… vi har bare en klode. Neeeida. Det er torsdag igjen, selv om det i skrivende stund kun er 31 minutter igjen før vi er over i fredagen. Dagen har flydd: hjemmekontor, trene, ut og handle en jumpsuit (dere vet, verdens beste og mest snasne plagg), middag til mini og så en mini som ikke ville sove men ha mer mat, og så lage leverpostei, rydde, etc etc. Skal ikke kjede dere med detaljer, som det heter.

Dagens bloggpost fra Jon handler om å bruke hodet. Litt sunn fornuft. Det burde jeg ha gjort for to år siden, da jeg skulle vise at jeg kunne klare tunge vekter og var skadet hele vinteren inkludert skisesong, fordi jeg ikke skalerte front squats i en wod. Dust. Det var så ikke verdt det å gjøre den økten! Over til Jon:

Det er smart å være smart.

Jeg liker å sitere Dan John. To av hans beste tips for å leve lenge og å holde seg i form er å bruke hjelm når det er fornuftig og alltid bruke sikkerhetsbelte. Det høres litt komisk ut, men det handler om å bruke huet. Det er ikke sånn at man aldri skal gjøre noe som har et snev av skaderisiko, men det er lov å tenke seg om. Kjenn dine begrensninger. Første dagen du står på snowboard trenger du kanskje ikke sette utfor den bratte offpiste bakken med alle trærne. Du mister raskt all fremgang hvis du må humpe rundt på krykker i flere måneder. Kanskje kommer du aldri tilbake til der du var.

Hva har dette med trening å gjøre? Folk skader seg på trening hele tiden. Det sies at 70 % av alle løpere er skadet hvert år. Hvis målet først og fremst er helse sier det seg selv at å unngå skader er like viktig som fremgang. Ingenting setter en mer effektiv stopper for fremgangen enn en skade. Det er dessuten kjedelig å slite med ryggen resten av livet fordi du trente på deg prolaps. En ting er hvis trening er jobben din og målet er OL. Da er kanskje ryggproblemene verdt det. Men er de verdt det hvis målet bare var å løfte mer enn noen andre på treningssenteret?

Det er ikke farlig å løfte tungt, og du behøver ikke og skal ikke unngå alle belastninger. Sørg for å bruke riktig teknikk når du løfter. Hvis du er usikker få hjelp av noen som vet hva de driver med. Det er garantert vel anvendte penger.

I sin siste bloggpost skrev Steve Maxwell (61år gammel trenings- og kettlebellguru med 40 års erfaring som har sertifisert både Jon og meg, sara anm) om forskjellen på trening for helse, sport og “performance of feats and stunts”. Hvis målet med treningen din er å ta mest mulig i markløft trener du for en “feat”, altså en bragd (direkte oversatt). Du kan trene markløft for helsen sin skyld eller for å bli en sterkere syklist, men å dra en maks repetisjon er faktisk helt unødvendig for  å nå slike mål. Du kan løfte tungt, men å presse deg helt til grensen øker naturligvis risikoen for at noe skal gå galt. Hvis helse utelukkende er målet og ikke å bevise noe (for seg selv eller andre) trenger man antageligvis aldri dra en ekte maks i markløft. Hvis treningen din er drevet av ego eller hvor mange “likes” på Facebook eller Instagram treningsvideoene dine får er sjansen liten for at det du driver med er helsebringende.

Velg treningsprogram og øvelser ut i fra dine egne forutsettninger og begrensninger. Det er lov å utfordre seg selv, men gjør det på en smart måte. Hvis du liker å presse deg med løfting, maratonløping eller hva det måtte være så for all del gjør det. Bare ikke lur deg selv til å tro at dette ikke har en kostnad i form av slitasje på kroppen og økt skaderisiko.

Jeg er ikke i mot tung styrketrening eller generelt å presse kroppen. Jeg har selvfølgelig selv også trent for å ta mer i knebøy eller legge på meg et par kilo muskler. Mange trener på et treningssenter eller driver med idrett fordi det er gøy, ikke nødvendigvis for “helse”, og det er helt greit. Det er lov å la seg motivere av “beach 2014”. Det eneste jeg ønsker å si med denne posten er: bruk hue og kanskje tenk litt ekstra på hva du er motivert av og hvordan du har tenkt å oppnå målene. Vær bevist risikoene og fordelene og ta kloke valg.