Tre trimestere med trim

Holy smoke, nå er jeg i uke 38 og har ca to uker igjen til termin. Det merker jeg, for spesielt den siste uken har jeg blitt mye trøttere. Etter et par gjøremål får jeg negativ energibalanse i kroppen og må kapitulere litt på sofaen. Jeg prøver å være fornuftig og ikke planlegge for mye i løpet av en dag, noe som er ganske uvant. (Og litt kjedelig). Men – jeg sørger for å få trent åkke som. Denne uken har det faktisk blitt fire turer på CrossFit Oslo. I dag var vi der med søsteren og niesen til Jon. Sistnevnte er en femåring som elsker å trene med OOOONKEL JOOOON og som ser CFO som det jo er: et skikkelig lekeland. Siden jeg trente ganske greit bra i går, orket jeg kun skulderpress og benkpress i dag. Alt til sin tid. Jo, også har jeg tatt en runde i hinderløypa Jon og niesen boltret seg i. Fint bilde, ikkesant? Fnis.
hinderloype

Jeg har vært heldig med å hatt et noenlunde enkelt svangerskap, sammenliknet med andre jeg kjenner og historier man hører. Men så er det også slik at veldig mange (de fleste?) jo er friske og raske, tross alt er vi kvinner skapt til å være gravide. Jeg har under hele svangerskapet prioritert trening, av flere grunner. For det første har jeg en stillesittende jobb med reisevei på opptil en time hver vei, så det blir mye sitting. Sittig er ikke gunstig for noe, verken rygg, bekken, skuldre, etc. (Hjemme står jeg ofte og jobber). For det andre er det gunstig for bebisen at mamman trener. Håpet er også at fødsel og tiden etter fødsel skal bli så enkel som mulig. Men mest av alt har jeg prioritert trening fordi jeg virkelig liker å trene. Jeg sover bedre, føler meg bedre, jeg koser meg alltid på trening, humøret er bedre, apetitten min regulerer seg bedre – kort sagt: jeg funker bedre om jeg trimmer litt. Og det behøver ikke være lange treningsøkten for å oppnå gode effekter.

Første trimester: nesten som normalt
De rådene jeg har lest her er at man kan trene som normalt. Det funket ikke helt for meg. Jeg er vant til å ta meg rimelig greit ut under trening, noe kroppen min nektet i begynnelsen. (De som har lest bloggen en stund vet at jeg fattet mistanke om at jeg var preggis nettopp pga dette). Jeg fikk fortere syre i musklene enn før og å trene opp mot maks var ubehagelig. Likevel, alt av bevegelser gikk greit. Jeg gjorde double unders utenfor leiligheten, trente med like tunge kettlebells som før, jeg trente markløft og knebøy med nesten like tunge vekter, jeg jogget lett og rodde nesten like fort som normalt. Det viktige for meg var dog å hele tiden lytte til kroppen. Graviditeten er ikke tiden for personlige rekorder eller redusering av underhudsfett. På bildet under syntes jeg at jeg hadde skikkelig gravidmage. Ser ikke helt den nå.

forstetrimester

Andre trimester: endring i kropp ikke alltid topp
Tidlig i andre trimester begynte bekkenet mitt å murre. Det var jeg jærskla lite glad for – tiden frem til fødsel virket superlang og alle sier jo at bekkenet blir verre ettersom man blir tyngre og «mer» gravid. Jeg fikk god hjelp hos manuellterapaut Annika hos Hjelp24 på Ullevål. Hun satt dype nåler på innsiden av låret (fyttigrisen så vondt det gjorde når hun traff triggerpunkter. Det rant fra hendene mine!) og ga meg øvelser (som jeg ikke har fulgt så mye som jeg burde kanskje) i tillegg til gode generelle råd om bevegelse og riktig aktivering av muskler. Anbefaler henne, altså. Bekkenmurring gjorde at jeg måtte ta en del forhåndsregler på treningen. Jeg unngikk – og unngår – alt som gjør vondt: jogging/rask gange, knebøy, utfall, markløft, etc. I tillegg var det ikke lenger behagelig å hoppe med hoppetau. Toes to bar utgikk også fordi kroppen sa nei. Og det var en periode jeg ikke fikk trent fordi jeg jobbet mye og kjente at å trene ville være å stresse kroppen negativt. På bildet under (sorry uklart, var i farta) tar jeg en hang power clean med ganske så lette vekter.
clean I andre trimester skalerte jeg altså vekter og intensitet ytterligere. Det gikk i grunn av seg selv. Jeg furtet litt tidvis, men Jon har vært veldig oppmundtrende hele tiden, selv de dagene jeg har kommet på CFO og nesten ikke gjort noen ting. «Det er bra det», har han sagt, han har ment det og jeg har trodd på ham. Fin fyr! Typiske øvelser jeg gjorde var roing, push press, armhevinger, prowler push, skalerte wall balls og stepups på kasse. Øktene er som regel 10 minutter til et kvarter, ikke lengre. Alle som driver med CrossFit vet at en økt på et kvarter er en lang økt!
roing

Tredje trimester: fin i farta
Heldigvis har det motsatte skjedd med meg enn hva som ble sagt: mitt bekken har blitt bedre. Det har nok fordi jeg har jobbet mindre og sittet mindre stille. Jeg føler meg ikke tyngre, men jeg merker at jeg blir fortere anpusten enn før. Det er en trapp like ved der vi bor som jeg må opp når jeg skal ta banen, og den er litt slitsom. Siden jul har jeg trent ca tre ganger i uken (ikke da jeg var sykemeldt grunnet blærekatarr). Jon jobber på CFO kveldstid tirsdag og torsdager og da trener jeg der også. Og en gang i helgene trener vi sammen. Jeg liker utrolig godt å trene med Jon. Eller, han trener jo på ordentlig mens jeg kosepreggistrener, men likevel. Koser meg gløgg. Jeg har litt lettere vekter enn i andre trimester, og jeg trener fortsatt like lenge. Jeg blir nok en tanke mer sliten av treningen og må hvile en stund etter trening. Kettlebellswings har jeg sluttet med fordi det ikke kjennes bra ut i korsryggen, tucks (når man henger i en stang og tar knærne opp mot brystet) har jeg sluttet med for lengst og roingen går saktere – det er jo en mage i veien nå. Bildet under er hjemmefra, med en snerten åttekilos kule i hånden. Liiiitt større mage nå.
hjemmepose

Jeg har både lest og hørt at tredje trimester er tungt og kjipt, men jeg liker det tredje trimesteret, jeg. Kroppen funker fint og jeg synes magen min og kroppen min ser fin ut. Det viktigste er jo hvordan jeg føler meg, ikke hvordan jeg ser ut. Og trening gjør at jeg føler meg fin.

Summa summarum: om man har mulighet til det er trening under svangerskapet absolutt å anbefale. Jeg har aldri trent lange økter og prøvd å lytte til kroppen. Trening, sammen med et paleokosthold, har nok gjort at jeg ikke har lagt på meg så mye og at jeg fortsatt føler meg sterk i kroppen.

…men Mini, det er bare å komme ut snart altså!

13 kommentarer

  1. Hei og hopp!!!
    For et fantastisk motiverende innlegg!!! Spesielt når det viser seg at jeg har havna i «samme situasjon»…nå blir det preggistrening på meg også fremover:/ puh..!!! litt skremmende kjenner jeg. Dette er nemlig noe av det jeg har fryktet mest av alt med det å bli gravid – og ikke kunne trene som før og se at kroppen forandrer seg uten at jeg kan gjøre noe med det!!! HJELP!!!

    hehe..noen synes sikkert dette er termmelig teit, men sorry…jeg mener det:) Spesielt når jeg endelig har kommet godt i gang med trening på CFO også..skulle jo komme i kjempeform jeg nå :) haha…snakk om Murphy!!

    Derfor er det så fint å se at det er mulig å fortsett noenlunde som normalt :) veldig glad for det. Fikk hentet to nye kettlebells på CFO i dag også, så nå er det bare å planlegge økter fremover :) Foreløpig er jeg jo med som normalt…og tvilholder på denne tiden alt jeg kan, men kommer vel en annen tid om noen måneder tenker jeg :)

    Krysser fingrene for deg de kommende ukene og er sikker på at alt kommer til å gå så bra. Du har jo vært så flink med trening hele graviditeten – overbevist om at det gjør oss enda bedre rustet til det vi har i vente 😉

    Linda

    • PaleoSara

      Hallooo du!

      Så hyggelig at du er smelt på tjukka! Du må jo fortsette å trene på cfo:) Jeg er sikker på at om du klarer å trene gjennom graviditeten, kommer du raskt tilbake i toppform etterpå!
      Kult at du har kjøpt kettlebells også. Det letter jo hjemmetrening på bissi dager. De fleste av øvelsene Jon har lært deg kan gjøres alle månedene, såfremt det ikke gjør vondt noe sted.

      Og kroppen endrer seg, men tenk – du gror et menneske. Tror ikke jeg har forstått det enda. Dessuten skjer endringen så gradvis, i alle fall for meg, at man ikke får panikk. Så på bilder av meg selv før jeg ble preggis insted og tenkte jøjemeg kan man ha så flat mage. Hehe!

      Ses på cfo :)

  2. Digger det! Digger deg!
    Jeg også hadde et supert tredje semester da jeg gikk gravid med førstemann. Alt var så greit :) Og da jeg satt på huk og skulle presse etter 14 timer med rier så var jeg glad for at jeg hadde trent bein hele svangerskapet. For det gikk såååå fint så :)
    Og bekkenet var helt fint hos meg også. Hyppig besøk hos kiropraktormannen og spinning ukentlig. Perfekt kombinasjon.

    Jeg merket en forskjell på andre svangerskap. Da hadde jeg en liten en å passe på så det ble ikke like mye trening, og det merket jeg på kroppen. Var så tung og sliten og cravet karbo for å få energi. Ond sirkel!

    Uansett, gleder meg til å høre om fødselen og kanskje se bebissen!
    Lykke til!

    Og du? Sjekk bildet på Instagram, min eldste lærte meg om hva steinaldermannen spiste *fnis*

    • PaleoSara

      Hei du!

      Ja, regner med at man kanskje ikke er så bortskjemt den andre graviditeten, nå er det jo bare meg å ta hensyn til. Forøvrig har jeg mer lyst på karbiser og slikt om dagen, som om kroppen vil fore meg opp til Mini kommer. Kanskje normalt?

      Flott bilde på insta! Inspirasjon for Mini :)

  3. Jeg fant også fort ut at jeg ikke kunne trene med samme intensitet og vekter etter jeg ble gravid.
    Tror kanskje det rådet er mer myntet til mosjonister på lavere nivå :)

    Selv er jeg styrkeløfter og trente veldig tungt i perioden før jeg ble gravid og før jeg fant ut at jeg var det. Som du merket jeg også at jeg var gravid pga at jeg ble himla sliten på trening. Jeg reduserte vektene stort sett med en gang jeg fikk positiv test, men da gikk jeg først ned type 140 i mark til 110. Så det var jo greit. Men i 2. trimester holdt jeg meg på 60 i mark og nå er jeg på 40 😛 Men det viktigste er jo at man lytter til kroppen og ikke kjører for hardt, bare fordi andre klarer det.

    Jeg synes det var veldig lite info om trening for gravide idrettsutøvere, så jeg letet frem forskning, råd fra myndighetene osv, og så fikk jeg til slutt et godt bilde av det, synes jeg.
    Leger og jordmødre sier jo totalt forskjellige ting. Ene legen sa jeg ikke måtte ha buktrykk for da kunne babyen komme ut O_o andre legen sa jeg måtte være fornuftig og jordmora sa jeg bare skulle kjenne selv 😉

    • PaleoSara

      Hei du!

      Enig med info, virker mer som råd til mosjonister, altså generelle råd. Og det er viktig og fint det! Men for oss som trener hardere er det litt vanskeligere å finne frem gode råd. Som du sier, noen sier ikke tren og er litt overrasket at man fremdeles kan løfte vekter. Min lege sa at jeg kunne trene så mye jeg ville så lenge jeg ikke fikk vondt. Hun er bra dame, altså.

      Og vi kjenner jo på kroppen hva som er bra og ikke. Jeg synes rådet mitt om å lytte til kroppen er litt banalt, men det er liksom det beste rådet jeg kan gi – for kroppen sier greit i fra om man tør å lytte.

      Gøy å følge deg på insta! Du får en liten styrkeløftebebis?

  4. Åh, herlig innlegg! Kjenner jeg stjeler hele blogg innlegg ideen din (hvis du ikke syns det er veldig dumt?) og skriver min egen versjon av treningen min under graviditeten. Kjekt å se tilbake på for min egen del! :) Du har vært en fantastisk inspirasjon under min graviditet iallefall, har funnet så mange økter å stjele, i tillegg til motivasjon til å komme meg ut av sofaen og ned på crossfitcentrum! :)
    Håper virkelig jeg får igjen for det under fødsel og etter fødsel! :)

    • PaleoSara

      Hei du!
      Stjel i vei! Hyggelig at jeg er til inspirasjon:) Og gøy å se bildene dine på insta. Trening som preggis er jo (nesten) like gøy!

  5. Inspirerende! Fin mage ja 😀

  6. Så herlig å høre at det ikke bare er meg som får syre i beina av ingenting! Ha-ha. Ingen hadde fortalt meg at jeg kom til å puste som en blåsebelg av å gå opp trappa – i uke 6!

    Jeg prøver å slå meg til ro med at kroppen holder på med noe annet, noe viktig, samtidig som jeg får inn de øktene jeg skal! Men at kroppen skulle føles så rar og fremmed, det hadde jeg ikke trodd.

    Takk for et kjempefint innlegg!

    • Akkurat som kroppen setter inn alt den kan for å gå på sparebluss slik at lille frø skal få en god start :)
      Det normaliserer seg etter hvert, hold ut! Og lytt til kroppen.
      Lykke til!

  7. Pingback: Gravidupdate: uke33 | Paleoliv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*