Om å være digg gravid

Om å være digg gravid

Jeg nærmer meg slutten på mitt andre svangerskap. Om Lillesøster velger å komme nå, kan hun nesten ikke kalles prematur mer. Hun kan med fordel vente litterann, til vi har fått kjøpt inn ny vogn, stellebord og malt kommoden hennes. Men trenger jeg det før hun kommer? Nei. Klærne er vasket og jeg har handlet nytt bæresjal. Denne gangen trenger jeg ikke lære å ta på bleie på sykehuset. Vi har gjort det før. Selvom det sikkert er mye vi har glemt.

Denne graviditeten har gått fort og den har gått sakte. Det har jeg sagt før. Jeg tror det er en vanlig observasjon blant gravide. Vi er liksom ikke helt klare for å få den babyen samtidig som graviditeten ikke kan gå fort nok. Siden det er andre gang jeg er gravid, har jeg sett gravidverden litt mer utenfra enn sist gang. Man blir aldri så gravid som ved første graviditet. Et par tanker har slått meg denne gangen: Er det kred å ha minst mulig gravidmage? Og hvorfor er det så viktig å vite hvor mye en selv eller andre har gått opp i vekt?

Jeg synes de aller fleste gravide kvinner er nydelige. Det er noe veldig vakkert med en kropp som har et lite menneske voksende inni seg. Kulemage, større pupper, større hofter. Selv føler jeg meg ikke alltid så himla fin, men det gjør jeg ikke alltid når jeg ikke er gravid heller. Jeg fokuserer heldigvis ikke så mye på det uansett. Jeg vet at jeg føler meg best når jeg behandler meg selv med respekt, hvilket for meg vil si at jeg spiser mat som er næringsrik og som jeg vet at kroppen min har godt av, at jeg sover sånn ca nok og beveger meg nok. Og ikke har for rigide krav til noen av de tre punktene, for da vil jeg jo mislykkes ganske ofte. (Fresh neglelakk hjelper også, når jeg tenker meg om).
uke36_1

Som gravid veier jeg meg så og si kun når jeg skal til lege eller jordmor. Det er visst viktig for dem å følge med på vekten min. Selv ser jeg jo at magen har vokst og at hoftene mine er litt bredere og at fettprosenten generelt har økt. Jeg har ikke store interessen for å vite hvor mange kilo jeg har gått opp. Erfaring tilsier at det jeg har gått opp utenom baby, morkake, fostervann, sliktno, det ammes vekk. Selv om jeg spiste som en gamp veide jeg mindre da Mini var ca 7 måneder enn jeg gjorde i første gym dag jeg spiste for lite. Over et halvt år med amming tærer på kroppen. En skal derfor ikke frykte å legge på seg. Det er fornuftig av naturen. Om det skulle bli tøff matforsyning har likevel kroppen et lager å lage melk av til det nye mennesket.

Derfor forundres jeg over fokus på mammakiloene. Mammaen til Michelle (en ung toppblogger) sa at hun hadde gått opp 12 kilo nå med sistemann, noe hun synes var mye. Jeg vil si det er helt normalt, med mindre man er sterkt overvektig når man blir gravid, og det var ikke hun. Tone Damli gikk visst opp 14 kilo da hun var gravid, også helt normalt. Ingenting å lage overskrift av, slik vg eller seoghør eller begge eller dagbladet gjorde. For i stedet for å fokusere på kilo, burde vi ikke fokusere på hva vi gir oss selv og bebisen av mat under svangerskapet? Spiser man rimelig fornuftig vil ikke man legge på seg unødig mye. Og man vil gi barnet en god start og seg selv et godt grunnlag for amming. Men – til tross for disse meningene liker jeg jo når jeg hører at «du har bare en kul foran på magen» eller liknende utsagn. Men jeg verken spiser eller trener for å unngå å gå opp i vekt (eller enda verre; føde små barn som det ble skrevet om i media for en tid tilbake). Jeg spiser og trener for min helse og babyens helse. Utseendet er en eventuell heldig bieffekt.

Så må jeg også innrømme at jeg kjenner jeg blir sår når jeg hører «så stor mage du har» eller liknende. Man skal liksom ikke ha så stor mage. Man skal være litt gravid men ikke sånn veldig gravid. Og nå er jeg veldig gravid. Flere som kjenner seg igjen? Min mage er ikke veldig liten, men jeg synes heller ikke jeg er gedigen. Når jeg tenker meg om, er det få gravide som er gedigne. Likevel tar jeg meg nær de gangene jeg har fått høre at jeg er stor. Og ofte er det andre kvinner som sier det, kvinner jeg vet har fått barn. Kanskje de ikke tenker så langt, hva vet jeg. Og samtidig kjefter jeg på meg selv for å ta meg nær at noen synes jeg har stor mage. For hva så om magen er stor? Den har et lite menneske inne i seg. Det er ikke nødvendigvis slik at de som har liten mage har masse sterke magemuskler og de som har større mage var noen slappfisker da de ble gravide, for eksempel.

Jeg tenker at vi som er gravide bør vokte oss vel for å veie oss for mye, for å sammenlikne oss med andre, for å sammenlikne oss med forrige svangerskap, for å prøve å følge en mal, for å være redd for at kroppen skal endre seg. Det viktigste er å spise næringsrik mat og ikke spise for mye av karbohydratrik mat, så som brød, boller, kaker, godteri og videre. Det gir lite eller ingen næring, og det gir lettere vann i kroppen, uren hud og for noen hormonell ubalanse. Fokuser i stedet på at mesteparten av måltidene skal inneholde animalsk protein, nok sunt fett og næringsrike karbohydratkilder. Inkluder fete melkeprodukter om du tåler det. Pimp gjerne med kraft og innmat. Består hovedinntaket ditt av et slikt kosthold gjør du deg selv og bebisen godt. Så får gravidkiloen og magen bare komme slik den naturlig skal være.

26 kommentarer

  1. AMEN Sara!
    Enten får du høre at magen er stor eller så er den for liten… Mange tenker nok ikke før de sier noe om det. Det er liksom greit å kommentere magestørrelsen når man er gravid, selv om det har ingenting å si!

    Det viktigste er jo at man har en sunn graviditet!!! Selv om det ikke alltid er så enkelt, synes jeg.

    • Så sunn graviditet som man klarer. For noen betyr det strikt paleo for andre å redusere inntaket av godteri. Vi har jo ulikt utgangspunkt.
      Magen rommer et lite menneske, tenk så fint :) er ikke du rett rundt hjørnet?

  2. Det aller viktigste er at man spiser rent og naturlig når man er gravid. At man gjør det man kan for at den inne i maven skal bli til uten for mye forstyrrelser.
    Noen får stor mave, andre får liten. Noen føder store babyer andre føder små. Noen føder vaginalt og andre må ha keisersnitt. Med andre ord, ingen er like og man skal ikke sammenligne seg med andre!
    Mange kloke ord i posten din i dag Sara. Du ser strålende vakker ut syns jeg. Lykke til med innspurten! Klem fra melissa

  3. Ja, man blir lite förvånad över att alla känner ett sånt behov av att kommentera magen hela tiden…

    När jag säger att jag har två månader kvar till termin så får jag alltid massa högljudda utrop: «OJ!» «Hur stor kan du bli egentligen?» «Det ser ju ut som du ska föda när som helst» «Packa väskan – den ungen kommer före termin» «Är du säker på att det bara är en därinne??»

    Tack och lov är jag en ganska robust person, som inte tar mig när av det. Och jag får också många kommentarer om att jag har en väldigt fin gravidmage, det är de kommentarerna jag sparar på.

    Ja, jag har stor mage, och ja jag blev stor fort. Har gått upp MASSA i vikt också. Tippar att jag landar på +20-25 kg till slut, vilket väl måste sägas är mer än normalt. Men så var jag så kallat underviktig innan (enligt BMI osv. – inte enligt mig själv och kroppen, som fungerar precis som den ska) – så jag tänker att kroppen behöver de kilona till amning. Jag tror kanske att min mage syns tydligare också, just för att jag var så liten innan. Jag har givetvis blivit större över det hela, men det är i stort sett på magen (och brösten, yay!) det sitter – och bakifrån kan man inte se att jag är gravid. Jag lider inte heller av vikten, kroppen var stark innan och den är fortfarande stark och orkar bära det. Jag är alltså inte stor för att jag var «slappfisk» innan – jag hade synliga muskler både på magen och på resten av kroppen.

    Det jag i alla fall vet är att jag inte har gått upp i vikt av dålig mat, jag har varit ganska noga genom hela graviditeten så det bekymrar mig fint lite. Inte heller har jag några av de vanliga graviditetsbesvären – om jag ska tacka paleo eller goda gener vet jag inte. Inga ödem, ingen förstoppning, ingen halsbränna, inga sträckmärken, finfina järnvärden, ingen huvudvärk, aldrig mått illa, inga cravings… Bara trött (i början av grav.) och kissnödig (hela tiden). Det kan jag leva med :-)

    Och jag känner mig ganska digg faktiskt – jag älskar min gravidkropp och känslan av att bygga ett nytt litet liv :-) Det är ju helt fantastiskt!

    • Hei!
      Ja, det er liksom lov til å synse og mene om våre mager, men å være gravid er jo ganske så personlig.
      Høres ut som kroppen din har full kontroll på hva den driver med og at du spiser bra og er sterk. Det er superflott, både for deg og bebis! Dessuten veldig heldig med såpass enkelt svangerskap :)

  4. Christine M

    Ti tomler opp til deg :) er selv gravid med nr 2 og er ca 12 uker på vei. Sålangt har graviditeten vært preget med mye kvalme og trøtthet, og ikke akkurat det beste kostholdet. Men ser frem til å stå på kjøkkenet og lage god mat (uten å bli dårlig av matlukten). Det inspirerer du til :)

    Vil også gjerne spørre hvor du har kjøpt bæresjal? Hadde ikke det med nr 1, men håper å bruke det hyppig denne gangen :)

    • Hei!
      Er det ikke slik at man blir bedre form etter 12 uker? Min trøtthet forsvant i alle fall da. Du har fremdeles mange måneder til å spise næringsrikt :) Grattis forresten!
      Med Mini brukte jeg bæresjal som jeg kjøpte på Granit, av alle ting. De har jo mest oppbevaringsløsninger etc, men også noen enkle plagg i økologisk bomull – og bæresjal i økobomull. Jeg kjøpte et i sort og et i hvitt. Mange bæresjal ser så «hippie» ut, altså ikke helt min stil. Jeg er liksom ikke så fargerik av meg. Men nå har jeg kjøpt et bæresjal fra Lotusbarn.no, dette: http://www.lotusbarn.no/products/moby-wrap-baresjal-berry. På Lotusbarn har de også en bæresele jeg har likt godt, nemlig Manduca: http://www.lotusbarn.no/categories/manduca
      Det finnes også bæresjal hos naturligliv.no, bereglede.no og ellevill.com.
      Bæresjal er utrolig koselig, jeg gleder meg til å ha en sovende Lillesøster inntil meg!
      Håper du finner noe du liker :)

  5. Hei fine Sara. Fint innlegg, bra skrevet. Skulle jeg ha såret deg med kommentarer på magen din (sier jeg unnskyld), men så er det fra min side bare positive tanker. Jeg har jo fulgt deg jevnlig. Og se at magen har vokst fra gang til gang er jo helt naturlig. Jeg syns det bare er så fascinerende at et barn lages av oss kvinner. Og vi er jo alle forskjellige med eller uten gravidemage. Vel, det jeg prøver å si er at jeg syns du ser helt fantastisk ut. Sunn, frisk og sterk. Masse lykke til. Så sees vi plutselig.

    • Fineste! Ikke vær redd for det! Magen min har jo vokst mellom hver gang vi har møttes og jeg kan ikke huske noe negativt. Mage medbarn inni er fantastisk og veldig veldig rart på samme tid. Derfor tenker jeg at fokus bør være på det, ikke se digg ut (selvom å se godt ut er hyggelig). Mulig jeg ikke fikk det helt klart frem.
      Klem!

  6. Hei. Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det er nå et halvt år siden min lille kom til verden, og nå får jeg høre hvor tynn jeg har blitt hele tiden. Da jeg var gravid skulle ‘alle’ mene noe om størrelsen min og om det var gutte eller jentemage. Det er klart at man ber kanskje om det når man legger bilde ut selv på sosiale media, men ikke når du går en tur på butikken. Hvor stor magen blir har jo ikke bare med hva du spiser og gjør, men lengden din, om livmoren vender ut eller inn og ikke minst hva du genetisk er lagd for. Syns det holder med et ‘du ser flott ut’ jeg:-) Alt jeg ville var å få et velskapt barn ut til armene mine. Lykke til med innspurten av graviditeten, fødsel og barseltiden:-) du ser flott ut!

  7. Synes folk skal tenke seg om to ganger før de kommenterer en gravidmage. Det viktigste er at man tar godt vare på seg selv og den lille! Enig i det du skriver :)
    Da jeg var gravid og hadde liten mage, fikk jeg kommentarer som «Så liten mage du har, er du sikker på at det er noe inni der?» «Hvor har du gjort av magen din?» og «Så liten mage du har, utvikler fosteret seg normalt?» Brukte ofte å svare at jeg trivdes med liten mage og syntes det var praktisk.

    • Magen er jo som den er. Jeg kjenner også en som fikk høre at hun var så liten hele tiden og hun ble så stresset av det også; hva om noe var galt liksom!

  8. Magen er som den er ja, og ingen er like, så å sammenlikne seg med andre blir heller ikke rett. Jeg tok meg ikke nær av å høre at magen var liten, men tenk om jeg hadde tatt meg skikkelig nær av det, det kan de ikke vite de som spør. «Alle» skal liksom ha en mening om en gravidmage, rart det der.

  9. Du er både flott og klok Sara!!
    Det er synd at det er så mye fokus på det se deilig ut som gravid. Fokuset burde 100% være på å spise bra så frøet får all den næringen den trenger og mammaen får et godt grunnlag for å amme. Og da synes jeg man også ender opp ganske så vakker. Ingenting er så fint som glødende gravide/nybakte mammaer, som er lykkelige, velernærte, og som tar vare på seg selv og barnet. Og da spiller ikke størrelsen på magen, kroppen eller babyen noen som helst rolle.

  10. mariesmat

    Du er ei reflektert og klok dame! Lykke til med siste innspurt og ha en god fredag! :-)

  11. Hei Sara :)

    Spennende at det nærmer seg slutten nå. Blir stas å få se snuppa om ikke lenge :)

    Er så enig i det du skriver. Selv er jeg straks i uke 15 i mitt 2. svangerskap. Mitt 1. svangerskap var helt uproblematisk. Jeg trente bra nesten helt til slutten, la ikke på meg mer enn jeg håpet på, og kom meg raskt etter fødselen. Alt gikk rett og slett veldig fint noe jeg er takknemlig for :)

    Dette svangerskapet har heller ikke bydd på problemer til nå, men jeg kjenner og ser at kroppen forandrer seg i et litt annet tempo denne gangen. Og jeg kjenner det «plager» meg litt. Kjenner jeg bekymrer meg litt for hvor jeg kommer til å ende opp liksom?? Energien har ikke vært like på topp denne gangen og jeg har ikke fått trent på samme måte heller. Dette «plager» meg også fordi jeg normalt er i god form, og vant til å ha en sterk kropp med masse energi. Jeg må bare innse at det er mye som skjer med kroppen og det er jo ikke så rart at ting er annerledes denne gangen, men helt ærlig..har litt vanskelig for å godta det :( Tullete?? ja, jeg vet det.

    Kjenner også at andres fokus av antall kilo er irriterende. Både den ene og andre veien. Er ganske fasinerende hvordan enkelte føler de kan uttale gravides kropper bare fordi de er gravide!! Også de som selv har vært gravide..tror man glemmer alt for fort dessverre.

    MEN, unødige bekymringer satt til side..jeg skal heller glede meg over at jeg er gravid (noe man ikke skal ta for gitt) og se frem til familieførøkelse i juli :)

    Ta vare på deg selv i innspurten :)

    Linda

    • Hei!
      Grattis med liten bebi i magen! Sommerbaby virker superkoselig.
      Det som har vært viktig for meg er å ikke sammenlikne meg med sist graviditet. For det er jo to ulike hverdager vi har nå. Vi har begge en liten en, som krever sitt. Jeg har dessuten flyttet etc etc etc, som har krevd masse energi. Og det har jo gått ut over treningen, for eksempel. Ingen svangerskap er dessuten like. Heller, som du sier, være takknemlige for at vi faktisk har blitt gravide. Det er altfor mange som sliter med det, og jeg føler så med dem!
      Ikke bekymre deg ett gram, vil nå jeg si. Kiloene kommer i rykk og napp som gravid. Spis sunt og tren når du kan og kos deg med voksende mage utover våren :)

  12. Kan man spise potetmel? (I pannekaker)

  13. Helt enig! Jeg blir også stor når jeg går gravid (2 svangerskap) og får kommentarer på magen og om det er tvillinger der inne osv. Jeg er til vanlig liten og spebygd, men har på begge svangerskap gått opp 25 kg, selv med sterkt fokus på sunt kosthold. «Spiser man rimelig fornuftig, vil man ikke legge på seg unødig mye» er jeg rett og slett ikke enig i, da du fortsatt kan gå opp «over gjennomsnittet» mye selv om man spiser sunt og mosjonerer. Det kan rett ig slett hende at den «unødige» vekta er helt nødvendig for at nettopp din baby skal vokse i magen. Vekta i svangerskapet er alt etter hva kroppen mener den trenger, noen trenger å legge på seg mer, andre mindre av biologiske årsaker. Husk at svært lite av det vi legger på oss i svangerskapet er fett (!!), noe jeg har erfart etter to fødsler hvor jeg begge gangene mistet 15 av de 25 kg innen første uke etter fødsel! Det er ikke mange månedene i livet vi kan vagge rundt, bli vartet litt ekstra opp og kjenne at noen vokser på innsiden av oss, så slutt og tell kg og nyt svangerskapet damer:)

  14. Pingback: Ingefær podcast nr.1: Inger i Dubai! – Sara Lossius

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*