Er det litt stillere på bloggen enn vanlig? Jeg tror det. Jeg er jo tilbake i full jobb og Jon og Mini koser seg gløgg hjemme. Jobb, Mini, Jon, litt trening, drifting av hverdagslivet og førjulsforbredelser tar tid.  Jeg får litt for lite søvn om dagen (men når jeg tenker etter har jeg hatt for lite søvn siden før Mini ble født, så det er vel den nye normalen nå) og har for lite tid til blogg. Me not like, men sånn er det, nå.

Julen er nesten over oss og med det alle disse gode journalistiske sakene om hvordan unngå julekiloene. Gruer meg allerede til slutten av desember/begynnelsen av januar, hvor vi får tips om å slanke av oss disse kiloene og alle kiloene som snek seg på i 2013. Jeg har ikke tenkt til å gi noen som helst råd om hvordan leve paleo i julehøytiden, men skal heller skrive litt om hvordan jeg gjør det.

Ettersom årene med et paleoliv har gått, har jeg funnet ut mer av hva jeg reagerer på, hva jeg kan spise litt av, hva jeg bør holde meg unna og hva jeg synes er ok å spise litt av selvom kroppen min ikke digger det. Jeg har også blitt striktere og striktere, samtidig som jeg har fått mindre og mindre dårlig samvittighet, eller følt meg «dårlig paleo» om jeg går utenfor protokollen, eller hva man skal kalle det.

Basekostholdet mitt er paleo. Alle måltidene jeg spiser er paleo. Frokost, lunsj og middag. Men jeg kan i perioder ha for eksempel rømme til middagen, eller melk i kaffin, eller litt sjokolade, eller litt ost. Det er tillegg, ikke hovednæringen. Julen innebærer å ha og være på besøk. Jeg kommer til å ha så mange måltider som mulig strikt paleo. Vi skal til mamma i Tyskland, og der blir det jo lett match å spise som jeg ønsker siden hun spiser likt som meg og Tyskland bugner av økologiske godsaker. Men i visse tilfeller kommer jeg til å spise ikke-paleo – tror jeg. Jeg planlegger det ikke, men tar det som det kommer. Jeg har altså ingen innlagte cheat days i julen. (Liker ikke cheat days uansett, men det kan jeg jo skrive om en annen gang kanskje).

På lørdag var vi hos mormor, som ikke vet om min blogg eller kosthold. Hun er ikke fan av Lindeberg, for å si det sånn. Hun serverte oss brød og pålegg. Da spiste jeg en halv brødskive. Jeg får ikke vondt i magen av så lite brød, og jeg vil ikke såre mormor. I dag har vi vært hos pappa og hans kone på julemiddag siden vi feirer med mamma i år. Kona til pappa lagde en digg dessert bestående av banan, eple og appelsin med masse krem på og litt sjokolade til. Da spiste jeg den.

Men jeg spiser ikke pepperkakene som står fremme på jobben, eller sjokoladen som noen kolleger hadde satt frem i dag. (Det var en bolle med spragleknas. Jeg elsker spragleknas. Tror det er fordi de har farger. Tenker at det er en glad sjokolade og at jeg blir glad av å spise glad sjokolade). Pepperkaker, og andre kaker, unngår jeg totalt fordi jeg ikke tåler korn særlig mer. Jeg får uren hud, hoven mage, vann i kroppen. Det er ikke verdt det, for så glad er jeg ikke i kaker.

Mat med melk i, derimot, er det ikke alltid jeg reagerer på, og jeg reagerer ikke så kraftig så jeg synes en klædd med is, sjokolade, krem, en sjelden cappucino (men den må være god) er helt greit å spise innimellom. Samme med sukker. Men jeg spiser ikke godteri. Det er ikke verdt å gå utenfor, for smågodt feks er jo bare mmmm driiiit.

Hvor vil jeg hen? Jo. Jeg går julen i møte svært avslappet. Jeg kommer til å takke nei til alle kaker som blir tilbydt, og om noen spør hvorfor sier jeg som regel at kroppen min har det bedre uten. Jeg kommer sikkert til å spise litt sjokkis og ha litt melkeprodukter i kosten. Og jeg vet resultatet av det: ikke så fin hud som jeg kan ha, luft i magen og muligens hoven eller oppblåst i kroppen. Jeg får også søtsug noen dager etterpå, hvilket kan være skikkelig irriterende (og faktisk fysisk vondt), men det går over. Jeg kommer ikke til å ha dårlig samvittighet for matvalg. Spist er spist. Om du angrer – velg annerledes neste gang. Lag plan på hvordan du kan velge bedre.

Hva som også funker for meg er å spise en god frokost med svært lite karbohydrater (om noe) og mye fett. Det virker som at det man gir kroppen sin om morgenen, etterspør den resten av dagen. Julemiddagene tar jeg uten potet til. Jeg spiser meg altså mett på proteiner, fett og grønnsaker. Det funker også å trene jevnlig, i alle fall røre på seg. Jeg har mye mer lyst på riktig mat for meg om jeg trener, enn om jeg vegeterer på sofaen. Jeg kommer altså til å ha med kjøpe nytt treningstøy i Tyskland.

Til slutt er det dette med forventninger av andre eller andres kommentarer til matvalg. Jeg har spist slik så lenge at ingen stiller spørsmål mer. Det ER meg å spise slik. Og ingen jeg kjenner reagerer, i alle fall ikke direkte til meg. (Kan jo hende de vet at jeg er sterkere enn dem, så de tør ikke si noe i frykt for å bli utfordret i pushup-konkurranse). I spesielle tilfeller, så som hos mormor, kan jeg spise noe jeg ikke ville gjort, men om jeg hadde hatt virkelig problemer med korn hadde jeg takket pent nei. Det er bare jeg som bestemmer hva jeg skal spise eller ikke. Ingen andre har noe med hva jeg velger å unngå i det daglige, og på besøk hos andre. Man må faktisk ikke spise småkakene som blir satt frem, eller dessert, eller konfekten til kaffin. Men man kan, om man tåler det (i mindre eller større mengder). Og da er det viktig å tenke at det julen varer kun noen dager, eller at dette bare var et måltid, og ikke ha dårlig samvittighet. Og ikke tenke på julekiloene ett sekund! Om paleo er normen og du går utenom litt her og litt der, men rører på deg litt, går du verken opp eller ned. Og om du går opp i vekt er det ingen krise. Ikke overdriv ilandsproblematikk.

Håper forøvrig innlegget ikke var for jabbete?! Jeg misliker jabbing.