Fredagen før høstkonferansen var Jon og jeg hos et vennepar vi har møtt gjennom sosiale medier. Jepp, det hørtes ganske suspekt ut, men saken er at mange med meg føler at man kjenner personer som man følger på blogger og instagram. Man vet deres gjøren og laden og har som regel noe til felles med disse personene, om ikke ville man vel ikke fulgt dem (dog, med unntak av et par kjendisbloggere jeg følger kun for litt sånn måpe-effekt). Kim (@nourished_innate)og hans kjæreste Theres (@brennesle) er tradisjonskostfølgere. Det vil si, enkelt forklart, at de følger weston a price foundation mer enn for eksempel robb wolf, som vi paleofolks gjør. Wapf innebærer ubehandlete melkeprodukter og fermentering av drikke og korn. Jepp, som du skjønner glir dette over i hverandre. Blant paleocrowden er det ganske så vanlig å lage kombucha, for eksempel, og eksperimentere med melkeprodukter. Jeg for min del er åpen for melkeprodukter om jeg tåler det. Alle må selv eksperimentere med hva man tåler og ikke tåler. Livskvalitet er jo også en viktig faktor. For min del innebærer det at jeg ikke er hundre prosent sukkerfri – litt sjokolade er for meg innafor. Og som kjent er jeg jo glad i rødvin.

Men – det var jo fredagen jeg snakket om. Vi var nemlig hos Kim og Therese for å partere et lam. Eyvind som driver barefootshoes.no var der også, sammen med hans to barske brødre. Jeg har aldri partert et lam før. Sant å si er jeg ikke helt stødig på lammeanatomi heller, så det var en lærerik kveld. Vi avsluttet kvelden med utrolig god mat lagd av K&T. Forret var økologisk ost, gravet hjerte og hjort, alt spist med store mengder smør fra diverse små fjellbruk i Norge. Hovedrett var lammerull (vår lammerull ligger vakumpakket og godgjør seg i kjøleskapet i en ukes tid til) med grønnsaker med talg og smør. Dessert var upasteurisert fløte med multe. Needless to say kanskje, min mage var heeeelt gæærn den første dagen av høstkonferansen.

Liker det å handle rett fra bonden. Det er økonomisk gunstig for oss og forhåpentligvis for bonden også. Man får et fjes på bonden. Man er sikker på at det man kjøper er godt norsk og ikke bare er merket godt norsk (eller nyt Norge). Man støtter lokalt og økologisk. Og man er nærmere naturen på et vis.

Jon knipset bilder, jeg var i lykkeland (lykkelam).

Her lå lamma på rad og rekke på stuebordet. Klar til dyst!

DSC_8291

Jeg skjærer konsentrert. Koste meg gløgg.

DSC_8329

Eyvind er like konsentrert. Jeg koser meg gløgg i bakgrunnen.

DSC_8339

Jon bruker rå muskelkraft på å få ut indrefileten.

DSC_8323

Lammerull in da makin’. Gleder meg til den skal spises!

DSC_8357

Jeg salter lammelår og det som skal bli pinnekjøtt. Det henger nå på stabburet til K&T. Pinnekjøtt får vi til jul, lammelår til påske.

DSC_8377

Mer av slikt! Jon og jeg kommer garantert til å kjøpe flere hele dyr etter hvert.