Det aller meste av det som skrives om trening handler om utseende. Slik kommer du i form til sommeren, eller slik får du mindre/større X. Hvis man leser litt mer seriøse kilder enn tabloidene finner man også saker om å løpe raskere, løfte mer, osv. I tillegg er det  artikler om hvordan man får frem sixpacken. Men hva med helse? De fleste antar at hvis man følger et “kom i form til sommeren”-program så er det også bra for helsen. Men er det det? Hva betyr det egentlig å trene for helse? Har sixpack noe med helse å gjøre?

Dette er starten på en liten serie med poster om nettopp det å trene for helse. Jeg mener det er et tema det skrives veldig lite om, og jeg har en mistanke om hvorfor: Det er totalt usexy. Å være frisk, skadefri og se høvelig trent ut i dag og de neste 40 årene er ikke et sexy mål. Sixpack eller 200kg i markløft innen tre måneder er tøffe mål. Å leve et aktivt liv hvor man har mulighet til å gjøre hva man vil er ikke kult nok. Fremgangsmåten for å oppnå helse er heller ikke særlig flashy.

Det betyr ikke at å trene for helse er kjedelig. Jeg vil heller si tvert i mot. Det er befriende og gir masse fleksibilitet. Det er en annerledes måte å tenke på trening som jeg tror for mange vil bety mindre stress og mer treningsglede.

Hva vil det si å trene for helse? Hva trener man for da? Er det snakk om bare gåturer og yoga? Nei. Gåturer og yoga kan være en del av et treningsprogram fokusert på langsiktig helse, men det bør ikke utgjøre hele programmet. Man kan si mye om hva det vil si å trene for helse, men jeg foretrekker å holde det ganske enkelt og praktisk. Man ønsker å mest mulig forebygge sykdommer og skader, og holde kroppen frisk nok til å være aktiv og selvstendig hele livet. Treningen støtter opp om resten av livet og det man ønsker å gjøre av aktiviteter. Treningen er positiv og gir noe i stedet for å være slitsom og nedbrytende.

Jeg har laget en liste med seks punkter som jeg mener er viktige for helsefremmende trening. Rekkefølge på punktene er ikke så viktig, og disse punktene er på ingen måte alt det er å si om trening for helse, men det er et startpunkt. Fra dette startpunktet blir det etter hvert flere poster om detaljer rundt dette og hvordan treningen kan se ut i praksis.

1. training vs working out

Målet for mange når de er på et treningssenter eller ute på løpetur er å bli mest mulig sliten. Jo hardere man peser og jo mer kake man er etter økten jo mer føler man at man har trent. Men målet bør ikke være å bli sliten og støl. Målet burde være å bli bedre; å oppnå målbare resultater. Javisst kan det hende at man bli sliten og støl på vei mot målene, men stølheten må ikke være selve målet. Man kan oppnå gode resultater selv om man går fra treningssenteret og føler seg mer opplagt enn da man kom dit.

Mange glemmer å tenke på kvalitet over kvantitet når de trener. Louie Simmons, legendarisk styrkeløftingscoach fra Westside Barbell sier: “Train optimally, not maximally.” Han mener ikke at man ikke skal løfte tungt. Noen av verdens sterkeste menn og kvinner trener på Westside Barbell (tenk 400kg i knebøy), og de ble ikke så sterke uten å legge på en del ekstra vektskiver på stanga jevnlig. Det Louie mener at man ikke skal knuse seg hver gang man trener. Det er bedre å gå fra treningen og vite at man kunne tatt noen kilo til. Da er sjansen større for at du har mer overskudd neste gang du trener og tar de kiloene da og noen til. Ingen hevder at Westside Barbell er fokusert på trening for helse, men det er likevel verdt å ta med seg litt lærdom fra en mann som har studert styrketrening i over 30 år og som er anerkjent som en av de fremste ekspertene i sitt felt.

Den samme relegelen om optimalt og ikke maksimalt gjelder naturligvis for kondisjonstrening også. De fleste som trener strukturert med kondisjon har vel skjønt det. De varierer mellom langkjøring, tempoøkter, intervaller osv. Denne typen struktur gir ikke bare bedre fremgang, den reduserer også skadeforekomst og utbrenthet, særlig for oss vanlige mosjonister som ikke er toppidrettsutøvere som kan fokusere kun på trening.

Treningsøkter på 30-60 minutter er som regel nok (eller kortere enn 30 minutter også!).  Lange økter øker kortisolnivået (stresshormon) i kroppen og tipper da raskt over i å være nedbrytende for kroppen i stedet for oppbyggende.

Generelt er rådet for mange som trener hardt å følge med på resultatene og å lytte til kroppen. Skriv en treningsdagbok og bruk noen minutter i blant på å kikke tilbake. Hvis du står på stedet hvil eller går bakover på tross av mye hard trening er det sannsynlig at du for din kropp og livssutuasjon trener for mye. Da kan du enten justere treningen eller justere restitusjonen hvis det er mulig. Dette tar oss over i neste punkt som kommer neste uke.