Før jul fikk jeg tilsendt boken Renere Liv, av Tina Holt og Birgitte Magnussen. Birgitte er damen bak bloggen come clean, mens Tina skriver på økologista.no. Boken handler om såkalt ren mat, om naturlig skjønnhet, hvordan få et grønt hjem og om økofashion.

Tina og Birgitte og jeg er ikke enige om alt når det kommer til kosthold, men jeg synes likevel at boken fortjener noen ord på bloggen min, den er nemlig praktisk inspirerende.

Ren mat?
Hva mener de med «ren mat»? For det første synes jeg begrepet ren mat er litt problematisk. Er mat som ikke går innunder den betegnelsen skitten? Jeg prøver å være nøye i hva slags språk jeg bruker om mat på bloggen min og unngår derfor betegnelser som «ren mat» eller «gift». Tinas og Birgittes definisjon av ren mat er plantebasert mat, mest mulig fri for sukker, bearbeidet mat, meieriprodukter, gluten og kjøtt. De fremhever også å spise økologisk mat så mye som mulig, i tilegg til ren (der kom det ordet igjen), kortreist og sesongbasert mat. Som dere ser, er vi enige om noe men også uenige om noe.

Proteinkrøll
De mener for eksempel at belgfrukter er en super kilde til protein og hevder det er en myte å ikke få i seg nok proteiner uten kjøtt. Den myten skriver jeg litt om i paleolivboken min. Proteiner fra animalske kilder er lettere å ta opp for mennesket i tillegg til at de er såkalt fullstendige proteiner, mens planteproteiner er ufullstendige. Det betyr at de ikke inneholder alle de essensielle aminosyrene. Man kan spise ris og bønner sammen for å få en kobling slik at det blir fullstendige proteiner, men da tenker jeg at jeg heller spiser animalsk protein som i tillegg gir sunt fett (om dyret har spist bra mat) og fettløselige vitaminer, i tillegg til at man slipper unødig inntak av karbohydrater som man gjør om man spiser mye ris og bønner. Heldigvis skriver Tina og Birgitte om at belgfrukter bør bløtlegges om du ønsker å ha disse i kosten, for å redusere innhold av antibeitestoffer, for å gjøre de enklere å fordøye for oss og for å få frem næringsstoffer bedre. De har en fin miniguide over hvor lenge ulike bønner bør bløtlegges og spires. Men å basere proteininntaket på belgfrukter, er noe jeg ikke vil anbefale.

Kildehenvisninger
På bloggen min er jeg (kanskje dessverre) ikke så nøye med kildehenvisninger, men i boken min var det viktig. Å komme med en påstand uten belegg var ikke godkjent av min redaktør. Det savner jeg i denne boken. De har en del påstander som det burde ha vært kildehenvisning til, rett og slett for å øke troverdigheten til boken og fordi påstandene er ganske bastante. Et eksempel når de skriver om melk: «Melk virker slimdannende, betennelsesskapende, allergifremkallende og i verste fall kreftfremkallende». Ganske sterke påstander som jeg ville ønsket å sett referanser til. Jeg er enig i at for mange er ikke melk optimalt, men det er forskjell på en person som har et friskt fordøyelsessystem og en som ikke har det, eller på hva slags melkeprodukter man spiser, for eksempel.

Oppskrifter
Oppskriftene i boken er vegetariske. Jeg har testet deres tahinidressing, siden jeg simpelthen elsker tahini (det gjør Mini også forresten), og å lage nøttemelk. Sistnevnte fulgte jeg ikke oppskriften helt, den inneholder mer karbs enn hva kroppen min liker om dagen. Resultatet ble jo dermed at den ikke smakte så godt, men den funket bra i smoothie likevel. Jeg har også på agendaen å teste rødbetsuppe med kokos og kanel, men skal selvfølgelig ha en kraftbasert suppe for å gjøre den enda mer næringsrik. Grønnsaker er jo digg, så det er mange fristende oppskrifter i boken.

Naturlig hjem og skjønnhetspleie
Men til tross for at vi ikke er sams når det gjelder kosthold, er jeg godt fornøyd med å ha boken i hus. Jeg har vel hintet tidvis på bloggen, men jeg prøver å bli mer og mer såkalt naturlig når det kommer til skjønnhetspleie og husprodukter. Sminken min er ikke alltid økologisk, men alle såper, sjampoer og fuktighetskremer er det. Jeg bruker heller ikke parfyme med en liten baby eller når jeg er hjemme med Mini. Vaskemidlene våre blir sakte men sikkert byttet ut mot økologiske. Men resten av husproduktene er skikkelig standard, hvilket jeg ønsker å rydde opp i i løpet av mammapermen min.

Det beste med boken synes jeg derfor er de praktiske guidene til hvor man kjøper gode produkter til hus og kropp, og hvordan man kan lage dette selv. Visst kan man finne alt slikt på internett selv, men jeg er ganske så gammeldags og liker å ha en bok å bla i. (Dessuten vet jeg etter å ha skrevet en bok selv at forfattere bak boken fortjener en liten slant for innsatsen det kreves å skrive en bok). De har laget vaskeråd til klær, iherb-oversikt, guide til baseoljer som du kan lage allmuligslags ansikts- og kroppsprodukter av, de har laget lister med sine sminkefavoritter og oversikt over hvilke merker de liker til ansikt og kropp for de med begrenset budsjett, de med litt bedre råd og for de som bare kan dra kortet. Oppskrift på hjemmelagde vaskemidler finnes også. Finfint!

Konklusjon: ja eller nei?
Ja, blir min konklusjon. Hvorfor? Fordi boken er superinspirerende den siste delen, samt at flere av oppskriftene frister, selvom jeg ikke er enig i Tina og Birgitte om kosthold. Det gjør dog ikke noe, for skjønnhet og hjem er også en viktig del i mitt liv – og de aller fleste andres antar jeg. Jeg liker godt å ha et så naturlig og giftfritt hjem som mulig (etter hvert …) og spesielt at jeg kun bruker økologiske produkter til kropp og ansikt (snart, jeg kaster ikke all neglelakken min ut, feks).