Å få tilbake kroppen sin

En setning som går igjen blant oss kvinner som er gravide eller nylig har født, og også på blogger til kvinner som er gravide eller nylig har født, er: «jeg gleder meg til å få tilbake kroppen min».

Jeg tenker sånn selv også.

Men her om dagen var jeg innom to blogger skrevet av treningsjenter som nå er blitt mammaer. Etterfødselmager ble vist frem og omtrent nevnte setning ble skrevet. Og da slo det meg: hva betyr det egentlig å få kroppen sin tilbake?

Kroppen min nå, fem uker etter at Lillesøster kom til verden, er like mye min som før jeg ble gravid. Jeg tenker at «å få tilbake kroppen min» på et vis betyr at man ikke anerkjenner kroppen som den naturlig ser ut etter en graviditet og fødsel. Den kroppen skal vekk og mitt egentlige utseendet skal frem. Som om etterfødselkroppen ikke er så mye verdt, er så fin, er så ekte. Som om man skal gå til et sted for å finne kroppen sin og flytte inn i den og skrote ettergravidkroppen.

Min femukeretterfødselkropp er mykere og svakere enn kroppen min før jeg ble gravid. Men den er like mye min kropp. Kroppen min nå gir mat til Lillesøster, slik at hun vokser seg større hver dag. Kroppen min har mykere mage siden magemusklene ikke helt har kommet sammen enda og fordi den nylig huset en bebi på fire kilo og for to år siden huset storesøster. Kroppen min har en høyere fettprosent enn vanlig fordi jeg har nylig vært gravid og fordi det er ammelagre i tilfelle tøffe tider. Med Mini fikk jeg strek på magen fra navelen og ned, med Lillesøster strek fra navel og opp. Det synes at jeg har vært gjennom to graviditeter, at jeg har født to barn.

Synes jeg at jeg er finere når jeg er hakket mer veltrent enn nå? Ja. Synes jeg hverdagen er lettere når jeg i god form enn sånn passe form som jeg er nå? Javisst. Og jeg må ta meg selv i nakkeskinnet ganske så ofte over å ikke ergre meg over at jeg er svak eller at magen er myk. Det er bare å være ærlig på. Men jeg er like glad i kroppen min, like stolt av den, den er like mye min. For hvorfor er det egentlig et kompliment å få høre at «det ser ikke ut som du har født barn», eller hvorfor skal vi etterstrebe å se ut som vi ikke har vært gravide, blitt mammaer? Vi burde være stolte av det snarere enn å etterstrebe å se ut som struttende syttenåringer.

Det er positivt å gå turer og å trene for å komme i bedre form igjen etter en fødsel. For meg er det er alenetid når bebisen sover eller har barnevakt, det gir energi, det er digg å kjenne at man blir sterkere og det er godt for psyken. Å spise sunt og næringsrikt gavner både mor og bebi. Det er hovedgrunnene mine til at jeg har begynt å trene igjen og har et godt hovedkosthold (dog med innhold av sjokkis). Ikke for å «få tilbake kroppen». For hvordan jeg ser ut nå, og hvordan kroppen min er nå, er like mye min som da jeg veide noen kilo mindre enn nå og tok 17 armhevinger uten problemer.

(Og noen magebilder vil du forøvrig ikke se her på bloggen der hvor det ikke er naturlig å vise frem (dvs bikini på stranden = naturlig setting, dra opp tskjorten foran speilet = unaturlig setting, om du skjønner). For hvordan magen min ser ut er virkelig ikke interessant, ei heller sier den så mye om hvordan ståa er med kroppen og helsen min.)

25 kommentarer

  1. Enig!! Så fantastisk bra skrevet :)

  2. Jeg tenker egentlig ikke noe særlig på å «få kroppen min tilbake» – føler ikke at jeg låner den bort nå heller snart i uke 39 – jeg gleder meg selvfølgelig til å få en liten baby, og håper jo det blir litt lettere å reise seg opp fra sofaen enn det er nå. Jeg håper veldig på å få til amming og dele masse nærhet med minsten. :)

    Det er fantastisk å se hvordan kroppen min faktisk fungerer – selvom jeg er kronisk syk med krystallsyke/utmattelse så virker det som alt går som det skal med graviditeten, babyen vokser som den skal og er aktiv.

    • Åh, kanskje har den lille kommet nå? Enten lykke til i innspurten eller nyt den første tiden :) Håper du får til amming og at dere koser dere maks :)

  3. May-Britt

    Ååå, du skriver så godt og klokt. Alltid like inspirerende å lese hos deg. Takk!!

    Min yngste er 17, og jeg kommer aldri til å få tilbake kroppen min slik den var før vi begynte å produsere barn. Men jeg har en ok kropp likevel. Akkurat nå holder jeg på å øve opp igjen løpsformen. Det er jo KK-mila igjen til høsten, og jeg går alltid litt i hi på vinteren. Selv om jeg lover meg selv hvert år, at i år DA altså :)

    Ha en fin uke videre.

  4. Å, du skriver så godt, så balansert og nyansert, så ærlig. Jeg har båret frem og ammet tre barn på fireogethalvt år, minsten er nå ett år og jeg har mer enn én gang i løpet av siste året nettopp sagt ordene: «nå er jeg klar for å få kroppen min tilbake». Egentlig mest i betydningen: nå har kroppen min gjort sitt mtp å være gravid, men også i betydningen: jeg likte kroppen min, og da særlig magen, bedre før jeg ble gravid med nr 1. Men du har så rett, kroppen er jo fortsatt min. Men i en litt annen utgave enn 2008-utgaven. Og kanskje vil den alltid være annerledes. Og hvis alternativet var ikke å bli gravid og få barn, så er det jo ingen tvil om hva jeg ville valgt – også hvis jeg visste hvor mye mykere magen ville bli. For tenk hvilken jobb kroppen min har gjort! Og hvilket resultat! Kunsten er å minne seg selv på det, også på de dagene man ser på seg selv med det kritiske blikket. Jaja. Nok sagt.

    Og du, du må aldri slutte å blogge!

    • Hei Silje,
      siste kommentaren din = lever på den fremdeles. Hehe!
      Fin kommentar ellers også. tre barn på fireogethalvtår er så rrrrrespekt, da har du gjort en virkelig innsats og ja – lånt bort kroppen din på et vis. Men så fint med tre tette søsken også :)
      Kroppen er jo alltid vår, men den er nok annerledes når amming etc er ferdig sammenliknet med før. Ville jo ikke vært foruten! Jeg håper jeg blir ganske sterk igjen og lett på foten på joggeturer.

  5. Sara – du er så klok! Du har til og med fått meg til å fantasere om grønsakshage etter innlegget i går (…), og eg lurer på kvar eg kan setja eit par frukttre og nokre bærbusker. Vi får sjå om det går over når golfsesongen byrjar.
    Eg vurderar å kjøpe slakkline om dagen – det må vera utmerka trening for 4-åringen (og mor hennar)! Ellers bakar eg brød i kveld – til dei i huset som skal ha brød. Eg elskar å baka brød! Litt trist å ikkje smake, men eg kosar meg med prosessen og lukta.

    • Åh takk Janne!
      Kult at du skal forvandle hagen din til en frukthage sånn på sikt 😉
      Slakkline høres mega ut. Så noen her om dagen som koste seg med det, det ser gøy ut.
      Og forøvrig, brødbaking, det elsket jeg også. Der vi bodde på Torshov var det noen i oppgangen som bakte brød hver søndag. Herremin så godt det luktet.

  6. Du er jo bare helt fantastisk til å få oss til å se saken fra andre sider!
    Godt skrevet!

  7. Fantastisk budskap Sara, det er dette jeg praktiserer med mine kunder. Plei deg selv, og jobb med kroppen din, ikke mot den. Vektoppgangen er som du sier hormonelt regulert og er laget for at vi skal ha en ammebuffer. Barseltiden er ikke skapt for at vi skal slanke oss, men for at vi skal ta vare på det nye livet vi har skapt <3

    • Takk Helene!
      Og sorry sent svar.
      Jobbe med ikke mot er så viktig. De periodene man jobber mot = kjipt fysisk og psykisk.

  8. Så enig! Veldig glad for at akkurat du skriver dette, siden jeg vet at det når ut til mange der ute :) Heia!

    • Takk Ida! Og sorry sent svar. Det er jo ikke ment som kritikk, men mer at vi bør tenke igjennom hva som ligger bak et vanlig utsagn, og kanskje på hvordan vi tenker på oss selv. :)

  9. Som sagt før: du er en ‘tøffing’, Sara! Godt sagt og godt skrevet, om du tillater fra en «utenforstående» om enn litt nærstående.

  10. Marit Jensen

    Godt skrevet! :) tenkte på hva eldste datteren min på snart 5, sa her om dagen:»mamma, du er ikke tjukk, men magen din er litt som bolle deig. God og myk»

  11. Anna Krogset

    Jeg er selvfølgelig enig med deg, men når jeg har sagt, og sier: det skal bli godt å få kroppen sin tilbake, så tenker jeg ikke på at den skal se ut som den gjorde før jeg ble gravid, men heller at jeg kan gjøre som jeg vil, uten å ta hensyn til baby i magen eller amming. Både da jeg var gravid, og nå når jeg (fortsatt) ammer sønnen min på 14 mnd føles det ikke som om jeg bestemmer fult og helt over kroppen og meg selv. Alt blir så mye mindre spontant. Så poenget mitt er at denne uttalelsen ikke alltid har med utseendet å gjøre. Kos deg supermasse med babytiden.

    • Hei Anna!
      Beklager sent svar. Og din kommentar er jeg enig i, for det kjenner jeg på selv, det med å ikke ha helt råderett over egen kropp. Men alt til sin tid.
      Vi koser oss, mer og mer :)

  12. Dette var et veldig fint innlegg Sara! Det er så synd at fokuset hele tiden skal være på utseende! Og det er litt rart ja, å tenke at man skal «få tilbake kroppen». Kroppen er der jo allerede. Og det er så SÅ viktig å ALLTID behandle kroppen sin med respekt, gi den det beste, og akseptere livets faser og aat kroppen nødvendigvis vil se forskjellig ut i de fasene.

  13. Pingback: Ingefær podcast nr.1: Inger i Dubai! | Paleoliv

  14. Pingback: Årsoppsummering 2015 | Paleoliv

  15. Pingback: Hva er privat? – Sara Lossius

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*