Minis store hobby er å gå. Hun går ikke helt alene, men får hun en finger eller en vogn å holde seg i så tramper hun avgårde. Å gå rundt inne med antisklisokker eller helst barbeint er gøy, men å gå ute er jo mye morsommere. Da kan hun løpe etter naboens katt og smile (og rope) til folk som går forbi. Utendørs betyr at hun må ha sko. Men hva slags sko?
Vi gikk på skoshopping i en vanlig skobutikk og fant massevis av sko til store og små barn. Da skjønte vi at det med barnesko er en dyp myr akkurat som barnemat. Det er mange forskjellige ideer om hva barn bør ha på beina. Noen sko er miniatyrutgaver av sko for voksne, mens andre bare ser ut som noe for babyer. Noen er stabile og litt stive, andre er mykere. Det er tydelig at stort sett så er sko for de minste barna laget for at voksne skal synes de er søte/fine. Etter hvert som barna blir litt større og vil velge sko selv blir utseende mer rettet mot hva barna liker med figurer og blinkende lys og mye greier.
De tradisjonelle rådene for barnesko er at de skal være stabile, ha stiv helkappe og ha en fast såle. Pål Jensen, ortopediingeniør ved Ortopediteknikk i Stavanger trekker frem disse rådene i en artikkel i Aftenposten fra april 2013 så dette gjelder altså fortsatt (i hvert fall hos noen). Tanken er at stabiliteten gjør det lettere for barn å lære å gå.
Håvard Høydahl fra såleklinikken.no som visstnok er en av Norges fremste eksperter på hvordan sko påvirker hvordan barn går og utvikler seg mener at alt dette om stabilitet og støtte er utdatert og helt feil. Han mener at barn helst bør gå barbeint så mye som mulig og gjerne i ulent terreng. Sara og jeg har intuitivt tenkt at jo mindre sko jo bedre. I føttene sine har Mini 26 bittesmå bein, 33 ledd og hundrevis av muskler. Det beste for føttene sin utvikling må jo være at de får bevege seg mest mulig fritt og bøye og vri seg i alle mulige retninger slik de naturlig gjør. Det er interessant å se hvor mye Mini bruker tærne når hun går barbeint. Vi vet fordelen av minimalistisk fottøy for voksne og hvordan det styrker foten. Hvorfor skulle det være annerledes for små barn? Vår tanke er at det må jo være enda viktigere for dem å ha sko (når de ikke kan gå barbeint) som lar de bruke foten slik den var ment å brukes..
I en artikkel på mamma.no går Håvard Høydahl gjennom en rekke sko og gir samtlige en vurdering basert på hans retningslinjer for fleksible og vridbare såler, litt helkappe (ikke for stiv), lufting osv. Dette virker forsåvidt ok, men noen av vurderingene og kommentarene han kommer med underveis synes jeg er merkelig.
Om et par adidas joggesko sier han dette: “Sålen er noe for stiv og helt flat. Med bittelitt oppbygging (hæl) bak ville de bedre stimulert et riktig ganglag.” Whaaaat? Litt oppbygging for riktig ganglag? Det er nesten så jeg tror eksperten er feilsitert. Hva skjedde med dette om at barn burde helst gå barbeint? Barbeint er bra, men når barna tar på seg sko er litt hæl en god ide? Dette skjønner jeg ingenting av.
Når vi bruker sko hvor hælen er høyere en forfoten gjør det akillesen vår kortere. Kroppen er veldig flink til å tilpasse seg så hvis du alltid har forfoten lavere enn hælen blir dette den nye “standardposisjonen”. Vi har alle brukt sko (joggesko, pensko, støvler, sandaler) med oppbygd hæl hele livet så de aller fleste av oss har kortere akilles enn naturlig. Men må vi gjøre dette med Mini? Må vi begynne prosessen med å korte ned akillesen hennes i en alder av ett år? Dette virker helt sinnsykt. At en ekspert på dette sier at litt hæl er bra kan jeg ikke forstå.
Da vi var ute og shoppet fant vi et par Nikesko som virket ganske greie.
På esken står det:
“Nike Sensory Motion System footwear is developed with the natural motion of a child’s foot in mind, promoting foot strength, balance and coordination.”
Dette kan vi like. Skoene er myke og kan bøyes og vris enkelt alle mulige veier. Så oppdaget jeg at det var en løs innersåle så jeg tok den ut for å kikke på den. Fikk nesten sjokk.
Her er det oppbygd hæl som bare det. Hva skjedde med “natural motion”? Jeg tok frem tommestokken og målte. Hælen er 14mm høy. Forfoten 7mm. Lengden på sålen er 14cm. Det betyr at det er 5 % dropp fra hæl til forfot. Vanlige dempede løpesko for voksne har ofte 8-12mm dropp. Det tilsvarer rundt 3-4 %. Barneskoene har altså høyere hæl enn sko for voksne. Hvorfor er sko til små barn laget sånn? For meg gir beskrivelsen på disse Nike-skoene inntrykk av at dette skal være en minimalistisk sko, men det er det altså absolutt ikke. Det som er fint med disse skoene er at hvis man tar ut monsteret av en innersåle så er de paddeflate og veldig tynne. Sånn skal Mini få lov til å bruke dem. De er foreløpig litt store, men utover sommeren så er det ok å ha de i rotasjonen.
Tilbake til eksperten og mamma.no. En av skoparene som vurderes er en skinnmokasin som ser ut som en skinntøffel som er ment for bruk utendørs. De har bare tynt lær som såle. Her sier eksperten følgende: “De fleste føtter i vårt asfaltsamfunn er vant til sko med ulike former for demping. Går man mye i sko som dette vil noen av den grunn kanskje kjenne en form for smerte eller ubehag…“ Hvis du er vant til å få med sko og begynner å gå barbeint eller i veldig tynne sko kan det helt klart være litt ubehagelig. Men hva hvis man ikke er vant til å gå i det hele tatt? Mini er ikke vant til å gå med dempede sko siden hun går barbeint eller med antisklisokker. Dette argumentet om at skoene har for lite demping blir for meg derfor helt søkt. Jeg vil ikke at Mini skal få vondt i føttene av å gå ute, men det tenker jeg hun fikser greit selv. Ingen går barbeint eller med tynne sko sånn som de går med dempede eller harde sko. Man justerer automatisk ganglaget med å ta kortere skritt og sette ned foten mer forsiktig hvis underlaget krever det. Det mistenker jeg at Mini gjør også. Vi skal ikke tvinge henne til å gå på asfalt og grus barbeint (før hun eventuelt kan velge det selv) men demping trenger hun ikke. En tynn såle av lær eller gummi beskytter mot skarpe stein og kvister.
Skoene Mini bruker for tiden er nesten akkurat som disse skinntøflene i artikkelen. Hun har et par Jack & Lily skinnsko. I tillegg bruker hun et par forskjellige “crib shoes”, som Converse-skoene av stoff på bildet. Føttene hennes er fortsatt små nok til å passe inn i “crib shoes”. Har forstått det sånn at dette egentlig er sko for babyer som ikke går. Det er egentlig pyntesko med andre ord. De er av stoff og har null støtte eller såle. Bare litt antiskli under. Når Mini går rundt ute slites de selvfølgelig fort, men fordelen er at de er så nærme barbeint hun kommer. Med et par ullsokker er de varme nok til å være litt ute. At de slites fort for heller være. Hun vokser uansett ut av dem omtrent i det det er hull i dem.
Det finnes studier tilbake til 1940-tallet som påpeker problemene med restriktive sko, spesielt for barn, og som viser at folk som aldri bruker sko så og si aldri har problemer med føttene. Jeg håper vi kan lære Mini gleden av å gå barbeint på sommeren, og vi kommer til å fortsette å gi henne minimalistiske sko. Når det regner må hun ha gummistøvler og på vinteren varme sko. Det er greit. Så lenge hun kan gå i enkle sko eller barbeint store deler av tiden gir det henne muligheten til å utvikle sunne og sterke føtter.
Mini er fortsatt fersk i gå gamet så det kommer en oppdatering på hvordan det går med sko etter hvert. Hvis noen har tips til gode minimalistiske sko for barn, del gjerne i kommentarfeltet.
Pingback: Minimalistiske sko til barn: merker vi liker | Paleoliv