Å se hva andre har i handlekurven sin synes jeg er ganske så interessant. For innholdet sier jo en del om handlekurvens eier. Her om dagen var det en litt eldre herremann som la varene sine etter meg på båndet. En av varene var frysetørret pulverkaffe. Det hadde jeg helt glemt at fantes. Men da jeg så den, kom jeg på flere av mine tidligere matvaner (eller uvaner?) som jeg nå ikke har. Flere av dem hadde jeg nesten glemt siden det er en stund siden jeg sluttet med dem, mens andre vaner har jeg endret i nyere tid.

Jeg ønsket å dele med dere for å vise at vi alle kommer fra et sted når vi skal endre vaner. Noen har kanskje større uvaner å endre enn andre, men uansett kan det være vanskelig og tidkrevende å endre livsstil og matvaner. Jeg kan ta meg selv i å tenke at andre spiser så himla bra hele tiden, eller at de ikke har noen uvaner som de fremdeles ønsker å endre. Og siden jeg i mange år nå har skrevet denne bloggen og gitt ut bok regner jeg nesten med at det er flere der ute som tror at jeg ikke har noen uvaner – eller har hatt rare vaner rundt mat. Så derfor; sharing is caring, er det ikke så?

Hjemmelaget «latte»
latte
Første året som student bodde jeg i Trondheim og studerte statsvitenskap. På ettermiddagene eller de dagene jeg leste hjemme lagde jeg denne herrrrlig latten: Varm opp lettmelk eller ekstra lettmelk. Når ønsket temperatur er intruffet heller du melken over i et stort latteglass (som var så moderne på den tiden). Tilsett frysetørret pulverkaffe til latten blir passe sterk. Smak til med (gode mengder) sukker. Enjoy!

 

I heart snus
snus
Jeg sluttet å snuse da jeg fant ut at jeg var gravid med Mini. Det var ca med en gang jeg var gravid, så ingen stor skade skjedd, men det måtte altså en graviditet til. Jeg smugsnuste for Jon. Han visste godt at jeg snuste. Jeg elsket snus. Jeg ville slutte siden snus verken er sunt eller billig, men jeg elsket å snuse såpass mye at jeg sluttet og startet igjen etter noen timer. For ordens skyld – jeg snuste kun pysesnus, altså mocca. Lilla mocca. Hvorfor jeg begynte er jeg ikke sikker på. Det var da jeg studerte i London. Han jeg hang med mest snuste vel, så mulig jeg kan skylde på han? (Sorry, Martin). Fordelen med snus var at jeg bare puttet en liten pose under overleppa og leste videre. Tidsbesparende i stedet for å handle en kaffe. På lesesalen til LSE var det kanskje ikke lov med kaffe? Jeg husker ikke. Snusvanen tok jeg med videre etter studier. Jeg snuste i dusjen etter trening, jeg elsket den første snusen om morgenen, i perioder jeg jobbet mye tok jeg inn en ny snus rett etter at jeg hadde kastet den gamle. Som du forstår, jeg hadde ingen grunn til å slutte med denne ultimate kosen (vel, bortsett fra at jeg hadde en tendens til å bare legge fra meg brukte snusposer, hvilket irriterte Jon. Så muligens for husfredens skyld på sikt). Men så ble jeg altså gravid med Mini. Jeg kjøpte en gravidtest og en ny boks snus. Den snusboksen ble kastet. Og nå, nå er det så lenge siden jeg har snust at jeg lever på minnene. Neida. Jeg synes det lukter vondt nå og tror nok min periode som snuser er permanent forbi.

Kick på butikken
uklarkick
Når sluttet jeg med denne vanen? Omtrent samtidig som jeg ble gravid med Mini, tror jeg. Hver gang jeg handlet mat på butikken, kjøpte jeg en kick. Gul kick, som oftest, den med sitronsmak. Siden jeg levde så sunt ellers syntes jeg det var helt greit å spise kick såpass ofte. Tre til fem ganger i uken, sikkert. Jeg synes fremdeles kick er godt – veldig søtt da! – men jeg husker ikke når jeg spiste kick sist. I fjor høst en gang, eller i sommer. Nå om dagen er jeg sukkerfri.

Lettost
lettbrunost
I midten av tyveårene levde jeg i den troen at fett var farlig og at for å spare kalorier var lettost en god ide. Jeg pleide å spise et eller to knekkebrød til dessert etter middag med lett brunost på. Og siden det ikke smaker noe som helst tok jeg jo mer ost på. Hvor er logikken, lzm. Det er lenge siden jeg sluttet med den uvanen, heldigvis. Knekkebrød husker jeg ikke sist jeg spiste. Det må være minst tre år siden, om ikke mer. Brunost, derimot, det spiste jeg i julen. Ekte geitost. Jeg synes ekte geitost er helt fantastisk godt. Jeg spiser det sjeldent, men jeg kommer nok ikke til å kutte det helt ut. I tyveårene kjøpte jeg også lett jarlsberg også. Det smaker om mulig enda mindre enn lettbrunost. Lettfiladelfia, også. Jajaja.

Sånn ellers
Andre ting som jeg spiste før og som jeg nå sjeldent spiser:

  • Smågodt. I en gammel jobb satt sekretæren frem smågodt hver fredag. Jeg forsynte meg greit. Det var i bloggens tidlige dager.
  • Pizza pollo og to øl mens jeg leste dagbladet magasinet og så lørdagsrevyen og sminket meg og så dro videre på vors.
  • Fernet på by’n. Aldri en god ide, i ettertid. (Men du ska’kke se bort fra at jeg går på en fernet-smell i fremtiden en gang).
  • Småspise på ukokt, fersk pasta. Sånn fjordland-pasta. True story.
  • Latte med ulike siruper. Da latte-trenden kom til Norge var kanskje det vanligere enn nå? Eller nei, nå har jo starbucks og espresso house landet i Norge, og de serverer jo mocchastrawberrycherrychocochinolight og slike drikker. Uansett, jeg har drukket islatte med jordbærsirup, og en latte-favoritt var med både kanel- og kokossirup. Jeg var ung. Nå liker jeg godt dobbel americano.
  • Supertynne knekkebrød i håp om å spare noen kalorier.
  • I begynnelsen av denne bloggen: morgensmoothier med mange desiliter appelsinjus. Jus inneholder ca like mye sukker som cola. Utgår nå, foråsiresånn.
  • Da jeg bodde i London og Qatar: kjøpte trippel soyalatte på Starbucks (hadde begynt med å unngå melk, men visste ikke om ulempene med soya) og alltid, alltid en sjokolademynt til, en sånn stor en i gull. De få gangene jeg handler på starbucks nå har jeg fortsatt lyst på en mynt.
  • Kjøpte som regel noe søtt, feks en liten melkesjokolade eller liknende, når jeg var stressa eller neffor eller veldig glad. Belønning/trøst-vane. Det tror jeg er veldig vanlig og det kan fortsatt sitte i. Men nå styrer jeg som regel unna, for jeg vet hvorfor jeg har en hang til det.

Og generelt: jeg har gått fra å tenke kalorier og «må begynne å spise mindre snart» til å tenke næring, at jeg skal bli mett og at maten skal gi meg stabilt blodsukker. Og gjerne komme fra gode kilder.

Hvilke vaner har du endret? Eller har lyst til å endre?

 

Motta nyhetsbrev?

En gang i uken sender jeg klem og pepp til din digitale postkasse slik at både din og min uke blir litt bedre. Mitt mål er å gi deg kunnskap og verktøy slik at du kan ha det bra og levere på topp der du ønsker å skinne!