Jeg har vært på aspargestur til Hvasser og plukket den beste aspargesen jeg noensinne har smakt.

Asparges, asså. En av mine favorittgrønnsaker – som jeg kunne overraskende lite om.

Tirsdag denne uken var jeg på tur med Opplysningskontoret for frukt og grønt til Hvasser. Hvasser ligger ytterst på Tjøme og er etter min mening en del av paradis på jord. Jeg er oppvokst i Vestfold og synes at Vestfoldnaturen er noe av det vakreste som finnes. Rett ved havgapet, der Danmark er neste stopp, ligger Hvasser asparges, og der dyrker de tre brødrene Fredberg asparges og andre grønnsaker.

En aspargesåker ser skikkelig stusselig ut. Jeg ser for meg en åker som en frodig og kanskje litt fargerik plass, men en aspargesåker ser ut som en litt sliten og ustelt åker. Men om man titter nøyere ser man det: grønne stengler på rad og rekke som må skjæres for hånd for å komme til oss forbrukere. Hundre meter foran åkeren var havet og hundre meter til høyre for åkeren gresset sauer.

Jeg gikk forsiktig langs radene og knakk av asparges. De smakte himmelsk. Friskt, lysegrønt, med et hint av mineral og litt knasete av sand.

Visste du dette om asparges? Det visste nemlig ikke jeg:

• Hvit og grønn asparges er samme grønnsak. Forskjellen er at hvit asparges alltid vokser under jorden, mens den grønne blir grønn av at den ser sollys (fotosyntese). De som dyrker hvit asparges (ikke vanlig i Norge, men veldig vanlig i Tyskland) tar jord over aspargesen når den begynner å vokse, så et aspargesjorde der ser ut som bare jord med små topper.
• En asparges tar tre år fra den er sådd til den gir asparges. Det tar tid for roten å utvikle seg. Deretter kan den gi asparges i ca 10 år.
• På en solfyllt dag kan en asparges vokse 10 cm! Nesten så man kan lage en film: Aspargesen minutt for minutt.
• Asparges blir kuttet for hånd.
• Asparges inneholder aspargessyre, en svovelholding organisk syre. Det er den som gjør at urinen lukter vondt raskt etter at man har spist asparges – og særlig da en fersk, grønn asparges. Dog er ikke alle genetisk disponert til å lukte at urinen lukter vondt.
• Sesongen er kort, ca seks uker, og når sesongen er ferdig lar man aspargesen vokse seg høy, jeg mener å huske de kan bli over en meter høye, før man skjærer de ned og tramper det ned i jorden. Visstnok er det nedbrytingen av gamle asparges som gjør at det ikke vokser ugress i en asparges-åker. På bildene ser det ut som pinner.
• For lengre oppbevaring av asparges: skjær av en cm i bunn og ha i kaldt vann i kjøleskap.

Etter den forfriskende turen i åkeren, for det var vel den kaldeste dagen i mai, dro vi videre til fantastiske Engø gård for lunsj. Jeg kunne spist der hver dag. Bodd der en stund, når jeg tenker meg om. For noen år siden var jeg på teambuilding med en tidligere jobb på Engø, med middag og champagnesmaking. Aldeles knall. Og lunsjen i går var også inmari god. I stedet for vin hadde vi juicemeny til rettene.

Forrett: kald aspargessuppe med vaktelegg.

Hovedrett: kalv med asparges, rødvinsaus og ramsløkrisotto.

Dessert: sjokolade med karamelldråper og noe vi tror var mandelis.

Nå er det bare å kjøpe norsk asparges! Jeg skal bare smelte litt godt smør og ha havsalt på og knaske de som de er.

PS: Turen var gratis men innlegget ikke betalt. Jeg er superhappy for å kunne formidle mer rett fra bonden! Mer av det!