Jeg har tenkt på å skrive om hvorfor jeg ikke liker utsagnet “strong is the new skinny” i over et år. Nylig postet Whole9 link på Facebook til en blogg som skrev om begrepet med liknende meninger som jeg har. Vel verdt en les, både selve innlegget og de mange kommentarene.

Så. Hvorfor misliker jeg strong is the new skinny? Er det ikke bra at kvinner nå skal være sterke i stedet for tynne?

Det handler om flere ting. For det første: et ideal er et ideal. Ingenting har endret seg. For det andre: Man skal ikke bare være sterk, men musklene skal vises, altså man skal ha lav fettprosent. For det tredje: det fokuseres kun på utseendet, ikke på helse.

Ideal er ideal

Det sier seg selv. Strong is the new skinny. Før skulle man se tynn ut. Nå skal man se sterk ut. De som mener at dette er frigjørende for kvinnen, lurer seg selv. Utsagnet er fremdeles objektifiserende. Vi skal kun leve opp til et nytt ideal. Der det før var fint å være spikertynn, er det nå ansett som fint å ha muskler. Ergo har ingenting endret seg, annet enn hvordan man ønsker å se ut og hvilket mål man har med mat og trening.

 Fettprosent

Det holder ikke med å være sterk, man skal se sterk ut. Det vil si: musklene skal være definerte, noe som innebærer en lav fettprosent. (Og de aller flese strong is the new skinny-bildene er jo av skinny damer!) For mange kvinner er ikke så lav fettprosent at musklene blir tydelige, naturlig. Å jobbe mot tydelige magemuskler for jenter blir dermed som å jobbe mot å være tynnest mulig: som å jobbe mot seg selv, mot kroppen sin, for å oppnå en kropp som idealet tilsier.

Jeg dævver daglig av magebilder på Instagram, gjerne med tekster over som: Never give up, Quitting is for losers, Lack of time? More like lack of discipline, One run closer to being sexy as f*** og The body achieves what the mind believes.

Det er litt som når VGs vektklubb et al sier at man kun blir tynnere ved et kaloriunderskudd. Det eneste som gjør deg slankere er å trene mer og spise mindre. Ergo er du feit fordi du er lat. De som ikke ønsker nok eller tror nok, får ikke digge nok magemuskler. Mange er dermed dømt til å mislykkes – og muligens ikke være venn med sin egen kropp.

Det betyr ikke at jeg ikke er tilhenger av å drømme stort eller ha hårete mål! For det er jeg absolutt!  Men – det behøver ikke være at drømmene ikke er store nok eller at du ikke har jobbet nok at du ikke oppnår målene dine. Det kan hende målet er naturstridig.

Utseendet, ikke helse

… hvilket bringer meg over i neste punkt, og det er at strong is the new skinny fokuserer på utseendet, ikke helse. Alle mageflashebildene og fleksebildene sier fint lite om du har god helse eller ikke. Personlig føler jeg en del på nettopp dette. Jeg er ikke spikertynn eller har superdefinerte muskler. Særskilt ikke nå, to måneder etter at Mini kom til verden, men heller ikke før. Jeg ser ganske vanlig ut. Burde ikke jeg, som spiser paleo, vært tynnere, mer definert? En av damene fra Balanced Bites sa på en podcast at hun ble spurt av deltakere på seminarer hun holdt om at hun ikke burde vært tynnere, hun som levde paleo? I alt fokuset på synlige muskler synes jeg at det viktigste aspektet ved kosthold og trening forsvinner: helsen. Derfor støtter jeg Whole9 i deres argumenter med å kaste badevekten: tallene på vekten definerer ikke hvem du er. Men vi lar oss definere av det. Jeg har tidligere stått opp og følt jeg har hatt en god dag, gått på vekten, sett “feil” tall og fått en dårlig dag. Håpløst. Å jobbe mentalt med å fokusere på at maten du spiser og treningen du gjør først og fremst skal gi deg god helse, er viktig. Å se bra ut er en finfin bonus, det bør ikke være hovedmålet.

Avslutningsvis er det viktig å påpeke at jeg digger sterke jenter. Jeg liker å være sterk selv, og å jobbe mot å bli sterkere. Det er flott å se jenter trene med frivekter, kult å se jenter som gjør pullups, eller jobber mot det. Å være kroppslig sterk er sabla praktisk i hverdagen. Og vektrening er gunstig for blodsukkerregulering og forebygging av benskjørhet – blant annet. Jeg skulle bare ønske at prestasjoner, helse og det mentale aspektet ved tøff trening var mer i fokus, i stedet for utseendet. For husk: vær et subjekt, ikke et objekt!