Jeg får spørsmål både her og på mail hva jeg gir av mat til Mini. Mini er ti måneder nå (og aldeles superduper, hjertet mitt sprenger tidvis) og har arvet sin mors apetitt og sin fars forbrenning. Hun har matvett, med andre ord.

Babymat er forbundet med mye følelser og jeg vil påstå mye redsel. La meg forklare. Barnematprodusenter, så som nestle, tilsetter jern og vitaminer og mineraler i barnematen som lages slik at barnet skal få i seg alt. Det er blitt slik at man er redd for at babyen sin ikke skal få i seg for eksempel nok jern om man ikke gir grøt eller annen ferdiglaget barnemat, også grunnet helsestasjoner som er ferdigmatprodusenters håndtlangere og påpeker den utrolige viktigheten av grøt etc. Det synes jeg er helt sprøtt og inmari synd. Som om ikke naturlig mat ikke inneholder jern! Men i ulike barnematdiskusjoner jeg har lest på sosiale medier og informasjonen fra produsenter, så er det kun deres mat som garanterer babyen god nok næring. Derfor tør jo nesten ikke mødre å si nei til grøt og annen ferdigmat. Får babyen min nok jern om jeg ikke gir slik mat? Hva slags mat gir jeg i stedet?

Jeg er ikke redd for Minis jernlagre. Jeg er ikke redd for Minis vitaminstatus eller om hun får i seg nok mineraler. Jeg er absolutt sikker på at det valget Jon og jeg tar hver dag, å ikke gi Mini noe grøt eller ferdigmat, er det beste for Mini. Vi tvinger aldri i henne mat. Om hun ikke vil ha det vi serverer henne, prøver vi som regel noe annet. Visse dager spiser hun ikke stort, og vi har aldri vært stresset over det. Lillejulaften var hun spysyk (pappan var på julaften) og i to uker det ville hun omtrent bare ha pupp. Da fikk hun det. Etter hvert ble apetitten hennes bedre. Vi ser også at hun liker ulike matvarer i ulike perioder. Søtpotet var godt en stund, så nektet hun, nå spiser hun det igjen med glede.

Jeg har også lest noen mammablogger, og et par steder skriver de at de ikke har tid til å lage egen babymat. Vel, det trenger ikke ta tid. Vi lager jo sjeldent egen minimat. Hun spiser det vi spiser. Jeg har ikke mat i blenderen eller lager fancy fruktmos på poser ala ellas kitchen. Det vi spiser, spiser Mini, og omvendt. Noe spiser hun selv, annen mat gir vi henne på skje (søtpotetmos feks) eller som små biter. Jeg må likevel si at jeg heller vil bruke tid på å lage mat til Mini enn å varme opp et glass ferdigmat, fordi jeg synes mye av ingrediensene på disse ferdigmatrettene er så som så (vegetabilsk olje, skummetmelkpulver, delvis nedbrutte kornsorter, neitakk). Det jeg vil få frem er at det ikke er nevneverdig mye merarbeid å gi babyen naturlig mat fremfor ferdigmat.

Jon er i pappaperm om dagen, så det er han som har den beste oversikten over hva hun spiser og når. Men litt kan jeg si om hvordan noen vanlige matdager for Mini ser ut. Hun får pupp om morgenen, midt på dagen (jeg pumper meg før jeg går på jobb) og på kvelden. (Og på natten inntil et par netter siden, jeg har vært en trøtt jobbemamma!). Det er vanskelig å skille mellom frokost, lunsj og middag, siden vi ikke har spesifikke frokostretter, lunsjretter eller middagsretter. Jeg kan selv spise middagsrester til frokost, og lunsjen min er ofte rester fra gårsdagens middag. Dette gjelder også for Mini.

– Frokost: Består så og si alltid av en eggeplomme stekt i økologisk smør. På lørdag blandet jeg inn litt oregano, det var suksess. Om hun er mer sulten, og det er hun som regel, får hun kraftkokte grønnsaker, som hun ofte spiser selv. Hun holder på den godt kokte guleroten og spiser fornøyd. Pastinakk er hun også glad i. Eller hun kan få avocadobiter, pærebiter, eller banan. Har jeg laget leverpostei, får hun det til frokost (eller lunsj, eller middag).

– Lunsj: Som regel rester av noe vi har hatt dagen før. Vi har alltid bokser i kjøleskapet med rester. Hun er glad i stangekylling, så det får hun en del av. Eller hun spiser stekt fisk eller fiskekaker. Eller kjøtt. Eller bare grønnsaker og frukt. Søtpotetmos får hun ganske ofte. Disse kraftkokte grønnsakene. Smoothie, om Jon har laget det til seg selv. Hun er dessuten ekstremt glad i pølser fra grøstad gris. Vi deler opp pølsa i små biter, og hun spiser det selv i overraskende raskt tempo og store mengder. Ti måneder og spise en hel pølse? Jepp.

– Middag/kvelds: Her får hun det samme som vi spiser. I dag var det guacamole og smørstekt kyllingbryst fra stange, samt yoghurt naturell. Hun elsker yoghurt. I går spiste hun blomkålssuppe og masse blåbær (som hun spiser selv). Om vi har pulled pork, er det det hun spiser. Grønnsaker og/eller frukt og bær. Alltid vann å drikke, aldri jus.

Som dere skjønner, varierer det ganske mye hva og når Mini spiser. Vi prøver å variere kilden til animalsk protein: egg, kylling, ulike typer fisk og ulike typer kjøtt. Hun spiser mange ulike grønnsaker, både fra over og under jorden og tilberedt ulikt. Hun liker frukt og hun liker bær. Hun spiser moser men kun om vi har mos til middag. Hun spiser biter. Hun spiser selv og vi gir henne mat.

Dette funker for oss og det ser ut til å funke for Mini. I alle fall har hun aldri vondt i magen, hun har stabil energi, hun har regelmessig avføring som sjeldent lukter noe særlig, og hun er glad i masse ulike smaker, ikke bare søtt. Jeg er stolt av at vi gir Mini kvalitetsmat og jeg er inmari fornøyd med at det ikke tar noen særlig ekstra tid siden hun får det samme som oss. Om ikke barematprodusenter og helsestasjoner hadde påpekt hvor essensielt grøt og ferdigmat tilsatt feks jern er, er jeg sikker på at enda flere hadde gjort som oss. Det trenger ikke ta lang tid og det trenger ikke være så vanskelig.

PS: hva gluten angår, så har hun foreløpig ikke fått i seg det. Det fortsetter nok slik så lenge vi har kontroll over hva hun spiser.