Heihei!

Trolig har de aller fleste av dere vært innom, eller er faste lesere av, bloggen til Pål Jåbekk. Han har også gitt ut boken Helt naturlig mat og trening, som jeg så eplekjekt sa da jeg ventet på Mini at jeg skulle anmelde. Noen anmeldelse ble det ikke. La oss skylde på Mini. Jeg er veldig fornøyd med at Pål har sagt ja til å prate litt paleo med meg og dere her på paleoliv!
heltnaturlig

Helt naturlig mat og trening er en god intro i paleo. Har man lest seg opp på paleolitteratur i tillegg til bøkene til Gary Taubes er det en del av det samme (selvfølgelig) – men regner med at ikke alle mine blogglesere har gjort det. Da jeg leste boken husker jeg at jeg reagerte litt på Jåbekks veldige fokus på lavkarbo, men som dere ser av svaret under er han ikke kategorisk lavkarbo for en hver pris. Han inkluderer også melkeprodukter i sin versjon av paleo (såfremt man tåler det). Da mamma var på besøk hos meg da jeg var høygravid leste hun boken, og likte den så godt at hun likesågodt kjøpte sin egen – og kjøpte et eksemplar til broren min også. Velvel. Over til Pål Jåbekk.

Fortell oss litt om deg selv!

Litt om meg først. Jeg er 31 år og født og oppvokst i Grimstad (Aust-Agder). Drev med forskjellige idretter mens jeg var ung, mest friidrett, men også fotball, basketball og Tae Kwon Do. Etter skolegangen dro jeg på folkehøgskole på en kampkunstlinje med mye trening. Dette var en alternativ skole med vegetarmat (veldig mye brødmat) som basis og i denne perioden hadde jeg mye problemer med magen. I ettertid ser jeg at jeg kunne fått en mye større fremgang fysisk, for jeg trente mye, om jeg hadde spist en annen mat. Det var også på denne skolen jeg møtte hun jeg nå er gift med.

Etter litt siviltjeneste begynte jeg å studere idrett og kroppsøving på Høgskolen i Vestfold. Det var mens jeg studerte her at ble kjent med lavkarbo. Jeg hadde aldri hatt noe spesielt forhold til mat eller ernæring før dette. Men møtet med at det var så mye jeg ikke visste gjorde meg utrolig nysgjerrig og den nysgjerrigheten har jeg med meg ennå. Etter to år i Vestfold dro jeg til Norges Idrettshøgskole hvor jeg tok en mastergrad i idrettsvitenskap med fordypning i fysisk aktivitet og helse. Fokuset på kosthold var med meg gjennom alle studiene, selv om det var så godt som fraværende i studiene.

Jeg har jo faktisk ingen utdannelse innen ernæring og er fullstendig selvlært. Likevel har fysiologien, metodelæren og ikke minst skepsisen fra studiene vært veldig viktig å ha med. Den evigvarige nysgjerrigheten min på lavkarbo gjorde at jeg til slutt utformet hele masteroppgaven som en kontrollert studie som handlet om vektreduksjon, lavkarbo og styrketrening.

Etter studiene har jeg rotet litt rundt og ikke gjort så mye fornuftig, selv om jeg aldri har sluttet å lese så mye vitenskap som mulig. Skrev til slutt en bok om noe av det jeg var kommet frem til. Akkurat nå jobber jeg på Høgskolen i Oslo og skal lære barnehagelærerstudenter å leke fysisk.

Jeg er nok på mange måter ganske nerdete og synes fagområder som antropologi, historie, metode, statistikk, vitenskapsfilosofi i tillegg til alt som har med biologi å gjøre, er veldig spennende. Jeg er også oppriktig redd for spesialisering og forsøker å ha en viss forståelse av så mange felt som mulig.

IMG_8794 copy

Kunne du utdypet litt om hvorfor du synes visse typer melkeprodukter er ok i et paleokosthold?

Jeg gjør alt jeg kan for å unngå å tro eller anta noe. Det betyr også at jeg ikke kan godta paradigmer som sier at alt som er paleo er bra eller at alt som er lavkarbo er bra. Hver enkelt matvare må til syvende og sist vurderes for seg i forhold til ulike mennesker og ulike kosthold. Når det gjelder melk, betyr det for eksempel at man må være åpen for at melk kan være både negativt og positivt for samme person, avhengig av en rekke andre faktorer. Det er vanskelig å være kategorisk om man skal være vitenskapelig.

Dette med melk og paleo synes jeg faktisk er litt vanskelig og jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke at satt meg mer inn i det ennå. Det er i hovedsak to argumenter jeg møter mot melkeprodukter: laktose og betakasein. Når det gjelder laktose så har det faktisk skjedd en hvis genetisk tilpasning i løpet av noen tusen år som har vært stor nok til at mange av oss (av nordisk avstamming) nå produserer nok laktase til at vi tåler en viss mengde melkeprodukter. For noen få menneskegrupper er melk også en del av deres naturlige kosthold og har vært det i mange generasjoner (f.eks. Masaier). Dette er ikke bare en spørsmål om hvilke enzymer vi produserer, for det å innta melkesyrebakterier fra f.eks. yoghurt gjør oss flinkere til å bryte ned melkesukkeret.

Proteinet betakasein (typen A1) er det flere som er redde for, men jeg har ikke funnet noe jeg kan ta som god nok dokumentasjon på at det er noe som er verdt å unngå  for friske mennesker.

Hvis vi ser bort i fra disse to (og eventuelt andre) potensielt skadelige stoffene så har melkeprodukter en utrolig høy næringsverdi. Dette gjelder først og fremst produktene med lite karbohydrater og mye fett og det er disse produktene jeg mener folk kan spise om de vil. Alt det andre, som f.eks. lettprodukter, bør man nok holde seg unna. Når det er sagt, så er det likevel ingen grunn til at man bør innta melkeprodukter og man kan fint ha et fullverdig kosthold uten. Argumenter som at vi trenger melkeprodukter for å få i oss nok kalsium stemmer bare ikke. Hvis noen er usikre på hvor godt de tåler melkeprodukter synes jeg de skal prøve en periode uten og se om de merker forskjell.

Jeg spiser selv mye melkeprodukter som ost, yoghurt, smør, rømme og fløte, men jeg drikker aldri melk. Melk er ganske søtt og ikke noe særlig å drive å drikke for noen. Strengt tatt burde alle melkeproduktene jeg spiser kommet fra økologisk melk, men det gjør de dessverre ikke ennå.

Du fronter en slags lavkarbo-paleo (jeg vet ikke om du er enig i det?). Kan du utdype dette litt? 

Min inngang til paleo var som sagt via lavkarbo. Jeg har satt meg godt inn i helsefordelene ved et lavkarbokosthold og vet at lavkarbo kan være et utrolig nyttig verktøy. Men jeg mener ikke at alle bør spise lite karbohydrater. Det bør være et valg basert på hva man ønsker å oppnå. Den generelle regelen er at om man ønsker å gå ned i vekt eller har helseplager knyttet til høyt inntak av karbohydrater, som for eksempel mageproblemer, så bør inntaket ned. For alle andre kan det fint være ganske høyt. Over 50% av energiinntaket begynner det å bli vel høyt og er ikke noe for allmennheten.

Idrettsutøvere som ønsker maksimal fettforbrenning bør ofte ha inntaket av karbohydrater lavt når de ikke konkurrerer. Et paleokosthold inneholder ofte mindre karbohydrater enn det tradisjonelt anbefalte og dette bidrar til helsefordelene ved kostholdet.

Og i den forbindelse: hva slags tips gir du til noen som har gått ned i vekt med karbohydratrestriksjon og når et platå?

Jeg liker ikke å gi generelle råd. Man må  finne årsaken til platået hos den enkelte. Men det er tilfeller der det å innta mer karbohydrater er en løsning. Dette handler blant annet om det hormonelle miljøet i kroppen. Tålmodighet er også ofte undervurdert. Kroppen trenger noen ganger ganske god tid til å tilpasse seg noe nytt.

Kunne du sagt noen ord om hva du tror er en ny bevissthet rundt kosthold og trening?

Det har blitt et stadig økende fokus på bærekraftighet. Det gjelder flere områder, alt ifra mote og industri til miljø. Det virker som om det er en økende lengsel etter tilhørighet til naturen og et ønske om å se på menneskene som et dyr blant mange som skal sameksistere på jorda. Innen mat og helse øker fokuset på at mat skal være lite bearbeidet, sunt og lite miljøskadelig. Innen vitenskapen ser det ut til at man har fått et økende fokus på viktigheten av et evolusjonært perspektiv. Sammen bidrar dette til å skape en ny bevissthet omkring mat, kropp og helse og kunnskapen om dette. Skal jeg gjette vil jeg tro at dette er perspektiver som er kommet for å bli. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for at det blir en varig endring.

Innimellom alt dette har vi som forbrukere blitt stadig mer skeptiske og lite villige til å følge råd blindt. Det bidrar også til at stadig flere velger å se bort ifra råd fra fagpersoner som man tidligere hadde mye større tillit til, og dermed gjør man sine egne valg og finner sin egen vei til god helse.

IMG_8922 copy