Jeg har fått flere spørsmål om hva Mini skulle få av fast føde når hun ble gammel nok til å spise litt i tillegg til å få morsmelk. Jeg kommer nok til å skrive flere innlegg om babymat og etter hvert barnemat, siden det både er interessant og viktig. Dessuten er det sikkert slik at jeg nå har mange planer, men så slår realiteten meg i ansiktet før eller siden. Mini skulle for eksempel ikke ha smukk, men så fikk vi en bebis som suttet som besatt på lillefingeren vår, så smukk gjorde at hun ikke okkuperte et helt menneske når hun suttet. Jeg antar at alle foreldre har planer og ønsker, men at det ikke alltid lar seg fullføre.

Som dere sikkert har forstått: Mini får ikke grøt. Hun får ikke velling. Hun får ikke barnemat på glass. Hun får ikke mat fra Ellas kitchen. Hun får heller ikke særlig mos. Mini får naturlig mat. Hun er blitt seks og en halv måned. Det er sant som det sies; tiden flyr. Samtidig virker det uendelig lenge siden jeg var gravid. Å være mamma er skikkelig, skikkelig, skikkelig fint.

Jeg ønsket ikke å gi Mini mat før hun viste interesse for annen mat enn pupp, noe jeg har holdt sånn høvelig. Det er i grunn først de siste ukene at hun har virket interessert i mat og dermed sittet i stokkestolen sammen med oss under måltider. Jeg har tenkt at om hun ikke viser interesse for annet enn pupp, har hun ikke behov for annet enn pupp. Og siden jeg har hatt, og har, nok melk, har det funket fint.

Men jeg sier høvelig, for hun i litt over en måned har fått lettkokt økologisk eggeplomme som vi tilsetter litt vitamin D, når vi husker. Det går nå ned på høykant og den siste tiden, bortsett fra i Hellas, har hun fått ett egg om dagen. Når hun ser eggegul i glasset og jeg slår litt på glasset med skjeen begynner hun å sparke frenetisk med bena og si mmm-mm-mm! Eggeplommen inneholder sunt fett og verdifullt kolesterol, som er viktig for utvikling av hjernen og nervebanene. Eggehviten kan bebiser raskt reagere på, så det bør man vente med å gi til barnet er over ett år gammelt.

IMG_3506

Vi velger å ikke gi grøt fordi det for oss virker unaturlig å gi jernberiket pulver som man blander med vann som første mat. Gjør ikke du også? Smaksprøvene som Nestle eplekjekt sendte hjem til meg blir ikke brukt! (Åssen vet de adressen min og at Mini er et halvt år? Grrr.) Vi ønsker heller å gi Mini naturlig mat, mat som vi spiser. Hun blir dermed introdusert for animalsk protein, grønnsaker og sunt fett. Som et tillegg har mat på glass og i små poser en høy kilopris og bidrar til søppel.

Vi gir ikke mos fordi vi ønsker å gi henne maten slik den er naturlig, som vi mener er en større matopplevelse. Tenk hvor spennende en brokkolibit kan kjennes ut! Tekstur både i hender og munn, farge, smak, lukt. Det mister man med mos. Vi legger biter foran henne som hun prøver å spise selv, samtidig som vi mater henne med biter. Ergo litt baby led weaning/babystyrt spising og litt mating. BLW-puristene mener at man kun skal la barnet spise selv, men vi velger altså å gi henne biter også. Når hun ikke er keen på mat viser hun jo det tydelig. Hun har to pittesmå tenner og gomler i vei på det vi gir henne mens hun lager koselyder. Jeg begynner nesten å grine, så søt er hun! Om biten er for stor eller om hun ikke liker maten, spytter hun bare ut. De dagene hun ikke har hatt lyst på mat, har jeg bare ammet henne. Matbiter foran henne gjør dessuten at hun ikke kjeder seg ved bordet. En bit med søtpotet som klemmes i hånden hennes og derettes føres opp til munnen kan nemlig ta maaange minutter og stor konsentrasjon. Slik får Jon og jeg nytt måltidet også!

Jon og jeg inmari glade i mat. Vi lager mye mat, vi koser oss med å lage mat, vi koser oss med å spise mat. Jeg håper vi klarer å få til at Mini liker masse ulik mat og blir nysgjerrig på ny mat. Siden hun startet med litt fast føde har hun spist eller smakt litt lam, elg, avocado, lammelever, økologisk laks og ørret, gulerot, søtpotet, pastinakk, stangekylling, blomkål, brokkolig, banan, agurk, aubergine og løk. Og selvfølgelig hjemmelaget kraft fra både kylling og lam. Også har hun suttet på et villeple mens hun hang i bæresjal. Hun er dessuten blitt sjarmerende flink til å føre maten selv til munnen. I går spiste hun  elgkjøttdeig som vi la foran henne i små klumper. På bildet er hun opptatt av en bananbit. Og er ca verdens søteste paleobaby. IMG_3881