Kroppen min har sett slik ut og kroppen min har sett sånn ut. Jeg har vært spikertynn og ganske lubben. Jeg har vært gravid og crossfitsterk, hatt etterfødselkropp og studentkropp. Samme hvordan jeg har sett ut har jeg vært fornøyd med kroppen min.

I spørsmålsrunden forleden fikk jeg spørsmål om jeg var mer fornøyd med kroppen min nå som jeg viste frem magen min mer enn tidligere. Det spørsmålet har fått meg til å tenke. Og jeg har kommet til at nei, jeg er ikke mer fornøyd. Ikke mindre fornøyd, heller. Jeg har vært fornøyd hele tiden.

De gangene jeg har hatt et kjipt forhold til kroppen min er det ikke kroppen som har vært problemet. Det har vært andre, underliggende ting. Og siden jeg ikke er et unikt individ tipper jeg at det gjelder for mange andre også. Det å være misfornøyd med kroppen min har vært et symptom, ikke selve årsaken.

Jeg har vært misfornøyd med uren hud på ryggen, for eksempel. Men jeg har vært glad i meg selv for det. I tyveårene ville jeg kun en ting: ned i vekt. Men jeg var glad i kroppen min for det. Da jeg hadde spiseforstyrrelser som syttenåring var det følelser og livet som var vanskelig, jeg kan ikke erindre at det var selve kroppen som var under angrep av meg selv. Jeg har hatt mer fett på magen enn det jeg har nå og jeg har hatt mindre fett og strengt tatt bryr jeg meg lite om hvor mye fett på magen jeg har. Jeg liker kroppen min uansett.

Det er fordi jeg ikke vurderer kroppen min og min verdi og selvfølelse på bakgrunn av hvordan kroppen min ser ut. Jeg er opptatt av hvordan jeg behandler meg selv – både fysisk og psykisk – og jeg er opptatt av hvordan jeg føler meg i min egen kropp.

Jeg behandler meg selv bra med for det meste å spise mat jeg har det bra med. I helgen hadde jeg utdrikningslag og spiste dermed litt annen mat og en del alkohol, og det merker jeg dagene etterpå: litt mer oppblåst, mer rødmussede hud, et par kviser. Men jeg liker jo meg selv selvom. Jeg behandler meg selv bra med for det meste å trene smart. Jeg behandler meg selv bra med å bevege meg utenom trening. Dog, ikke nok, for jeg kjenner på kropp og sjel når jeg er for sedat. Jeg behandler meg selv bra når jeg bruker med tid med jentene mine og familien min. Det er viktigere enn noe, og jeg blir indre stresset når jeg har for lite tid med jentene. Jeg behandler meg selv bra når jeg tar tak i periodene jeg er for stresset eller jeg har for mange negative tanker. Og jeg behandler meg selv bra med å først og fremst fokusere på hva kroppen min kan gjøre, ikke hvordan den ser ut.

Det betyr ikke at jeg er likegyldig til hvordan jeg ser ut, for det er jeg ikke. Jeg foretrekker jo at buksene passer, for eksempel. Men om jeg måtte presse meg selv med lite mat og mye trening for å passe inn i disse buksene ville det vært noe galt.

Jeg har tidligere skrevet ti ting hvorfor jeg er glad i kroppen min, og jeg kan skrive en liste til jeg, kjapt og gæli. Jeg er glad i kroppen min fordi jeg har vært gravid to ganger og født to ganger og nå er jeg sterk nok til å bære en jente på 15 kilo og en jente på 20 kilo – samtidig. Jeg er glad i kroppen min fordi jeg kan ta pullups. Jeg er glad i kroppen min fordi jeg har regelmessig menstruasjon uten vondt av noe slag. Jeg er glad i kroppen min fordi jeg kan spurte etter et av barna om det trengs. Jeg er glad i kroppen min fordi jeg kjenner ulike underlag og sanser verden litt ekstra når jeg går barbeint. Jeg er glad i kroppen min fordi jeg kan øve på å stå på hender.

Jeg er glad i kroppen min fordi den muliggjør for livet mitt.

Hvordan kroppen min ser ut er et produkt av gener og hvordan jeg lever livet mitt. Jeg trener og beveger meg for å leve uten vondter og i en frisk kropp, jeg lever ikke for å trene. For meg er det en gedigen forskjell.

Så over til magebilder. Mulig det er kommet flere magebilder i det siste, jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg dokumenterer mer av treningen nå enn før, særlig på instastory (snap bruker jeg lite, mer om det i en annen post). Hjemme trener jeg kun i sportsbh og bukse og jeg gidder sjeldent løpe opp en etasje for å ta på meg en tskjorte før bildet. I bloggposten om trening nylig er det ett bilde med mage. Det gjør jeg fordi jeg er ambassadør for Run and relax og viser frem klær på det bildet med adlinks. Jeg er ikke bare en idealistisk blogger, jeg skal tjene penger også – og på det bildet synes sports-bhen. Så ja, det kan hende det er noe mer mage enn før, men det er ikke for å vise frem magen eller kroppen min. Den ser nå ut som den gjør, den er som den er.

 
Hva jeg ikke gjør er å rulle opp toppen etter trening for å vise magemuskler. Jeg viser ikke kropp med et inspirerende utsagn ved siden av. Jeg viser ikke frem kroppen min når temaet er noe helt annet. Kan hende mine magebilder fremstår like som eksemplene over for mottaker, og om så må jeg ta det til meg, men for meg er konteksten en annen. Jeg prøver også både gjennom Ingefær og blogg og sosiale kanaler å fokusere på følelse av kropp, helse, hva kroppen kan og gir muligheter til – og ikke hvordan den ser ut. Jeg tror ikke jeg har spurt noen av intervjuobjektene om akkurat hvordan de spiser og trener ”for å se ut som de gjør”, eller komplimentert noen for å se slanke ut, for eksempel. Jeg synes rett og slett det er lite interessant.

Kropp er topp. Men i dagens samfunn er det så rart fokus på kropp. Og mat. Og trening. Noen ganger tenker jeg at vi er helt på ville veier. Vi sitter hele dagen og så gønner vi på med trening mellom klokken 19 og 20 og selv om vi trener fire ganger i uken lurer vi på hvorfor vi har vondt i ryggen og sover dårlig. Jeg kjenner jeg blir trist når kropp blir redusert til hvordan vi ser ut, samme om man er tykk eller tynn, trent eller gravid, barn eller voksen. Bruker vi kroppene våre så lite at det viktigste er hvordan den ser ut, ikke hvordan den funker?

Kanskje bør jeg slutte å ha et bilde hvor magen vises på instastory her og der hvis det blir tolket negativt. Tilbakemeldinger mottas med takk. For min del tenker jeg at den dukker opp der det er naturlig. Og kjenner jeg meg selv rett kommer den til å bli mykere i perioder, eller smalere i perioder. Kanskje jeg til og med er så heldig at magen blir stor og rund igjen også. Samme hvordan den ser ut og hvordan kroppen min ser ut er jeg fornøyd med meg selv. Og hver gang jeg er sur på kroppen min vet jeg at kroppen bare er et symptom på sinnet, ikke selve årsaken.

Motta nyhetsbrev?

En gang i uken sender jeg klem og pepp til din digitale postkasse slik at både din og min uke blir litt bedre. Mitt mål er å gi deg kunnskap og verktøy slik at du kan ha det bra og levere på topp der du ønsker å skinne!