Jeg abonnerer på Helsemagasinet fordi det hver utgave gir meg interessante artikler å lese. De har, som navnet tilsier, fokus på helse. Jeg raljerer jo jevnt og trutt om treningsmagasiner som prater om helse, men der journalistene ikke alltid leverer særlig bra og der ekspertene støtter oppom helsemyndighetenes råd om korn og mye karbo og en lavere andel fett og  er opphengt i kalori inn – kalori ut aka kaloribalanse.

helsemagasin_forside

Denne månedens tema i Helsemagasinet er et tema som kanskje er min hjertesak, nemlig ernæring for gravide og ammende og babyer og barn. Jon og jeg er intervjuet over fire sider om hva slags mat vi gir til vår datter. Veldig stas å være med som case. Da jeg begynte å gjøre research på mat for gravide, fertilitet, baby og barn leste jeg kun utenlandske nettsider og hovedsaklig bøker fra USA. Vi er ganske alene om å gi denne maten til Mini (og å ha henne på potte) i bekjentskapskretsen, selvom det har spredd seg litt (hvilket gjør meg glad!). Gjennom sosiale medier har jeg blitt «kjent» med andre foreldre som gir liknende mat. Fremdeles er det for lite info om dette i Norge. Jeg har aldri følt meg alene eller tvilt på valget vi har tatt. Men likevel er det inmari deilig å lese et magasin med flere artikler som har helt det samme synet på ernæring og barns helse som det Jon og jeg har.
helsemagasin_intervju

For hva vi gir til våre små av mat er ikke likegyldig. Tenk så mye de utvikler seg og vokser! For best mulig utvikling er det viktig med bra byggeklosser. Og det får de fra mat som er næringsrik: grønnsaker, kjøtt, fugl, fisk, egg, frukt, nøtter, frø, fett fra smør, avokado, kokos, olivenolje og eventuelt fete, usøtede melkeprodukter. Ikke fra grove pastaskruer og sukkerrik joghurt.

En studie fra USA konkluderer med at sosioøkonomiske forskjeller gjør seg gjeldende på hva slags mat de små får det første året i livet – og at det kan ha konsekvenser for resten av livet. Foreldre med lavere sosioøkonomisk status (lavere inntekt og/eller lavere utdannelse) ga mat med høyere innhold av sukker og fett, mens foreldre med høyere sosioøkonomisk status ga barna sine mat som var sunnere. Det er flere faktorer som bidrar til det, blant annet kunnskap og økonomi. Også her i Norge er det forholdsvis rimelig med dårlig mat i forhold til hva rene råvarer koster. Konsekvenser av det første året med dårlige matvarer var dårlige matvaner senere i livet, overvekt og at de ble lavere, noe som ble forklart med at barna fikk for lite næringsstoffer til å utvikle veksten skikkelig. Et annet ord for det er underernært. Trist!

I Sverige er det mer debatt rundt kosthold og barn enn her til lands – foreløpig. Jeg håper Norge kommer etter. Det har kommet ut en bok om hva sukker gjør med de små lovende, som heter Det sötaste vi har – om socker og växande kroppar. Jeg har ikke lest den enda, men den er definitivt på leselisten. Kostdoktorn har også jevnlig fokus på mat til barn, og Monique Forslund har gitt ut sin andre bok om lavkarbomat til barn. På SVTV var det også debatt om dette tidligere i høst. Når blir kosthold til barn tema på Debatten på krinken? To avisinnlegg har jeg også lest fra Sverige: et om en mor som skal slutte å «sukkerdope barnet sitt» og et annet som skriver at «hele matbutikken er en sukkerbombe».

Mange av oss fokuserer på å gi barna våre økologisk mat, kanskje særlig når barna er små. Og det er bra! Men – økologisk sukker er fremdeles sukker, noe som er viktig å huske på. Disse smoothiene fra Ellas kitchen inneholder masse karbs og lite næring, i tillegg til at de forsøpler noe voldsomt. Men siden de er økologiske blir det sett på som sunt. Så enkelt er det altså ikke alltid.

Jeg ønsker mer fokus på viktigheten av kosthold for barn, mer fokus på hvor mye sukker og ræl det er i ferdigmat, mer fokus på at alt som innebærer kos i dette landet innebærer dårlig mat, mer fokus på at naturlig mat for barn ikke er så intrikat å lage (jeg mener, jeg klarer å fø Mini) – og rom for å kunne snakke om disse tingene uten at man kritiserer foreldre som har tatt andre valg enn det Jon og jeg gjør. For jeg kritiserer ikke foreldre. Jeg kritiserer at det er lite informasjon om dette. Jeg kritiserer at Nestle får sende ut infoblekke om grøt når bebisen nærmer seg seks måneder. Jeg kritiserer at veldig mange helsestasjoner nevner grøt og lite annet.

For jeg er sikker på at flere ville valgt mer som Jon og jeg hadde de hadde hatt mer kunnskap og informasjon. Som jeg har sagt tidligere: vi handler alle innenfor den kunnskapsrammen vi har. Jeg, for eksempel, hadde et helt annet kosthold før fordi jeg ikke visste bedre. Nå som jeg har mer kunnskap har jeg endret kosthold og fått en bedre helse. Når flere foreldre får mer kunnskap om at grøt ikke er den eneste veien å gå, vil flere velge mer naturlig mat til barna sine. Det er jeg sikker på. Forhåpentligvis vil mange foreldre kjøpe denne utgaven av Helsemagasinet og lære litt nytt og bli inspirert.