Akkurat nå velger jeg tid

Akkurat nå velger jeg tid

Jeg er høyt utdannet og har en god jobb. Jeg er i ulønnet mammaperm, koker kraft jevnlig, fermenterer litt (og har laget podcast om temaet), lager all mat fra bunn og har god tid. Ikke bra.

Nylig hadde redaktør i Henne, Benedicte Wessel-Holst, en meningsytring på kk.no om kvinner og jobb og sånn.

Et par utdrag fra en imaginær samtale mellom to venninner.

Skal du sitte her og si at penger ikke motiverer deg? Vel da har vi i så fall et megaproblem i SAMFUNNET! Hei folkens! Drit i de lønnsgreiene – det viktigste er at vi får mer tid! Mer tid til å trene og lage mat fra bunnen av! Og avspasering for å blogge!

Lukk øynene og tenk på fedrelandet! Det er det du skal gjøre! Vik unna kjøkkenbenken og krevende, unødvendige hjemmeprosjekter.

Høy utdannelse, behagelige arbeidsforhold. Du av alle – kan jo ikke bli en sånn dame som synes det er viktigere å ha en perfekt fritid enn en god jobb?


Wessel-Holst nevner ikke foreldre med barn i artikkelen sin, men likevel synes jeg det er på sin plass å ta til motmele. For jeg synes det er rart at det så mange kvinner som applauderer henne. Burde ikke vi kvinner heller støtte hverandres valg, selvom de ikke er like våre? For livet endrer seg særlig når man får barn, og det er helt ok. Noen ønsker å jobbe redusert en periode, og det må være ok. Det er også ok å ikke velge det samme som jeg har gjort. Såvidt meg bekjent har det gått bra med Ingrid Schulerud, ambassadør i Brussel og kone til Jens Stoltenberg, selvom hun jobbet redusert da barna var små.

Fra november frem til august har jeg ulønnet mammaperm. Dagene går med til baby (som straks er ett år), men jeg har også toåringen hjemme en dag i uken. Jeg lager all mat fra bunnen av. To-tre ganger i uken trener jeg litt mens babyen sover. Kraft kokes jevnlig. Jeg har så smått begynt med fermentering. Dessuten blogger jeg om det. Og har skrevet bok om det. Og driver podcasten Ingefær om det.

Jeg er ikke hjemme i over et halvt år uten inntekt fordi jeg er en sånn dame som synes det er viktigere med en perfekt fritid enn en god jobb. Jeg er hjemme fordi vi har to tette barn – det er 22 måneder mellom dem – og fordi jeg synes det er viktig å være mye tilstede i barnas liv de første leveårene. De som har ett eller flere barn vet at å være hjemme ikke er noe hvilehjem. Hovedgrunnen til at jeg er hjemme er tid. Fryktelig, er det ikke? Å ønske litt mer tid med barna enn høyere lønn, i en kort periode av et langt arbeidsliv? Men det er ikke bare meg som motiveres av tid og ønsker seg mer tid. Det er generelle trender i samfunnet. Mange firmaer lokker med en ekstra ferieuke og med fleksibilitet snarere enn høyere lønn. Sverige snuser på sekstimersdagen.

Tid er nemlig fint. Om morgenen har vi god tid. Eldstedatter Elly sover som regel til hun våkner. Vi spiser frokost sammen og så kommer vi oss etter hvert ut døren til barnehagen. Hun blir hentet rundt halvfire-fire og om jeg henter uten minste, Fie, bruker vi god tid på kilometeren hjem. Jeg tror ikke Fie eller Elly opplever at hverdagen er stressende eller at de blir for slitne. For meg er det viktig. Det er merkelig at jeg når jeg ønsker å prioritere min tid på barna og familie for en kort periode, egentlig svikter samfunnet.

I tillegg til tid til barna har jeg også tid til å lage nærende og god mat fra bunnen, altså sånn krevende, unødvendige hjemmeprosjekter. Kraftbasert mat, for eksempel. Kraft tar latterlig liten tid å lage men er en næringsbombe og smaksbombe som jeg anbefaler alle å lage. Det tar like lang tid å forberede som å pakke ut en pizza med grandis (nesten). Vi lager mat fra bunnen til jentene og Jon og meg av flere grunner: Det smaker godt. Det er næringsrikt. Det er økonomisk. Jeg vet hva jeg gir familien min. Og jeg tilskriver kostholdet en del av æren for at Elly i sine to år i barnehage kun har vært syk en gang. Tenk på i hvilken fart små menneskekropper og -hjerner vokser og forstå hvorfor jeg prioriterer så næringsrik mat som mulig. (Og det trenger ikke være vanskelig eller tidkrevende). Men tydelig burde jeg tenkt på fedrelandet, ikke hva som passet meg og min familie best.

Jeg er veldig takknemlig at jeg har muligheten til å velge. Jeg er så takknemlig for at vi i Norge har så gode ordninger at jeg kan ta ulønnet permisjon i mange måneder og likevel ha jobb å gå tilbake til når permisjonen er over. Jeg er takknemlig over en god arbeidsgiver. Og jeg er så takknemlig over at jeg tør å velge tid over enda mer penger.

For det koster å ha ulønnet permisjon. Jeg tjener litt penger på sideprosjektene mine, men ikke på langt nær hva kommunikasjonsrådgiverjobben min gir meg. Pensjonen min blir mindre. Jeg spør min samboer Jon om han kan overføre penger til meg sånn at gjelda til lånekassen, som er høy etter seks års utdannelse, fortsatt trekkes. Jeg tror vi blir i Norge denne sommeren i stedet for utenlandsferie.

I tillegg til takknemlighet for at jeg har mulighet til ulønnet permisjon er jeg faktisk stolt av meg selv som gjør det. Jeg prioriterer familien min først, foran det å tjene penger, foran SAMFUNNET. For jeg tror ikke det er negativt for samfunnet, jeg, å være hjemme litt ekstra når barna er små. Jeg tror ikke det er negativt å ha tid som familie. Jeg tror ikke det er negativt å ikke vike unna kjøkkenbenken. Men det er vanskelig å måle i verdi.

Jeg digger jobben min, jeg elsker å tjene egne penger og jeg skal be om lønnstillegg når den tid kommer. Men jeg har valgt å få barn til verden og da prioriterer jeg dem høyest. Jeg gleder meg til å komme tilbake til jobb og fine kolleger og utøve yrket mitt etter endt permisjonstid. Akkurat nå er jeg hjemmemamma, som attpåtil lager podcast og blogger om kraft og sånn.

Heldigvis har jeg valget til å følge hva jeg synes er rett for meg og min familie.

32 kommentarer

  1. Så bra skrevet! Jeg er så enig:) Og jeg tror det er BRA for samfunnet at man er hjemme med de små også jeg. Kanskje får man sunnere, friskere og gladere barn, som blir sunnere, friskere og gladere ungdommer og voksne. Som kanskje i retur ikke koster samfunnet masse penger i sykemelding, psykolog osv.

    • Jeg er litt usikker på om det at jeg er ekstra hjemme fører til sunnere, friskere og gladere ungdommer og voksne senere, det er å tilegne meg mye og også å være kjip mot de mange som enten må jobbe eller velger å jobbe fulltid med småttiser. Barna mine er jo og skal i barnehage og jeg skal tilbake i full jobb – og da får vi mindre tid. Så for meg er dette en liten periode.

      Jeg ville få frem at det går an å velge, og at det er ok. Man er ikke kjip om man velger å jobbe fulltid med små barn, og man er ikke engel om man velger å være hjemme.

  2. Herlig å lese.

    Minsten er 9 mnd nå, vi skal være hjemme lenge, vi kommer nok ikke til å søke barnehageplass til høsten, men heller når han er blitt over 2 år. Jeg er jo vært syk i 12 år – det eneste positive med det er jo at jeg har hatt fryktelig mye tid til storebroren, han trengte heller ikke begynne tidlig i barnehage og hatt masse, masse korte dager og fridager. Den gangen brukte jeg ikke så mye tid på mat, men nå koker vi også endel kraft, jeg langtidshever og bløtlegger da vi fortsatt spiser korn 😛 – men aller mest er jeg mamma på fulltid, ammer dag og natt, samsover og minsten sover ofte i bæresele enda. Pappan har hatt ekstra tid hjemme nå også, og sitter gjerne med minsten på armen 2 timer mens mini får hvile på dagen – snakk om kvalitetstid 😀

  3. Siri Antonsen

    Jeg er helt enig med deg. Min er 10 mnd og egentlig skulle jeg begynt å jobbe nå, men vi har valgt at jeg skal ha ulønnet permisjon frem til september. De er bare små en gang og jeg tror små barn har godt av å være hjemme lenge med foreldrene dersom foreldrene har mulighet til det. Vi prioriterer også tid over penger og mye handler om planlegging og prioriteringer tenker jeg. Kraftkoking, surdeig, fermentering og å lage mat fra bunnen holder vi på med her i huset også <3

  4. Så fint innlegg dette var! Tiden med de små er så uendelig verdifull, både for foreldre og barna. Og jeg tror virkelig det å ta bedre vare på den tiden de er små, vil gagne samfunnet i fremtiden. Jeg er så glad jeg har muligheten til å ha lille S hjemme- ville ikke hatt det på noen annen måte <3

  5. Fint skrivet! Undrar egentligen bara en sak (av nyfikenhet): är det inte vanligt i Norge att pappan är ledig / har permission med barnen en period? Hemma hos oss är det mer det som är diskussionen – vem som ska vara hemma vilken period. Vi delar ganska lika men har fokuserat på barnets behov. Första barnet ville amma länge, och då var jag hemma längre, eftersom vi tyckte det var viktigare att hon fick trygghet och tid att vänja sig vid fast mat, än att vi delade permission helt lika mellan oss.

    • Hei,
      Jo – det er det, og det er supert! Pappan har 10 uker som er til ham, og så er det opp til mamman og pappan om resten av permisjonen.
      Vi er i en litt spesiell situasjon nå iom Jon starter i ny jobb i februar. Akkurat nå er vi begge hjemme – luksus!

  6. Fine Sara <3 Jeg har selv hatt hjemmeværende, kraftkokende mamma og det finnes virkelig ikke noe bedre. Selv om du sikkert ikke skal være hjemme like lenge som det hun var så er jeg sikker på at Elly og Fie vil nyte godt av tryggheten du gir dem. Dere vil også ha et helt spesielt bånd som ikke kan kjøpes for penger! Dere er forresten velkommen til oss på Malmøya i sommer. Da kan vi bade, grille skikkelig pølser og prate kosthold 😀 Stor klem fra meg!

    • Åh, det hadde vært hyggelig å komme på besøk!
      Jeg blir nok ikke hjemme lengre enn til august, nei, mtp økonomi og at jeg liker å jobbe. Men håper at de har fått rolig start på livet og søskenforholdet, i alle fall :)

  7. Så fint skrevet Sara! Jeg har ikke barn selv, og har heller ikke en godt lønnet jobb jeg kan ta permisjon fra, men har med meg ett sett verdier hjemmefra som jeg merker preger meg. Min mamma jobbet masse siden pappa ble syk, men de hadde alltid tid til oss barna selv om det var hektisk. Vi hadde dårlig råd, jeg fikk ikke de nyeste levis buksene eller fruit of the loom genserne jeg hadde lyst på og som de andre barna hadde alltid, men jeg hadde en mamma og pappa som var der. Vi var ikke på dyre ferier, spiste ikke mye på restaurant, men jeg fikk hjemmelaget mat, kraftsupper og tid ved frokost- og middags- og kveldsmatbordet. Hva er det som sitter igjen? Tiden. Nærheten. Alle de ekstra pengene kan man klare seg uten-karrierejaget har jeg aldri kjent på og nå jobber jeg med noe jeg liker og ikke tjener fett på-men har det fint! Og når vi får barn-er det det jeg vil gi videre:) Lykke til videre!

    • Tid og nærhet er nøkkelord, ja!

      Forøvrig dro jeg på smilebåndet av fruit of the loom-genser. Det, levis og dr.martens <3

      • Oh yes-jeg sparte opp til å kjøpe meg mine egne Dr. Martens da jeg gikk på videregående. Og satte kanskje enda mer pris på dem. Og for ordens skyld-jeg har også høyere utdanning og kunne hatt en jobb jeg tjente mer på-men nå jobber jeg med noe som gir meg mer tilbake men mindre penger..men hvis jeg velger å jobbe med det jeg har utdannelse som en periode er jo det også et valg man respekterer. Det var jo det du også sa. At det er greit å velge det man vil uten å bli uglesett av den ene eller andre. 😉 God helg!

  8. Janne Kristina

    Fint skrevet! Jeg er enig i at tid med barna er viktig. Jeg jobber fullt, min mann jobber fullt + at han studerer ved siden av. Alikevell lager vi mat fra bunn. Ikke kraft og slike ting men enkle sunne retter. Vi har vaskehjelp slik at vi ikke trenger å bruke dyrebar tid på vask av hus. Våre barn på 7 og 3 blir hentet 15 noen dager og 16.30 noen dager. Fritiden vår er dyrebar. Jeg tror på det at alle må gjøre det som passer for seg selv. Det viktigste vi kan gi barna våre, (enten man er hjemme eller i jobb) er at de blir sett, hørt og at fokuset er å ha god kvslitetstid sammen. Barna tilpasser seg livstilen man har, men så lenge de føler seg elsket og sett så får de gode barndomsminner. Det skal ikke mer til enn å legge seg ned på gulvet og bli med i leken. Det er viktig å fortelle dem hver dag hvor glad man er i barnet og engasjere seg i hvordan dagen til barnet har vært, hvem har det lekt med, har de hatt en fin dag? Det er luksus å ha råd til ulønnet permisjon, og det er mange som ikke har. Jeg tror vi får trygge barn/ungdommer så lenge vi genuint bryr oss om dem og ser dem.

    • Hei!
      Enig at alle å gjøre det som passer sin familie i sin kontekst best. Og det er luksus å ha råd til ulønnet permisjon, men jeg vil også si at vi kunne valgt å bruke pengene som går pluss min tapte inntekt på masse som vi kunne ha bruk for og ønsket oss.
      Og enig i det du sier med barn og at de vil bli sett og ha kvalitetstid – det er viktigst, tror jeg. Og det kan man fint ha selv med begge foreldre i full jobb og prosjekter ved siden av. Sånn blir det jo hos oss fra høsten av og det vil bli bra det også.

  9. Her fra boka Vitenskapen om overlevelse av L. Ron Hubbard: Hele rasens fremtid avhenger av dens holdning overfor barn. Og en rase som spesialiserer seg i å gi kvinner de «mannlige jobbene» eller som tror at konkurransen mellom kjønnene på områdene forretningsvirksomhet, handel og politikk er en mer verdifull bestrebelse enn å skape morgendagens generasjon, er en døende rase. Med kvinnen som en ambisiøs rival for mannen på hans egne aktivitetsområder, har vi en kvinne som neglisjerer den viktigste jobben hun kan ha. Et samfunn som ser ned på denne oppgaven, og der kvinner blir undervist i NOE SOM HELST ANNET enn ledelsen av familien, det å ta vare på menn, og det å skape fremtidens generasjon, er et samfunn som er på vei ut. Historikeren kan angi nøyaktig det punktet der et samfunn begynner sitt kraftigste forfall, ved det øyeblikket der kvinner begynner å ta del i politiske og forretningsmessige affærer på like fot med menn. For dette betyr at mennene er dekadente, og at kvinnene ikke lenger er kvinner.

    • Atte, hæ?? Hvis jeg forstår deg riktig, så tenker jeg at dette er sprøyt fra ende til annen (for å være helt ærlig). Jeg tenker at vi som kvinner er usedvanlig heldige som lever i tid som anerkjenner mannens (og fars) betydning i hjemmet og kvinnens (og mors) betydning i yrkeslivet. Det at kvinner (og mødre) jobber og deltar i yrkeslivet (gjennom hva som helst, også «forretninger» og politikk) er til enorm berikelse for hele vårt (velferds)samfunn (og da ikke bare økonomisk), og vi er også gjennom vår deltakelse i yrkeslivet et STORT forbilde for våre barn, og da både jente- og guttebarna våre. På samme måte er våre menn et STORT forbilde for både våre døtre og sønner når de deltar på hjemmebane på linje med oss.

      • En presisering, i fall dette på noe vis skulle være uklart, mitt svar ovenfor er til Kari og ikke til Sara (paleoliv). Sara sitt innlegg er helt topp, det! Og også hennes presiseringer i svar på kommentarer.

      • … ikke bare er vi kvinner berikelse i samfunnet, det er også inmari viktig for oss som individer å ha mulighet til å skoleres i annet enn mann, hus og barn.

    • Hei Kari!
      Her er vi veldig uenige, om du da er enig i Hubbard.
      Om vi skal følge Hubbard er vi på lik linje med ulike strenge religioner, hvor kvinnen er fødemaskin og ikke egnet til å gjøre noe annet enn å ta vare på mann og barn. Mange religiøse/konservative i USA mener at Hillary ikke kan bli president nettopp fordi hun er kvinne, og så har vi jenteskoler som blir bombet sønder og sammen i andre deler av verden (og mange andre langt kjipere eksempler). Det synes jeg er en skam.
      Visst er det biologiske forskjell på kjønn, men man skal huske på at mye av det vi ser på som naturlig er kulturelt skapt – deriblant mange av disse såkalte mannlige og kvinnlige egenskapene.

      • Hei Sara, ikke det at jeg er helt enig med denne uttalelsen her fra Hubbard, men jeg synes den var litt interessant å nevne her fordi jeg kanskje synes det er blitt litt drøyt nå for tiden når man liksom må begrunne og forklare at man ville være hjemme med sine barn og passe dem selv deler av tiden. Akkurat som det er mer verdiskaping hvis andre passer ens barn, enn at man gjør det selv. Videre virker det som man ikke har et reelt valg lenger til å velge selv. Enigheten virker å være nokså total at barna skal i (fulltids) barnehage. Tror ikke at «Staten» er noen bedre oppdrager enn foreldrene. Selv har jeg hatt dette boksitatet litt i «bakhue» når jeg har tatt noen valg i livet. Det var ment som en oppmuntring fordi jeg tror mange damer kjenner på dårlig samvittighet fordi de ikke klarer å leve opp til alle forventningene som samfunnet og de selv pålegger. «Skal klare alt.» Hilsen Kari

        • Hei,
          Sånn å forstå. Ja, jeg kan være enig i at å være hjemme med barn mer er sånn: «bare» være hjemme med barn. Og det er synd. Det er liksom ikke nok mer å «bare» være hjemme. Jeg tenker også at det er snålt å føde et menneske, ha det hjemme et år, og deretter er det barnehage fulltid, barneskole fulltid, ungdomsskole fulltid og så videregående fulltid om man da klarer å gjennomgå. Morgener, kvelder, helger og ferier er familietid – kun det.

  10. Åh! Du snakker rett til hjertet mitt!! Jeg valgte å være hjemme med mine barn helt frem til minstemannen var 3 år og jeg jobber fortsatt deltid for å kunne være mer tilstede hjemme (selv om de er nå 12 & 16 år). Litt dårlig økonomi ble det jo, og vi valgte bort en god del ting underveis, men jeg er meget takknemlig for den tiden og kommer aldri til å angre på det. Å få aksept for det man velger for seg selv og for barna sine er så innmari viktig. Jeg følte veldig ofte at jeg måtte forsvare dette valget, og spesielt med andre kvinner. Kvinner i dag har så ufattelige mange muligheter, og det skal vi selvsagt være glad for, men jeg kjenner samtidig at vi har kommet til et punkt der det er sosialt uakseptabelt å «bare» være hjemme med våre barn. Alle valg bør respekteres :)

  11. Ida Seim Jakobsen

    Dette var en viktig og bra skrevet bloggpost! Det må være lov å ta valg basert på hvilken periode man er i livet, og når man har små barn er det nødvendig å prioritere annerledes enn når man bare har seg selv å tenke på. Bra å kunne belyse saken fra mange sider, slik du gjør her :)

  12. Jeg er veldig enig med deg!! Hvorfor står vi ikke sammen om vi velger det ene eller det andre. Det er vel ingen riktig eller feil her. Vi trenger begge deler!! Men jeg heier på deilig mat laget fra bunnen av med ekte kjærlighet!!

  13. elin danielsen

    TAKK, Sara!

  14. Hei.
    Jeg skjønner godt prioriteringen om å være hjemme en periode, men det jeg ikke skjønner, når du først velger sånn, er hvorfor du ikke er hjemme med begge barna dine.

    Mvh
    Hanne

    • Hei!
      Godt spørsmål. Jeg synes det kan være krevende med for mange dager på rad med to hjemme. Elly har det dessuten bra i barnehage, der får hun lekt mer med jevnaldrende. Også driver jeg med mine egne prosjekter når yngste sover, noe jeg ikke ville fått tid til med begge hjemme. Forbereder podcast, gjør research på et annet prosjekt, mat, etc.

  15. Amen!

  16. Morten Lossius

    Bra Sara! Det står respekt av å velge ut fra seg selv, barnas og familiens behov, og ikke ut fra alle forventninger som finnes der ute.

  17. *applaus* :)

    Feminismen har spilt kraftig fallitt når den begynner å fortelle kvinner hva de burde og ikke burde gjøre fordi de er kvinner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*