God mandag!

Jeg har fått tilsendt en fantastisk suksesshistorie av en trofast leser som jeg er superfornøyd med å kunne dele med dere. Inspirasjon på en mandag! Om du har en historie du vil dele med en liten eller stor paleosuksess, blir jeg veldig glad om du sender den til meg! Paleoliv(at)gmail.com er adressen. Du kan seff være anonym og bilder behøves ikke om du ikke ønsker.

Så – nå gir jeg ordet til M:

«Fra jeg var liten av har jeg slitt med søvnproblemer, depresjoner på løpende bånd og utmattelse. Jeg var en av de barna som så gjerne ville være med på klatreturer men som aldri orket. Jeg var en av de barna som ofte sovnet i timene på skolen og fortsatte sovingen fra jeg kom hjem til neste skoledag. Jeg var ofte en av de barna som var nedfor og følte at alt gikk mot meg, og klarte ikke glede meg over noe. Jeg skimtet selvsagt til i ny og ne, men med anstrengelser for å klare meg.

Fra ungdomslivet, fortsatte jeg å slite på de samme tre områdene. Jeg var aldri med på aktiviteter etter skolen med mindre det innebar film eller sofasitting. Jeg sovnet støtt og stadig i timene, og fortsatte å sove fra jeg kom hjem og til neste skoledag. Jeg ble bare mer og mer deprimert. Men til tross for dette trodde alle jeg hadde det bra, for fra ung alder hadde jeg jo lært meg at jeg var jo bare lat, «putt et smil om munnen nå M, slutt å være sånn».

Så kom videregåendelivet. Jeg bodde på internatet tre meter fra skolebygget. Jeg anstrengte meg for å gjøre det bra, og pga anstrengelsene i praksistimene, sov jeg meg gjennom teoritimene. Jeg sov forbi frokost, lunsj, middag og kvelds. Jeg sov fremfor å spise, for å spise funket jo ikke for kroppen min. Jeg var ofte «syk» når det var utflukter, for jeg visste vi måtte gå langt, ro langt eller at opplegget kom til å bli tungt for meg. Depresjonen tok overhånd og jeg krasjet totalt.

Jeg så på meg selv som sunn, jeg trodde jo jeg var sunn. Frokost besto av grovbrød eller en frukt bare for å få i meg noe, lunsjene var også grovbrød med forskjellig pålegg (men som oftest ost eller nugatti), middagene var både av hvit og fullkornpasta/ris, med kjøtt til, mellommåltid besto av en lett skive eller frukt. Med snop hver lørdag. Men i min familie ble det bakt mye, så når jeg bodde hjemme spiste jeg masse bakst. Dette var jo hjemmelaget så det måtte jo være sunt? Ikke? Nei? Nei, det var det ikke.

Jeg har alltid reagert på gluten og meieriprodukter, men det avhenger av hvor mye det er av hver sort i retten jeg spiser/drikker. Jeg merket meg at etter et måltid med brød/pasta/ris/grøt for eksempel, så sank jeg en kort tid etterpå. Jeg havnet i en slitsom og orkløs ‘matkoma’ på stedet og ble derfor trøtt, oppblåst, nedfor og med konstant migrene. Jeg gjorde fortsatt ikke noe med det, jeg spiste jo sunt. Jeg startet i behandling for depresjonen og fikk flere diagnoser. Jeg ble sendt for utredning pga søvnen min og for utmattelsen. Men aldri tenkte jeg tanken på at det var kostholdet mitt som gjorde dette mot meg, jeg spiste jo bare vanlig mat?

22 år gammel ble jeg mamma, fødselen var tøff, starten på barseltiden stressende. Barseltårene tok aldri slutt, og jeg fikk fødselsdepresjon. De 30 kiloene med vann som hadde rent av meg på kort tid, kom kjapt tilbake, men i form av fett. Jeg spiste det jeg trodde var sunt, men ettersom vekten bare viste høyere og høyere tall, så skjønte jeg at noe måtte endres, og først da innså jeg at det var kostholdet. Sakte og gradvis kuttet vi ut ett og ett produkt, uten at vi visste det spiste vi oss altså mot Paleo. En venninne og familien hadde dette kostholdet, og jeg så jo likhetene ganske kjapt. Vi var fast bestemte på at dette var noe for oss også så vi gikk all in med unntak av synding her og litt der når vi følte for det. Og på kort tid forandret alt seg.

Nå på 4 måneder har jeg gått ned 17,8 kg og ligger stabilt på normalen. Depresjonen er nesten ikke merkbar, selvsagt en daling her og der, men ikke i like stor grad eller like kraftig som før. Jeg orker og gidder mer, og jeg holder ut en hel dag med jevnt energinivå. Jeg har ikke lenger mangel på vitaminer. Jeg sover til og med bedre! Kviser, uren hud, humørsvingninger. Alt er betydelig mye bedre! Så jeg føler at Paleo faktisk har reddet meg. Jeg som alltid trodde jeg spiste normalt, jeg som ble beskyldt for å være trøtt og lat, giddalaus er vel det ordet de brukte. Jeg er så frisk som jeg kan bli bare ved hjelp av mat (enda arbeid å gjøre på det psykiske planet selvsagt)!

Nå er vi en sunn og fit familie på tre, lillemann spiser som oss bortsett fra en flaske MME for dagen, men ellers som oss. Han er også blitt bedre, han var av og på forkjølet fra fødsel av og det forverret seg da han fikk fasføde (tiden før vi begynte med Paleo), det ble konstatert at han hadde astma. Vel, siden vi alle la om kostholdet gradvis til for fullt, er han ikke grinete pga plager, ingen magevondt, bruker nesten ikke astma-medisin, han har ikke vært forkjølet siden og han er en mye gladere gutt! Selv mannen vil heller ha en p-style middag når han skal på jobb, da er han fortsatt kvikk og opplagt når han kommer hjem og ikke sliten, trøtt og lei fordi han har spist brød hele dagen.»

Er det ikke en bra historie? Igjen – mat er ikke bare kalori inn og kalori ut. Mat har så mye større innvirkning på kropp og sjel. Takk, M, for historien!