Husker dere at jeg før sommeren hadde en post som het Ta tiden tilbake? Jeg innrømte at jeg var stresset og skulle sette alt jeg hadde å gjøre i system slik at jeg ble mindre stresset.

Vet du hva? Det funket ikke.


Det funket ikke å dytte inn alle gjøremål på en mer systematisk måte. Jeg hadde like mye å gjøre på like liten tid – og lite liten kontroll over egen tid som før. Jeg innså nemlig at med to småttiser så eier man ikke sin egen tid. Jeg gjorde, og gjør, i alle fall ikke det.

For i en liten periode i livet mitt er det barna som styrer tiden min. Det betyr ikke at jeg bruker det som unnskyldning til å ikke trene, eller legge meg for sent, eller hva som helst man kan bruke ytre omstendigheter som unnskyldning for dårlige vaner på, men det betyr at jeg for eksempel under skrivingen med denne bloggposten ble avbrutt av lillesøster som våknet på kvelden og gråt. Og da må jeg gå fra macen og trøste og gi pupp selvom jeg var midt i et par gode setninger.

Det som stresset meg aller mest de første seks månedene som tobarnsmor var nettopp dette: å ikke eie tiden min. For jeg var ikke SÅ himla bissi, jeg hadde ikke SÅ mye å gjøre. Men jeg hadde bare ikke nok egentid til å gjennomføre alt jeg ønsket gjøre. Det var den største overgangen fra ett til to barn, og den synes jeg var tøff.

Det som funket for å få ned stressnivået var bare å gjøre mindre. Så enkelt, og så vanskelig.

For eksempel hadde jeg bloggpause i flere måneder. Etter Kroatiaferien trente jeg ikke på ti dager for å nullstille kroppen helt. Vi har hatt mange veldig enkle middager (det betyr ikke grandis, det betyr for eksempel grøstad pølser og søtpotetmos).

Jeg hadde som mål at om jeg fikk gjort noe i løpet av en dag, var det bra. Vasket to vasker? Topp! Trent en tabata? Superflott! Lest en god artikkel? Ohyez.

Og sånn ble sommeren og høsten inmari mye bedre enn hva våren var. Jeg var mindre stresset og da tror jeg at jeg blir en bedre mamma og kjæreste. Og ikke minst er det å behandle meg selv bedre, noe som er så inmari viktig. Jeg liker meg selv bedre som en litt mer rolig person enn når jeg har pulsen for høyt oppe flere ganger daglig.

Jeg er nok ikke alene om å skulle gjøre så mye, utrette så mye, selv i mammaperm. For det er litt farlig, på et vis, å ikke gjøre stort. Da er man liksom ikke produktiv. Men vet du? Det er inmari digg å ha ledig tid til å prate med toåringen eller bable med babyen. Eller ha ledig tid til å lese alle disse treningsmagasinene som er på markedet nå. Eller ha ledig tid til å meditere. For det har jeg faktisk begynte med, og det er gull. Eller tid til å lakke neglene. Eller tid til å være i skogen på søndagene og til å vasse i høstsjøen en helt vanlig torsdag. Jeg tror at mange av oss ønsker mer tid, men ikke helt er villig til å gjøre tiltakene som faktisk gir oss mer tid.

Stress er virkelig ikke bra for helsen. Kanskje kan det være en ide å gjøre som meg: kutt ut aktiviteter i stedet for å skulle være mer effektiv.