin, og blodtrykket mitt er lavt og fint. Det tror jeg har mye med kosten å gjøre.

Så til det mer faglige.

Argument 1: Kroppen trenger karbohydrater for å fungere, i alle fall hjernen. Jeg trenger ikke gå så dypt inn i motargument her. Kroppen kan selv lage karbohydrater til hjernen fra kroppens fettlager. Kroppen kan fungere fint på mye fett og lite karbohydrater. Det spørs blant annet på energinivået ditt hvor mye karbohydrater du behøver. Jeg, for eksempel, er en skikkelig hobbymosjonist og kan klare meg på lite karbohydrater, men i perioder jeg har trent hardt og mye har jeg behøvd mer. Jeg er ingen LCHF-fanatiker, for jeg synes mye av gleden med mat og muligheten til å kjenne sin egen kropp forsvinner om man fokuserer for mye på hvor mye karbohydrater man får i seg i løpet av en dag. Det blir litt som å telle kalorier: livsgleden forsvinner i kaloritabellen. Men at et høykarbokosthold som er vanlig i dag er ugunstig for helsen, det er jeg enig i.

Om du vil gå litt inn i materien anbefaler jeg å lese bøkene og artiklene til Gary Taubes, Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt og It starts with food – blant annet.

Argument 2: Jeg får for lite kalsium av å ikke ha melkeprodukter. Først et lite ps: som gravid har jeg spist litt melkeprodukter: jeg har h-melk i kaffen og drikker en – to kopper kaffe om dagen. Jeg har også seterrømme som tilbehør til middag og noen ganger til lunsj. Gulost en sjelden gang. Når Mini har bidratt til å øke norges folketall, kommer melk til å bli en sjeldenhet igjen. Jeg har mer lyst på rømme enn før, derfor har jeg det i kosten som gravid. Men om jeg trenger melk for å få nok kalsium og for å forebygge benskjørhet? Nei.

Hvorfor? Fordi kalsiumopptaket i kroppen avhenger av så mye mer av hvor mye kalsium du får i deg. Norge er, som nok mange vet, på verdenstoppen når det gjelder benskjørhet, tross at vi er et melkedrikkende og melkespisende land. Ergo er det ikke nødvendigvis kun inntak av melk som har noe å si for om vi blir benskjøre eller ikke. I tillegg til å få i seg nok kalsium, er det viktig å samtidig få i seg nok d-vitamin, k-vitamin og c-vitamin, samt magnesium. I tillegg spiller trening inn (tunge løft noen ganger i uken bidrar til å styrke skjelettet), dine hormoner, stress etc inn på kalsiumopptaket. Syre-basebalansen i kroppen din spiller også inn, uten at jeg er ekspert på det området. (Les feks The paleo answer p.72-103, It starts with food p123-135). Og kalsium må vel finnes andre steder enn fra kua sin føde til kubarn? Javisst: for eksempel spinat, grønnkål, kjøtt, sardiner, mandler, hasselnøtter, valnøtter, kjøttkraft og reker – for å nevne noe. Jeg synes det er merkelig at jeg må være avhengig av melkeprodukter for å få i meg nok kalsium. Hva gjorde mennesker før de fikk kua som husdyr? Og hva skjer med mennesker i land hvor melkeprodukter ikke er en del av den daglige kosten, slik som Kina?

Argument 3: For høyt inntak av mettet fett. Dette må nesten bli egen bloggpost etter hvert. Men. Flere studier viser at mettet fett og hjerte- og karsykdommer ikke henger sammen. Snarere er det farlig for hjertet å ha for høyt inntak av raske karbohydrater. Igjen vil jeg henvise til Kostdoktorn, til Gary Taubes og til for eksempel norske Espen Rostrup. Det var forskeren Ancel Keys som startet kampen mot det mettede fettet, men nå ser det altså ut til at Keys har tatt feil. Er det ikke litt snodig at kunstig fremstilt margarin skal være sunnere enn fett fra for eksempel kjøtt? Og ps: at vita hjertego får lov til å reklamere for at produktene er gunstig for hjerte er meg en gåte. Jeg blir tristsinna hver gang jeg er i butikken.

Det var det. Jeg er jo selvlært på kostholdsområdet, så vær gjerne kritisk til hva jeg skriver – dvs bedriv alltid kildekritikk samme hvor du henter kunnskap fra! – men jeg har lest såpass mange bøker og nettsteder og ulike kilder nå til å se at norske ernæringsråd ikke nødvendigvis er helt perfekte. Og igjen – vi er alle forskjellige. Forsk på din egen kropp!

Forøvrig har preggisfrøkna hurtigtrent kettlebells i snøen i dag. Najs. (Men det vet jo de som følger meg på instagram! Heter seff paleoliv).
utetrim