Hei godtfolk!

Bra dere bærer over meg med babystillstand på bloggen. Dagene har flydd og hver gang vi har kommet inn i en rutine har den endret seg, virker det som. Hun er heldigvis snill, selvom hun foretrekker å legge seg flere timer etter at mamman og pappan har lyst til å legge seg. Godt sovehjerte om natten og gode nattlige ammerutiner gjør at jeg er greit opplagt om dagen – men jeg står aldri opp før åtte.

I Norge er jo amming så vanlig at jeg ikke behøver å skrive fordeler for babyen å bli ammet og gjerne fullammet. Brystmelken er fantastisk! Her i gården var det litt spytting av blod i begynnelsen og såre brystvorter og litt grining til Jon: halvt år med amming? Jeg er jo lenket til sofaen! Hulk! Men allerede nå ammer hun jo kortere, sjeldnere og trolig mer effektivt og jeg koser meg med at Mini snart er ute av størrelse 56 og vokser så fint av mat jeg gir henne fra meg selv. Fantastisk!

Under graviditeten var jeg nøye på hva jeg spiste, siden Mini fikk i seg maten jeg spiste. Jo bedre mat jeg ga meg selv, jo bedre mat fikk Mini. Det gjelder også nå som jeg ammer. Melken tar smak av maten jeg spiser og jeg ønsker å gi henne masse næringsstoffer og et godt grunnlag videre i livet. Nå er det slik at den ammende kvinnekroppen ikke prioriterer seg selv. Visstnok har morsmelken rimelig høy kvalitet åkke som, men om man ikke spiser bra går det på bekostning av mammans kropp. Dvs – det er moren som ikke får i seg nok mineraler og vitaminer. Å gi seg selv god mat når man ammer er dermed ikke bare viktig for bebisen men også for mamman. For man vil jo ha god helse til å løpe rundt etter kidden når den blir større!

De to første ukene etter fødselen hadde jeg oksehunger. Jeg var seriøst bekymret for hvordan jeg skulle få i meg nok næring. Det gjorde at jeg fortsatte å ha fete melkeprodukter i kosten, som jeg hadde litt av da jeg var preggis. (Pluss, det må innrømmes, jeg synes ost og seterrømme er sabla godt.) Tross alt gir for eksempel en god dose seterrømme til middagen en ekstra dose med fett og kalorier. Men etter noen uker fikk Mini plutselig skikkelig vondt i magen et par kvelder på rad. Hun skrek slik at jeg begynte å grine også, for jeg så hun hadde det så vondt. Mange bebiser får vondt av at mamman spiser melkeprodukter, så jeg kuttet ut, med unntak av en slant i kaffin, for å teste om Minis mage ble bedre. Og foreløpig virker det! Deilig for henne, og digg for oss å ikke ha skrikekvelder og skrikenetter. Det virker også som hun reagerer på sjokolade. De tre-fire gangene jeg har spist mørk sjokolade har Mini vært smått krakilsk og ikke fått roen til å sove. Jeg liker å spise sjokolade i ny og ne, men jeg liker det ikke godt nok til å miste nattesøvnen (i den grad man har en hel nattesøvn med en nyfødt i hus). Jeg har spist et lettprodukt to ganger (en atkinsbar på farten da jeg var skrubbsulten (fysj) og en pepsi max) – det faller ikke i god jord hos sjefen. Kunstige søtningsstoffer er uansett ikke noe man bør gi til en liten en (eller seg selv).

Om babyen skriker mye og har vondt i magen kan det visstnok være lurt å eliminere gluten, melkeprodukter, nightshades (feks chili, tomater), nøtter, egg og sitrusfrukter. Sjekk en ting av gangen. Jeg eliminerer gladelig matvarer for å slippe skriking. Men – babykroppen vokser også, så det er ikke sikkert at kostendringer hos mor nødvendigvis gjør lykken.

Kroppen trenger mellom 500 og 700 kalorier per dag for å produsere mat til babyen. Mange går ned i vekt av amming, men det virker også som det er vanlig å stanse på en vekt litt over normalvekt og dermed ha litt ekstra å gå på helt til man slutter å amme. Lurt av naturen, i så fall, for om det plutselig skulle bli matmangel til mor, har kroppen fettreserver å lage melk av! Jeg er selv en kilo over matchvekt nå nesten seks uker etter Mini kom til verden, men kroppssammensetningen er en helt annen. (Min kompis mente den ekstra kiloen var på overkroppen, foråsiresånn.) Det frarådes også å slanke seg når man ammer grunnet at lagrede giftstoffer da kommer ut i melken.

Jeg tror at å ha et paleobasert kosthold bidrar til å lettere komme ned til normalvekt, eller nesten, mens man ammer – uten å tenke over kalorier etc. Man trenger ikke spise tonnevis av nøtter, selvsagt, eller fråtse i frukt. Selv gikk jeg ikke opp så masse under graviditeten og var tilbake en kilo over matchvekt etter ca to uker. Med et paleobasert kosthold mener jeg at man kan spise godt og nok til å holde melkeproduksjonen i gang og til å være mett og fornøyd – og samtidig gå sakte men sikkert ned i vekt. Eller – unngå å gå mer ned i vekt om man er blitt for tynn av ammingen. Et variert paleokosthold gir også babyen masse god næring.

Men – dette varierte kostholdet krever planlegging og tid på kjøkkenet, noe man ikke alltid har med en baby i hus. tips og triks, og forslag til enkle retter kommer babysnart!
Ønsker du å lese mer om amming og paleo kan disse linkene være nyttige: