Kanskje det fineste jeg har gjort i år er å donere melk til en liten, sulten kar.

Da Fie var kun noen uker gammel fikk jeg begynnende brystbetennelse i tillegg til at jeg ble syk. Melkeproduksjonen min gikk ned og lille Fie var sulten. Jeg synes ikke det var noen god følelse å ikke ha nok mat til mitt eget barn. I en mammagruppe jeg er med i på Facebook spurte jeg om noen i nærheten av meg hadde melk å avse. Flere kvinner tilbød seg sin melk. Jeg hadde også melk i frysen fra da Elly ammet. Vi tinte den frosne melken og med vissheten at andre kunne donere om produksjonen min ikke økte fort gikk stresset mitt ned og etter en dag eller to hadde jeg igjen nok melk til Fie.

Melkebanken på Ullevaal

Med Elly hadde jeg så mye melk at jeg før Fie ble født kontaktet Ullevaal sykehus. Melkebanken der trenger ofte melk fra frivillige til de premature barna som ligger der. De aller minste blir sendt til Ullevaal, siden de aller beste ekspertene jobber der. Mammaen har kanskje ikke fått opp produksjonen enda og de bittesmå babyene trenger all naturlig næring de kan få. Også andre sykehus trenger melk til babyer som har behov for det av ulike grunner.

Men jeg hadde ikke energioverskudd til å pumpe da Fie var liten, selv om jeg etter brystbetennelsen har hatt nok melk. Da overskuddet kom da Fie var sånn seks måneder hadde melkebanken nok, pluss at de ønsker melk fra spedbarnsperioden grunnet sammensetningen i melken. Derfor skrev jeg i et par mammagrupper at om noen ønsket melk var det bare å kontakte meg.

Sulten pjokk gir stresset mamma

Og tidlig i november spurte en mamma om jeg kunne gi litt til hennes lille gutt som ikke la på seg nok og som slet med å spise nok fra puppen. I noen uker pumpet jeg daglig 120 – 180 ml. Faren kom på døren og hentet melken. Den lille gutten begynte å legge på seg, noe som førte til en mindre stresset og bekymret mamma. Og det er bra for melkeproduksjonen hennes. Nå trenger jeg ikke pumpe mer, for lillegutt legger på seg fint kun med mammans melk.

Det er med litt blandede følelser at jeg skriver et slikt innlegg. For kunne ikke jeg gitt Fie morsmelkerstatning, da? Eller kunne ikke mamman til lillegutt gitt mme? Jeg kan fort bli beskyldt for å være et bedrevitende ammepoliti.

Ammepoliti

Hadde jeg hatt for lite melk til Fie hadde jeg først prøvd å få tak i melk fra andre kvinner. Dernest mme. Håpet er at bloggposten kan inspirere andre til å tenke slik. For før i tiden var ammer vanlig, det vil si at andre kvinner ammet barnet ditt. Det er ikke noe rart med det, det er naturlig. Jeg kunne ammet et annet sultent barn, og en annen kvinne kunne fått ammet Fie om nødvendig. Morsmelk er det absolutt beste for barnet.

Men det betyr ikke at morsmelkerstatning er fy-fy eller at jeg aldri ville brukt det. Jeg ville brukt det hvis nødvendig, og nødvendighet det kommer an på personen som har behov for det og kontekst. Personlig ville jeg gjort mye for å få annen brystmelk først, og det må være greit å si. Jeg ønsker ikke å gi kvinner som har gitt morsmelkerstatning noe som helst dårlig samvittighet eller følelse av å ikke være tilstrekkelig (jeg leser nemlig slike ord en del, når mødre har hatt problemer med amming, og det er trist). Det er ikke gunstig for babyen eller mamman at mamman er stresset og har dårlig samvittighet, eller at babyen er sulten. Tross alt er vi heldige som har mulighet til mme når det er nødvendig. Men – jeg ønsker å vise at det finnes alternativer for de som ikke ønsker å gi mme, eller minimere bruken av det. Det er verken flaut å spørre andre kvinner om brystmelk eller tilby seg å donere brystmelk.

Og har du nok melk og overskudd til å pumpe mens babyen din enda er liten anbefaler jeg deg å kontakte nærmeste sykehus for å høre om de trenger melk, eller tilby melken din i ulike mammagrupper som det sikkert finnes flust av på Facebook.