I essayet The writer on holiday fra samlingen Mythologies skriver Roland Barthes om forfatteren på ferie. Han skildrer forfatteren som på ferie enten skriver på en bok eller tenker på hva han skal skrive. Jeg ser det godt for meg: han (eller hun) sitter godt plassert i fluktstolen sin, tyggende på en blyant og med skriveblokk i fanget. Eller mer moderne: med en liten mac air pro (eller hva de heter). Ergo ikke egentlig ferie, som man gjerne tenker på ferie: fri fra jobben. Slik følte jeg det den første delen av vår ferie, da vi var i Danmark. Jeg var på ferie, men hjernen min var ikke på ferie. Jeg blogget, mest av lyst men også litt av plikt (og jeg antar litt av redsel, en lite oppdatert blogg er som stillhet på radioen) og jeg leste paleorelatert litteratur.

Så merket jeg at det stresset meg. Det stresset meg å være aktiv på Instagram, å lese andres blogger, å tenke på hva jeg burde blogge om, i det hele tatt. Så da vi dro til Risør bestemte jeg meg for en uke fri fra blogg, og Instagram bare litterann hver dag. Ordentlig ferie, altså, ikke forfatterferie. Det var skikkelig ålreit. Jeg kom tilbake til Oslo med nye ideer og ny blogg-giv. I skrivende stund er vi tilbake i Risør for en liten ekstraferie. Været er ikke knall, så derfor blogger jeg litt.

Det med stress er nemlig viktig å ta tak i og prøve å ikke ha for mye av i tilværelsen. Litt stress skjerper oss, som når man skal spille håndballkamp, eller holde et foredrag, eller på date, eller jobbintervju eller løpe fra en fare. Dette kalles akutt stress. Stress over tid, såkalt kronisk stress, har en rekke negative helseeffekter. Kronisk stress kan komme av negative livsstilsendringer, for lite søvn, for mye trening og feil mat for kroppen din over lengre tid, for å nevne noen eksempler. Kronisk stress påvirker hormonene dine, og kan bli synlig særlig rundt midjen i form av fett grunnet økt korisolnivå i kroppen. Det kan også føre til at du sover dårligere og dermed blir enda mer stresset. Negativ spiral, det der.

Å få barn kan oppleves som stress. Fra å først være meg selv i mange år og så være Jon og meg har vi nå en liten Mini som går foran alt. Mini er heldigvis en rolig baby, men det at jeg ikke har sovet mer enn fire timer sammenhengende siden hun ble født (med unntak av et par lykkelige netter) er stress for kroppen. Jeg merker det på at jeg blir fortere irritert, at jeg ikke kan trene så ofte og hardt som før fordi jeg ikke får restituert nok, og at jeg blir fortere stresset med for eksempel bloggen. Jeg som elsker å blogge og føler en plikt i å spre og inspirere om paleolivsstilen får noen ganger hjerteangst av at jeg ikke har blogget eller ikke er i skrivehumør eller eller eller eller. Og så blir jeg stresset av at jeg er stresset, for å stresse er ikke bra, og så har man det gående. Noen som kjenner seg igjen?

Det jeg egentlig vil frem til er at jeg ikke tror det er bra å være en forfatter på ferie. Jeg tror det er bra å være på ferie når man er på ferie. Bare slappe av. Koble av. Min erfaring er at når jeg virkelig har koblet ut, kobler jeg enda bedre på senere.

PS: Det er en liten stund siden jeg leste Barthes, faktisk væffal fem år, så de av dere som har lest essayet får eventuelt arrestere meg.

PS2: Håper innlegget ikke var for rotete eller uten retning/innhold. Stress gjør at man blir dummere, så mulig at min IQ ikke er optimal.