Da jeg var gravid med Mini rakk jeg å lese bøker. Det har jeg ikke rukket denne graviditeten (utenom teoriboken til førerprøven. Den har skrivefeil i seg). En av bøkene jeg leste sist gang heter Diaper free baby. Jepp, den handler om at babier kan klare seg uten bleie.

Som jeg skrev om for litt over et år siden, begynte vi med å sette Mini på potte da hun var to måneder gammel. Mest for å sjekke om det funket, egentlig. Jeg syntes nemlig det virket logisk å ha småttiser på do eller potte fra tidlig av, i stedet for å bruke bleie konstant. Det er lenge siden jeg har skrevet om pottemini og siden jeg er litt i foreldre- og babymodus om dagen, høypreggers som jeg er, tenkte jeg at det er på tide med en litt lengre oppdatering.

Hva er EC?
Alle vet nok ikke hva EC er, så litt bakgrunnsinfo først. EC står for Elimination Communication. Babyer og småbarn gir tegn om at de må på do og da må foreldre ta de på do – svært enkelt forklart. Når de er pittesmå og er uten språk må man utnytte såkalte pottytunities (elsk på det ordet!). Eksempler på pottytunities er etter soving, amming og mat. Mange lager en tisselyd, typ tss-tss-tss, som gjør at bebisen kan tisse på kommando. Man kan velge når man starter med EC og man kan også velge om man gjør det heltid – altså ikke bleie – eller delvis, altså litt bleie.

Vi begynte som nevnt for moro skyld da Mini var to måneder. Og vi har fortsatt med det fordi det har funket utrolig bra for oss. Hun er nå 21 måneder. Vi er så fornøyd med det at Lillesøster kommer til å begynne med EC ved fødsel og jeg kommer trolig til å ha henne mer bleieløs enn Mini har vært. Rett og slett fordi jeg synes EC er sabla praktisk og fordi jeg nå er mer rutinert mamma. Vi har gjort EC delvis. Mini har hatt (og har fortsatt) bleie om natten og tidvis inne. Jeg tror nok vi hadde gjennomført EC enda mer konsekvent om vi ikke hadde bodd i et vinterkaldt Norge. Det virker ikke så enkelt, synes jeg, å ikke ha bleie i vinterdressen når de er så små, men det er sikkert noen som får til det også.

Dagmamma, barnevakt og barnehage
Da jeg skrev bok, var Mini to dager i uken hos dagmamma og to dager i uken hos svigers. Hos dagmamma hadde hun bleie. Hun bæsjet aldri i bleien der, men før eller etter dagmammaen. Hos svigers har Mini en egen potte som hun bæsjer i. Hun går også med bleie der. Det har ikke vært mange gangene hun har bæsjet i bleie når de passer henne. Svigers er nemlig eksperter på å se når hun må på do. Nå er hun blitt så stor at hun går eller løper til do, viser tydelig og forteller at det er ting på gang, men da hun var mindre var de eksperter på å plukke opp små og store tegn.

Mini begynte i barnehage da hun var nesten halvannet år. Vi fortalte til personalet at hun kun bæsjet på pottet, tisset en del på potte, men brukte bleier. De var veldig positive til dette. Kun en gang i løpet av månedene hun gikk i barnehagen på Torshov bæsjet hun der – og det var en gang jeg hentet henne og hun viste at hun måtte på do. I den nye barnehagen nå, en liten familiebarnehage, har hun bæsjet en gang på potte. Også der går hun med bleie. Bæsjingen foregår altså mest hjemme, og i det siste ganske raskt etter at hun har kommet hjem. Det er som om hun holder seg og foretrekker å bæsje hjemme.

Hjemme
Hjemme har hun den siste tiden for det meste vært bleieløs, unntatt på natten. Siden før jul har hun ikke hatt et eneste uhell med å tisse på gulvet. Vi har potte i nærheten av der vi er, for hun klarer ikke å planlegge så veldig lang tid i forveien slik vi voksne gjør. Derfor har vi en potte i første etasje og en på doen i andre etasje. Hun sier fra når hun må på potte. Vi hjelper henne av med trusen og så setter hun seg ned og tisser eller bæsjer. Veldig greit. Har hun bleie på, foretrekker hun heller å tisse i potten enn i bleia. Fremover tenker vi å la henne gå mer og mer uten bleie, og når det blir varmere i været skal vi prøve dette i barnehagen også. De er positive til det.

Fordeler med bleieløs baby
Det var en stund Mini alltid måtte bæsje når vi spiste middag. Da måtte vi gå fra bordet hvilket kan virke litt pesete. Men – heller det enn å tørke bæsjebleierompe hver dag. For det er nettopp det vi synes er så himla digg med EC: renslighet. Jeg antar at de fleste kids kan produsere ganske greie mengder. Og når alt det kommer i bleia og det tyter hit og dit … Nei, takke meg til at alt går i potta og en våtserviett holder.

Vi slipper også lære Mini å gå på do. Tradisjonell pottetrening innebærer jo to ting: avlære det lille mennesket å bæsje på seg OG lære det lille mennesket å gå på do. Når de går med bleie konstant har de jo faktisk bæsjet på seg hele livet. Det må de lære seg av med og lage nye vaner. Tenk så vanskelig! Dessuten er dagens bleier så gode at de nesten ikke merker at de blir våte av tiss. Mini tisset ikke på seg i mange ukene før hun var rask til å se etter potta. Hvem liker vel å tisse på seg?

Mange EC’ere fremhever også kommunikasjonen med barnet som en fordel. Det vil si, at man tolker tegnene som barnet til en hver tid gir. Jeg fremhever nok mer den praktiske delen av det, men det har jo vært veldig gøy å lære seg å se Minis signaler så godt. Ekstra gøy er det å se besteforeldre som også ser signalene like fort som oss. Det synes jeg har vært veldig stas og veldig fint.

Jeg er sikker på at flere ville valgt EC hadde de visst hvor enkelt det egentlig er og hvor praktisk og renslig det er. Vi har syntes det har vært koselig hele tiden og Mini har hele tiden vist oss at hun liker å sitte på potta. Det var en stund hun så ut som en liten professor: fordypet i en bok mens hun satt på potta. Hjertesmelt.

PS: andre fordeler er jo å spare penger på bleier og skåne miljøet. I begynnelsen begynte vi nok ikke så mange færre bleier enn normalt, men nå bruker vi få bleier. Særlig de dagene hun er hjemme med meg eller i helgene.