Målet med kostholdet vi har i familien er at jentene mine skal være så sunne, friske og glade i mat som mulig.

Forrige uke snakket jeg med en journalist om kostholdet vi har i familien, og som jentene mine spiser. Saken kommer i et magasin på nyåret en gang. Journalisten lurte på hva slags mat jeg ga jentene mine og hvorfor. Nyttige spørsmål, for det får meg til å tenke: hvorfor har vi det kostholdet i familien som vi har?

Kortversjonen er: matglede og næringsrik mat for de voksende kroppene.

Langversjonen er litt lengre.

1. Matglede.
Jeg ønsker at jentene mine skal være like glade i mat som Jon og jeg er. Foreløpig ser det ut til å være tilfelle. Mat er så mye mer enn næringsstoffer. Det er glede, kultur, opplevelser, felleskap, tradisjoner. Vi prøver å gjøre måltidene til noe koselig. Vi har middag sammen hver dag. Vi tenner levende lys i vinterhalvåret og dekker sånn passe fint på. Elly hjelper en del til med å lage mat. Skjærer opp sopp så godt som hun klarer og elsker å røre. Vi ser aldri på tv eller ipad/mac når vi spiser. (Jeg kan se på mobil eller ipaden når jeg er alene, selvom jeg prøver å være mer tilstede i maten når jeg spiser).

Jeg håper også at de fortsetter med å smake på ny mat. De er ikke redde for det nå. Men Elly sier klart i fra når hun ikke liker noe, og det er helt greit. Men hun liker bemerkelsesverdig mye ulikt, synes jeg. Fie er jo bare ni måneder, så jeg vet ikke hvordan hun blir når hun blir større. Jeg lar henne smake på alt vi spiser og om hun ikke liker noe første gang fortsetter jeg å tilby det. Barn kan trenge opptil syv ganger har jeg hørt, for å bli vant til smaker og teksturer. Jeg lager aldri noe typisk «barnemat», det vil si mat som er ekstra søt eller uten særlig krydder. De spiser det vi spiser. Det tror jeg vi vil ha igjen for senere.

Her er seks barnevennlige matretter som har vært hits her i huset!

2. Byggesteiner
Mat er ikke bare kalorier. Det er karbohydrater, proteiner og fett. Det er ulike typer karbohydrater, proteiner og fett. Så er mat vitaminer og mineraler. Maten kan i tillegg være mat for enten gode eller kjipe bakterier i magen. Puh. Jeg ønsker at maten jentene spiser gir dem flust av næringsstoffer og jevn energi gjennom hele dagen. Og vet du, det er ikke bare for deres skyld. Det er faktisk ganske egoistisk. For dess jevnere energi de små har, dess lettere er det å være foreldre.

Jeg ønsker at maten de koser seg med gir dem byggesteiner til å vokse seg store og sterke og til å bli den beste versjonen av dem selv. Hvis du har vært på foredrag med Berit Nordstrand er det et kjent bilde. Hun snakker om mennesker som tror de bare skal være en liten busk, for de har alltid vært en liten busk og mamman og pappan og besteforeldre har vært små busker. Men om de hadde hatt annet jordsmonn – les: kosthold – kunne de vært en fenomenalt stor og flott rododendron.

3. Friske barn
Dette er også delvis egoistisk faktisk, for det er deilig å ha barn som sjeldent er syke. Javisst har både Elly og Fie hatt rennende neser og litt feber. Særlig lillesøster hadde en stund mye snørr, sikkert fra bassilusker som Elly dro med hjem fra barnehagen. Men de har til gode enda å være syke over flere dager. Eller med høy feber. Jeg har – bank i bordet – enda ikke brukt paracet, for eksempel. Jeg er overbevist om at et godt kosthold kan føre til friskere barn. Man er ikke garantert, men det hjelper nok på.

Praktisk – hva spiser de da?
Jeg sørger for å gi jentene mine mat med masse sunt fett, nok karbohydrater og nok animalsk protein. Sunt fett er kokosfett, smør, fett som naturlig finnes i kjøtt, egg og fisk, og olivenolje og avokado. De får i seg nok karbohydrater* fra rotgrønnsaker og frukt. Elly spiser også litt av Jon sitt surdeigsbrød. De får i seg proteiner fra dyreriket. De spiser fisk, egg og ulike typer dyr, og ulike deler av dyret. Innmat er jeg også fan av, som dere vet, så hjemmelaget leverpostei og supper eller gryter basert på kraft får de ukentlig. De får rå mat og kokt mat og stekt mat. Mye av maten er økologisk, men ikke alt. Det kommer an på hva som er tilgjengelig men også pris.

IMG_3298

Men hva med kosen? Stakkars barn.
De gangene jeg har vært i media og snakket om maten jentene mine får, mener noen at det er synd på barna mine. De blir annerledes. De får ikke lov til å kose seg. Hva med bursdager. Det er hovedsaklig andre kvinner som kommenterer og de virker veldig bekymret. Men slapp av, det er ikke noe å bekymre seg over. For jeg kan ikke nekte jentene mine å utforske livet på egenhånd. Men jeg kan styre hva de får her hjemme.
wpid-screenshot_2014-06-09-08-38-31.png

Og er det så farlig å være litt annerledes? Jeg synes ikke det. Det ville være et begrenset liv om jeg skulle være redd for at jeg var annerledes og om jeg var det måtte prøve å gjøre sånn at jeg ikke var annerledes. Det er ikke en verdi jeg vil gi døtrene mine.

Og det med å kose seg. Vi koser oss mye. Med mat. Og med mørk sjokolade. (Elly digger 92 prosent sjokolade). Vi lager brownien min. Hun koser seg med druer når vi handler, eller vi deler en ombar som jeg har kjøpt på helsekosten før vi handler. Vi drikker blåbærsaft. Og så leser vi bøker og hopper i sofaen og er ute, eller vi maler og pusler puslespill og hører på barnesanger og Elly sitter på kjøkkenbenken og ser oss lage mat og vil røre. Å kose seg trenger ikke innebære noe med sukker i, nemlig.

Og det med bursdager. De skal få spise kake til det tyter ut av ørene deres, om de ønsker det. Jeg bare sørger for å sende dem mette i bursdagen, hehe. Det er ikke bursdager, påske og jul det skal stå på. Det er hverdagen. Og så lenge det meste av det som serveres hjemme er næringsrikt anser jeg det som godt nok.

*= Jeg aner ikke forholdet mellom fett/proteiner/karbohydrater som jentene får i seg (og meg selv), det er ikke så interessant, så lenge jeg vet de får i seg litt av hvert.