Denne uken flytter vi, så det er bissi dager. Jeg er gravid i uke 27 nå og Lillesøster har boksekamp til stadighet. Tiden flyr! Formen er fin, så lenge jeg passer på å sove nok. Det er nok hovedforskjellen nå og sist gang: har ikke så mye mulighet til å slappe av rett etter jobb eller å sove lenge i helgene, selvom Jon er superkjæresten og står opp med Mini 9.5 av 1o ganger.

Derfor starter uken med et av mine mest kommenterte innlegg. Innlegget ble delt på lesernes VG og det kom både bra kommentarer og litt sånn derre usaklig internett-trolling og noen som misforsto hva jeg mente. (Sjekk ut originalinnlegget om du vil). Åkke som, nå som magen vokser og gror er det lett for meg å si at jeg ikke ønsker meg sixpack lzm. Men – når Lillesøster er født er ikke sixpack noe jeg streber mot. Hvorfor? Les under:

Morgenen i dag startet med NRKs alltid nyheter som kunne melde at unge jenter trener og spiser seg syke på jakt etter synlige magemuskler og lav fettprosent. Det. Er. Så. Trist.

Jeg har tidligere smelt litt fra meg om hvorfor jeg ikke liker uttrykket strong is the new skinny. Jeg forstår ikke hvorfor så mange bloggere og instagrammere innenfor trenings- og kostholdssegmentet absolutt må vise frem sin six- eller åttepack samtidig som de promoterer at alle skal elske kroppen sin. Jeg er veldig glad i min egen kropp – og nettopp derfor gjør ikke jeg noe som helst aktivt for å få sixpack. Fordi:

1. Jeg setter fysisk helse først.

Jeg spiser for helse, jeg trener for helse. (Og jeg gir ut bok hvor helse promoteres mer enn utseendet). Maten jeg spiser er naturlig næringsrik. Treningen jeg gjør tilpasser jeg etter dagsform. Bonus: fin kropp. Jeg er fornøyd med hvordan kroppen min ser ut, og jeg er stolt av at jeg spiser så godt som jeg gjør. Jeg ville aldri dyttet i meg sukkerfri ditt og datt eller proteinpulver ditt og datt eller fettfri ditt og datt fordi det liksom skal gi bra utseende. Mange av disse produktene er det vi kan kalle for food like-substances, det er ikke mat. Det er ikke bra for helsen din.

2. Jeg setter psykisk helse først.

For altfor mange er fokus på kosthold og trening inmari lite bra for den psykiske helsen. Jeg har vært der selv, og jeg er inmari glad jeg ikke er der nå. Det er fryktelig slitsomt å tenke på mat hele tiden og konstant være redd for å ikke ha trent nok/spist lite nok/sunt nok/osv. Det er ikke sunt å ikke kunne dra steder fordi man er redd for å miste en treningsøkt. Man mister så mange gode, kloke tanker når man sløser bort tankeenergi på utseendet sitt!

3. Kvinner har normalt høyere fettprosent enn menn.

Vi kvinner skal bære frem barn og fø dem. Da trengs det litt reserver. Noen trenger mer, andre mindre – vi har alle ulike kropper. Noen mannlige bodybuilderne fra 1960-tallet (før steroider) hadde høyere fettprosent enn det jeg ser hos jenter på ulike #fit-tags på instagram. Må man virkelig tyne kroppen sin for å få frem magemusklene bør det ringe en bjelle at du jobber mot naturen.
ruslebiffer

4. Jeg ønsker å være fertil og ha hormoner i balanse.

Jeg synes det er såpass ok å være mamman til Mini at jeg ønsker flere barn med Jon etter hvert. Som syttenåring mistet jeg mensen fordi jeg spiste for lite, og det tullet med hormonene mine i mange år etterpå. Det er ikke ok! Vi kvinner skal ha regelmessig menstrasjon. Vi skal ikke ha for uren hud eller for kranglete PMS. Vi skal ha sexlyst. Vi skal ha høvelig stabilt humør. Hormoner i balanse er superviktig for nåværende og fremtidig helse. Og for å kunne få barn!

5. Jeg ønsker å vise at en sunn kropp ikke nødvendigvis betyr sixpack.

Jeg er jo ingen toppblogger, men siden jeg skriver om kosthold og trening mener jeg at jeg har et ansvar i hvordan jeg formidler det. Det innebærer at jeg (håper jeg!) ikke har fokus på digg rumpe, stramme lår, abs are made in the kitchen og sommerformen. Jeg viser også lite lettkledde bilder av meg selv og de få som er viser en sunn og sterk jente med noe varierende fettprosent.

Det hadde vært så fint om fokuset endret seg fra utseendet til helse. I stedet for å tenke: blir jeg digg av å spise denne matvaren bør man tenke: gir denne matvaren meg næring? Husk at vi skal jobbe med kroppen, ikke mot.