Jaja, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves er det ikke sånn? Det er to uker siden vi koste oss gløgg (jovvvial formulering) på Kong Hans Kælder, michelinrestauranten hvor mannen bak boken Tilbake til røttene, Thomas Rode Andersen, er kjøkkensjef. Han var ikke tilstede da vi var der (han overbeviste østerrikere at paleo er veien å gå) men vi fikk superservice (skulle bare mangle på en michelinrestaurant) og en supergod champagne på huset da vi kom (jeg hadde pumpet meg) (parantes slutt). Og ja, Mini var med. Som den paleobabyen hun er, var hun barføtt. Vi var litt spente på åssen det ville gå med en liten bebis på restaurant, samt hvordan de andre gjestene ville reagere. Heldigvis var Mini ganske så rolig og de andre gjestene, som spente fra musikerdude i hettegenser til et utenlandsk eldre par med privatsjåfør utenfor til forelskede kjærester, led ingen nød av å ha oss i nærheten.

Kong Hans Kælder skal være tilnærmet lik paleorestaurant. Vi fikk dog servert brød, men jeg sa jeg ikke skulle ha, og fikk i stedet servert steinalderbrød, aka nøttebrød. Vi fikk heller ikke spørsmål om sukkerfri dessert, så desserten vår var nok med sukker. Huffda.

Man kan enten bestille en hel meny eller en eller flere retter. Siden Mini var med turte ikke vi ta en syvretters, men bestilte forrett og hovedrett og håpet på dessert. Nok prat, her er bildekavalkade.

Først fikk vi dette servert. Gjetter du hva som er steiner og hva som er mat?

He. Re. Gud. Så godt smør. Kunne spist med spiseskje. No kiddin’.

Nøttebrød med forsiktige mengder smør.

Førforrett nr 2: røkt rogn. Kom inni en klokke som var full av røyk. Fancy. Og utrolig god rogn. Mer til meg, takk!

Sebraen til Mini var med og overvåket smørspisingen.

Jons forrett: helt fantastisk hummer.

Min forrett: foie gras. Begynte nesten å grine av lykke. Fikk liten tår i øyenkroken.

Min hovedrett: hvit fisk. Den sorte soppen var amazing. Jeg kom på at jeg ikke kan særlig om hvit fisk, så jeg burde ha bestilt lam i stedet, men siden jeg hadde spist lammestek til frokost følte jeg meg lammeferdig. Well, well. Det var godt, altså. Jeg er bare hakket gladere i kjøtt enn hvit fisk, tror jeg.

Mini syntes sebraen var mye mer spennende enn maten.

Jons hovedrett: okse. Og vinen han fikk til var naaajs. Ser du at det ser ut som et margbein på tallerkenen? Det var noe som var formet som margbein med marg inni, såvidt jeg husker.

Action på kjøkkenet. Han ene som jobbet der så rimelig trent ut. Sikkert crossfit.

Kaffen kom med litt steinaldersnop.

Og så sovnet Mini og vi delte en dessert. Den var mektig og nydelig.

Jeg merker at jeg er ingen matskribent, for da ville jeg notert underveis i måltidet og spurt servitørene litt mer om maten. Og skrevet litt mer kunnskapsrikt om mat, seff. Men – maten var helt fantastisk. Neste gang skal vi ha barnevakt til Mini og ta en hel meny og vinmeny. Det betyr at vi blir supermette og salongberusede. Perrrrfekt.

Konklusjon? Prioriter et besøk på Kong Hans neste gang du er i Køben. Det er lykke for ganen, og ikke den verste ulykken for lommeboken. Og kroppen din blir storfornøyd! (Om du dropper brød og ikke spiser for mye dessert, hehe).