Foreløpig har det blitt lite gravidpreik på bloggen. Bra for de som ikke synes sånt er så spennende. Jeg tror nok at det blir mer ettersom magen vokser.

Formen 

Jeg er over halvveis nå! Formen min er jevnt over fin. De tre første månedene var jeg inmari trøtt, men jeg visste jo det gikk over. Heller det enn å være dårlig, så jeg syntes igrunn jeg var heldig. Eneste aberet er at jeg har begynt å kjenne det i bekkenet igjen, akkurat som sist gang. Det er ergerlig. Jeg skal få meg ståpult på jobb, for å sitte hele dagen er ikke bra for meg. Å gå for langt viste seg forrige uke å ikke være heldig, heller. Vi hadde en dag på jobbseminar hvor vi gikk store deler av dagen, og på kvelden hadde jeg for vondt. Jeg kan ikke gjøre knebøy, utfall eller løpe. Hver tredje uke ca er jeg innom manuellterapaut for å sjekke. Jeg har fått øvelser som jeg er sånn cirka passe dårlig på å gjøre. Glemmer det. Viktigst kanskje for bekkenet er å ikke ha for høyt tempo. Det har jeg hatt den siste tiden, så fra nå av prøver jeg å få roet ned og lagt opp uken slik at jeg har kvelder hvor jeg kan ta det litt med ro (jeg hører rykter om at det er vanlig å se på tv. Vi rekker aldri å se på tv).

Trening

Da jeg var gravid med Mini var det jo bare Jon og meg. Det var enklere da å få tid til å få trent på senter, for eksempel rett etter jobb. Nå drar jeg rett fra jobb enten for å hente i barnehage eller for å få sett Mini før hun legger seg. Jeg var heller ikke så dedikert til bloggen sist gang. Nå etterstreber jeg tre innlegg i uken og føler virkelig på det hvis jeg ikke får det til; sist gang var ikke det SÅ nøye. Det er også mer hverdagsdrifting, som vi kaller det, med barn. Utrolig hvor mye merarbeid en liten kid kan skape! Men – også lykke, lykke hver dag. Ergo, jeg får ikke trent slik som jeg trente sist gang. Jeg presser inn litt trening her og der. Selvom Jon sier det er bra nok, synes jeg selv jeg helst skulle trent mer.

En gang i uken prøver jeg å komme meg på Crossfit Yggdrasil på Bjølsen. Har klart det to søndager på rad og trent mens Mini har sovet, hvilket har gjort meg godt. Bortsett fra det trener jeg hjemme. Jeg gjør kettlebellsvings, armhevinger (fortsatt på tærne, men færre enn før), push press, planke/situps, modifiserte burpees, etc. Repetisjoner og lengde på trening varierer.

På senteret søndag rodde jeg først 2000 meter før jeg tok nesten ti minutter med 10 stepups (tar ikke box jumps pga bekkenet), 10 reps av ca 16 kg (35 pounds) ground to overhead og 5 ring rows. Mini våknet mot slutten.

Det vil si at treningsmessig henger jeg litt akterut sammenliknet med sist graviditet. Men det får så være. Jeg skal bli flinkere til å prioritere trening fremover, siden det er viktig for meg både psykisk og fysisk.

Bildet er fra denne uken, fra et treningsrom på Hamar. Min høygravide kollega og jeg trente før frokost.

pullup

Mat

Jeg er nøye med hva jeg spiser uten at jeg konstant er frk Perfekt Paleo. Det skal jeg skrive om ved en senere anledning. Grunnkostholdet mitt er næringsrikt. Særlig frokoster kan jeg fokusere på næring fremfor diggness. Det vil si at jeg ofte spiser hjemmelaget leverpostei og eggerøre til frokost. Ikke annenhver bit akkurat, men først leverpostei og så eggerøre. Ingen kulinarisk fest, men sunt og godt for meg og Lille. Jeg prøver å få i meg kraft så ofte som mulig, lever ukentlig, egg hver dag, jeg drikker litt kefir, spiser mye smør og tar tilskudd av omega3, d-vitamin og magnesium. Hvis jeg har en craving er nok det sushi/sashimi. Det har vi kanskje annenhver uke. Har ellers ingen rare cravings og ingen aversjoner.

I bunn og grunn føler jeg at jeg er helt normal. Jeg ser jo at magen vokser og kjenner at det blir litt av en aktiv person vi får i familien, men bortsett fra det synes jeg graviditeten er enkel. Jeg er sliten tidvis, men det tror jeg er mer grunnet tempoet jeg har i hverdagen enn selve graviditeten. Jeg har ikke problemer med å se at kroppen endrer seg – synes bare det er fint med voksende mage. Og jeg gleder meg veldig til bebis og bæresjal igjen!

IMG_3385