Da jeg var gravid leste jeg noen bøker om babyting, som seg hør og bør. Jeg leste om babymat, om hvordan forholde seg til en urolig baby, om babyens hjerne, og også en bok som heter The diaper free baby.

Diaper free baby handler om å ha babyen på potte og for de voksne lære babyens signaler til å gå på potte. Det er ikke det samme som pottetrening. Små bebiser kan jo ikke holde seg slik vi voksne kan, så i begynnelsen bruker man såkalte Pottytunities. Det er pottemuligheter som for eksempel etter soving, etter bæresele, under eller etter et måltid. Man setter bebisen på en potte og lage en cue-lyd. De fleste lager vel en slags tssss-tsss-tssss. Etter hvert assosierer bebisen denne lyden med tiss, og kan tisse mer på kommando. Bebiser lager også signal at de må bajse. De fleste foreldre sier jo: åå nå må han bæsje! Og da synes Jon og jeg at vi like gjerne kan ta Mini på do i stedet for å bæsje på seg. Med bleier lærer man på et vis opp bebiser til å bæsje på seg i bleia si. Men ingen liker vel å ha bæsj gnidd rundt? Jeg tror ikke bebiser liker det heller.

 
Jeg syntes pottebaby virket ganske spennende, så da Mini var to måneder kjøpte jeg en liten potte. Man kan begynne med potte når bebisen er nyfødt, eller senere. Da Mini var to måneder var jeg ovenpå nok til å teste, derfor startet vi da. Den første gangen jeg tok Mini på potta lagde jeg tsss-tsss-tsss-lyd, og hun lagde en artig grimase og tisset! Hurra! En dag senere virket det som hun skulle bæsje. Vi tok henne på potten, og ganske så riktig: trykketryne og bæsj i potta! Og Minis største smil til da, nesten!

 
Å ha baby på potte kalles for elimination communication, forkortet til EC. Man kan gjøre EC fulltid, dvs etterstrebe å få all tiss og all bæsj i potte, og noen velger å ikke ha bleie i det hele tatt. Eller man kan gjøre deltids EC, slik vi gjør. Mini tisser både i bleie og på potte. Jeg ser når hun tisser i bleia grunnet tissegrimasen sin, men hun gjør ikke noe tegn før hun tisser. Det gjør hun derimot når hun skal bæsje. Noen ganger tydelig, med at hun kan bli stille, eller litt frustrert, eller rett og slett sitter og trykker litt. Andre ganger bare merker jeg det, uten at jeg vet hvorfor. Da løper vi på do, tar av bleia, setter henne på potten og sier tss-tsss-tss, og Mini lager trykketryne og bæsjer.

 
Vi er blitt så gode på EC nå at siden Hellas, som er to måneder siden, har Mini kun bæsjet i potte med unntak av to ganger. Og så har hun bæsjet i doen til svigers. Det virker som om Mini foretrekker å unngå bleiebæsjing nå.

 
For Jon og min del skaper det jo litt merarbeid. Midt i et måltid kan Mini gjøre signal, og da må vi gå fra bordet til doen og la Mini bli ferdig med sitt. Eller om morningen, når vi er supertrøtte, og Mini begynner å lufte litt vel mye ved siden av oss. Da må vi stå opp og gå på do. Men mest er det faktisk inmari koselig. Jeg liker å kunne tolke Minis signaler og jeg synes det er fint at Mini sier i fra til meg at hun ønsker å gå på potte. Det er utrolig morsomt å se trykketrynet hennes. Ofte ser hun på meg og jeg må prøve å ikke le av henne. Hun er så søt.

 
Vi håper jo også på at det skal bli lettere å venne henne av med bleier. Og så er det en fin måte nå å følge med på bæsjen hennes. Etter at hun begynte med fast føde er bæsjen nesten luktfri. De gangene hun har hatt litt bæsj i bleia og levert resten på potta, kan vi nesten bruke bleia om igjen, fordi bæsjen er så fast og fin. Vi trenger kun tørke henne såvidt, ikke noe kliss! Noen dager er den litt tørr, da passer vi på at hun drikker litt mer vann i løpet av dagen (og morsmelk, da). En siste fin ting, er at vi ikke bruker så allverdens mye bleier. Det er jo forurensende nok som det er med disse bleiene (men sabla praktisk, herremin), så det synes jeg kjennes miljøgodt. Ofte kan hun ha en bleie på seg i mange, mange timer, for den er tørr når hun skal tisse og tørr neste gang hun skal tisse også. Genialt! Jeg synes også det er ok å se hvor mye hun tisser og bæsjer i løpet av en dag. Noen ganger har jeg blitt greit overrasket over mengden mat og melk hun får i seg!

 
EC passer oss bra fordi jeg har, inntil jeg begynte å jobbe igjen, levd litt etter Minis rytme. De dagene jeg har hatt masse å gjøre utomhus har jeg hatt litt dårlig samvittighet når jeg ser hun bæsjer på seg. Jeg har foretrukket et rolig babyliv. Det er bare hjemme og hos mamma og svigers og pappa og ehh på flyplassen i Køln at Mini har tisset eller bæsjet. Når vi er ute på tur er det bleia som gjelder, men de siste månedene har hun bæsjet enten før eller etter turen. Jeg lar henne ofte sitte litt ekstra lenge, så pleier det å gå.

 
Jeg har litt lyst etter hvert til å la henne være bleieløs. I sommer hadde vi henne masse uten bleie og det gikk for det meste bra. Jeg synes dog det har vært praktisk med delvis EC. Tross alt er det greit kaldt for bebisen å tisse på seg størstedelen av året i Norge. Jeg synes EC er mye mer naturlig enn bleie og om vi får en liten baby til skal jeg starte med det som nyfødt.
En siste ting: Mini smiler alltid på potta! Jeg tror bebiser er som oss voksne: de liker å være rene.