De 33 årene jeg har levd har lært meg noe og det er at i perioder av livet skjer det ingenting og andre perioder skjer alt på en gang. Det kan være uker, måneder, år hvor man stamper og føler man ikke kommer fremover, at man går i ring og at ting butter. Så plutselig skjer alt det bra på en gang.

Nå om dagen er jeg i sistnevnte periode. Denne uken har jeg hatt en lansering for boken min med gode venner og medhjelpere til boken, jeg har begynt i full jobb igjen, vi har klargjort leiligheten vår for salg, vi har kjøpt rekkehus og jeg har kommet inn på bestselgerlisten med boken min. Intet mindre, altså. Mange gode følelser i sving, etter å ha sakte men sikkert lagt sten på sten og jobbet jevnt og trutt. Da jeg fikk mail og melding fra redaktør og markedssjef i forlaget til morgenen i dag at jeg var kommet inn på bestselgerlisten begynte jeg å gråte på jobb. Flaks for meg at jeg har så fine kolleger! Videre utover høsten skal jeg håndtere jobb og blogg, jeg skal komme langt på vei med lappen og vi skal flytte, pluss et par andre mer hemmelige prosjekter. Det blir en fin og hektisk høst. Men dere, se:

bestselger

Men det er en ting til vi har lyst til å dele med dere og som jeg har gledet meg til å si, og det er at Mini blir til Midi. Dvs, i magen min er det en liten lillesøster eller lillebror til Mini! Jeg er straks fire måneder på vei. Som sist satt det på første forsøk. Jeg er veldig takknemlig for det. Krabaten er planlagt og ønsket. Jeg hadde forberedt kroppen på en ny graviditet, hvilket jeg skal forklare nærmere i en annen post.

Da jeg var gravid med Mini skrev jeg ikke så altfor mye om graviditet etc på bloggen fordi jeg ønsket at det skulle være en paleoblogg, ikke en gravidblogg. Magebilder og ukesoppdateringer vil dere ikke få av meg, men jeg kommer til å skrive litt mer om disse temaene denne gangen rett og slett fordi jeg synes næringsrik mat for fertilitet, graviditet, amming, baby og barn er så utrolig viktig og spennende. Jeg har på blokken å utarbeide en liten booklet som kan kjøpes via bloggen min for en billig penge, som nevnt i forrige innlegg. Jeg skal skrive oftere om hvordan jeg trener, for eksempel. Det sier seg nesten selv at jeg ikke har tid til å trene på et treningssenter men holder meg i form med hjemmetrening. Dere som ikke er så interesserte i preggispreik: frykt ikke. Det skal ikke ta over bloggen!

Den første tiden av graviditeten var jeg supertrøtt, akkurat som med Mini. Siden jeg var i ulønnet mammaperm sov jeg når Mini sov på dagen, eller når Jon kom hjem fra jobb. Inmari glad den tiden er over, for å ikke ha et høyt energinivå er ikke overens med min hverdag og hva jeg er vant til. Jeg justerte i den perioden ned treningen og fokuserte mer på å gjøre noe enn å gønne på eller ikke trene i det hele tatt. Nå er trøtteperioden over og jeg føler meg i grunn helt normal. Jeg har foreløpig ikke gått opp i vekt, jeg har ingen cravings (kanskje bortsett fra sushi!) og jeg fokuserer veldig på at maten jeg spiser skal være så næringsrik som mulig. Mer om dette også senere.

Der var katta ute av sekken, gitt! Siden magen har begynt å poppe litt ut og familie, venner og kolleger er informert var det jaggu på tide å fortelle det til dere også.