Dess mer jeg har lært om kosthold, livsstil og trening, dess vanskeligere synes jeg det er å skrive blogg og rådgi andre.

Jeg kan sammenlikne det med studier. Etter et år på statsvitenskap og et år på teksforfatterlinjen på Westerdals reklameskole begynte jeg på bachelor i Kultur og kommunikasjon på Blindern. Med litt lesing av Bourdieu og kommunikasjonsteori følte jeg meg som ekstrem kunnskapsrik og kunne gitt råd i øst og vest om temaet. Men, da jeg studerte en master i kommunikasjon ved London school of economics, da leste jeg så mye teori at jeg forsto at jeg egentlig ikke kunne noe som helst. Jeg forsto at a ikke nødvendigvis var a, fordi konteksten til a varierer. Når kunnskapsnivået øker, øker også forståelsen for at det er masse man ikke kan.

Slik er det med denne «bransjen» jeg er i også. Jeg har to treningskurs, et body weight instructor-kurs av Steve Maxwell, og CrossFit Level1-trener. Rett etter kursene syntes jeg at jeg kunne mye, men sammenliknet med Jon eller andre personer som har lest masse og tatt flere kurs og har flere år med erfaring kan jeg strengt tatt veldig lite. Og å jobbe som trener ville vært uansvarlig, for jeg kan veldig lite om hvordan musklene jobber, skjelettet, ulike former for bevegelse, skader, etc.

Da jeg begynte å lese meg opp på kostholdsteori virket alt også veldig enkelt. Men nå som jeg begynner å få nokså god peiling på kosthold, innser jeg at det er mye jeg ikke kan. Og det gjør at jeg synes bloggskriving og rådgivning er vanskeligere. Det betyr ikke at jeg skal slutte, tvertom! Jeg elsker hva jeg driver med. Men jeg blogger og rådgir med en ydmykhet, fordi jeg innser at det er så mye jeg ikke kan.

For når det gjelder kosthold er det ikke alltid nok å si til en person at det er bra å kutte ut gluten, redusere inntaket av raske karbohydrater, spise mer fett eller øke inntaket av proteiner. Mulig vil det være gunstig å spise mer karbohydrater en periode. Mulig vil det være gunstig å sørge for at fordøyelsen blir bedre. Lavkarbo er ikke alltid løsningen, helt sukkerfritt er ikke alltid løsningen, mer proteiner er ikke alltid løsningen. En jente som spiser lavkarbo, har mistet mensen og trener mye vil trenge andre råd enn for eksempel meg selv som ammer og som har en mage som innimellom ikke er lett å forstå seg på. Mat er mer en proteiner og karbohydrater og fett. Vi har alle ulik bakterieflora i fordøyelsessystemet som reagerer ulikt på mat. Noen av oss er mer sensitive for visse typer mat enn andre. Under stress reagerer vi annerledes på mat enn i roligere perioder. Ulike faser i livet krever ulik kostholdstilnærming. Og noe som har funket for meg funker ikke nødvendigvis for deg.

Derfor er det viktig at du er kritisk når du søker råd på nett eller hos personer. Tar de hensyn til hvilken kontekst du befinner deg i? Spør de om du er stresset, om treningsmengden, om ditt psykiske forhold til mat, om hvordan magen din fungerer, etc? Eller gir de deg bare en ferdigtygget matplan, eller sier at du må spise mindre og trene mer? Vær skeptisk til lette løsninger og skråsikre svar og altfor brautende personer, både irl og i sosiale medier.

Mat og kosthold kan være veldig enkelt men også veldig komplisert. Ja, det er gunstig å kutte sukker og korn, men for noen vil ikke et helt sukkerfritt kosthold være noe som er oppnåelig, og jeg ser ikke bort fra at langtidshevet surdeigsbrød kan være innafor i noens kosthold uten skade. For a er ikke alltid a, og du er ikke meg, og du er heller ikke den samme som du var for et år siden.

For å sitere Donald Rumsfeld: «There are things we know that we know. There are known unknowns. That is to say there are things that we now know we don’t know. But there are also unknown unknowns. There are things we do not know we don’t know.» Og nettopp den siste setningen er viktig å ha med seg.