Tjenare,

For dere som ikke er det døyt interessert i graviditet advares dere herved: Det følgende innlegget handler kun om ruging. Det begynner nemlig å nærme seg tiden når Mini skal oppdage verden og få et annet navn enn Mini. Tror det blir et kallenavn (og mye mulig hennes bloggnavn), bestilte nemlig denne tskjorten til henne i dag.
miniskjorte
Jeg har ikke gått berserk i klesinnkjøp til Mini. Vi ønsker ikke at hun skal ha i overflod – det er ingen vits. Periodevis leser jeg bloggen til the minimalist mom. Er selv litt for glad i klær og ymse til å leve slik som henne, men jeg liker filosofien. Det finnes utrolig mye stæsj til kids og det har ikke vært lett å ikke handle søte plagg til Mini, men vi har styrt unna det meste nå som vi har en grunnleggende garderobe. Bortsett fra tskjorten, da. Hun er jo en Mini!

Begynner å bli greit fødeklar. Er fortsatt i upåklagelig form og skal ta meg en tur på CrossFit Oslo senere i dag for å ro litt og leke litt med kettlebells. I går lunsjet jeg med venninne (satt ved siden av Petter Northug jr i treningsklær, han spiste det samme som meg. Et lite sekund glemte jeg at jeg er høygravid og vurderte å sende ham et litt flørtende blikk, men så kom jeg på at magen, som var ikledd en knæsjrosa genser, er greit synlig og at det ville tatt seg litt dårlig ut, så jeg droppet det) og gikk halve byen rundt i kjapt tempo etterpå. Kanke klage, asså.

Generelt har jeg hatt et enkelt svangerskap. Jeg har ikke vært kvalm. I begynnelsen var jeg supertrøtt og megasulten, men det løste jeg med å sove mer og spise mer. Det eneste jeg kan klage litt på er bekkenet mitt. Jeg våkner hver natt når jeg snur meg og da jeg jobbet mye og stillesittende var det verk. Men – ikke verre enn at jeg hele tiden har kunnet trene. Og nå er bekkenet ganske så bra! Vekten har gått opp, men ikke så mye. Jeg ser også at fettprosenten er høyere og muskelmassen mindre. Det er jo helt naturlig og jeg har ingen problemer med å se at kroppen min har endret seg. Som nevnt tidligere har jeg syntes at kroppen ser fin ut hele tiden. Men jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å ta ned klær fra loftet, handle litt nytt og ha mulighet (etter hvert) til å jogge og trene hardt igjen. Jeg tror også det har med at jeg har fokusert på å spise best mulig. Jeg har ikke benyttet muligheten til å spise for to, eller brukt graviditeten som en unnskyldning til å spise snop og kaker «fordi man legger på seg uansett og man skal jo ikke slanke seg». Jeg har hatt paleo som grunnkosthold, og skeiet ut litt tidvis uten å overdrive og uten å ha dårlig samvittighet. Fokus har vært på at maten jeg spiser også er den maten Mini spiser. Og jeg har ønsket at hun skal vokse på næringsrik og naturlig mat.

I mai, rett før jeg ble gravid, så jeg sånn ut. Om det tar tid før jeg ser sånn ut igjen, er det helt ok. Jeg kommer ikke til å slanke meg eller stresse med å trene. Alt til sin tid. Mini skal få melk og jeg må venne meg til å være mamma og vi må venne oss til å være foreldre. Det er viktigere enn utseendet. Generelt er helse viktigere enn utseende, da – men det får bli en annen bloggpost.
tommelopp

I juni trente jeg med kettlebells ute stadig vekk. Alle burde eie en kettlebell for enkel hjemmetrening! Jeg syntes selv jeg begynte å se gravid ut, derfor hånd på magen. Kjempegravid der, Sara! Not.
kbjuni
Da det begynte å gå mot høst begynte magen å synes. Syntes jeg, da. Sammenliknet med nå har jeg en pitteliten mage, bare, og ville ikke gjettet at jeg selv var gravid om jeg hadde sett meg selv.
gøtet
I november var vi i Dubai. Da hadde jeg liten babykul foran med litt fin polstring. (Bær over med meg med bikinibilde, det skjer ikke ofte her på bloggen!)
dubai
Til jul var magen naturlig nok enda større. Dette bildet er litt awkward family moments, synes du ikke? Vi ser litt malplasserte ut.
jul
Nå har magen sluttet å vokse og har sunket siden Mini straks er klar.
sprekkferdig
…Men man kan godt trene litt selv rundt termin!
benk
Nå skal jeg ta på meg conversene mine og rusle ut i solen. Er et par spørsmål jeg ikke har svart på enda, men det kommer – etter hvert. Har et litt navlebeskuende (bokstavelig talt) fokus om dagen.