Jeg har nevnt på flere episoder av Ingefær at jeg har fått matplan av en coach for en måned. Det var Børge Fagerli som ga meg en plan og jeg anbefaler ham helt klart videre. Jeg fulgte den i januar og februar og det var lærerikt, utfordrende og givende.

Inneholder en adlink

Hvorfor matplan?

Jeg jobber med livsstil, helse, mat og trening og er i den bobla konstant. En av de viktigste grunnene til å få en matplan for en måned var å legge bort maten til noen andre og slippe tankene selv. Jeg har ikke problemer med mat eller kropp, men jeg kan periodevis tenke en del på om jeg spiser optimalt, om jeg spiser nok ditt, for mye datt, etc.

En annen grunn var at jeg mistenkte at jeg har spist for lite karbohydrater over tid. Researchen jeg gjorde rundt deg og hvilke signaler kroppen ga meg tilsa det, men jeg var usikker på hvordan jeg burde legge om kostholdet til mindre fett og mer karbs på en mest mulig hensiktsmulig måte.

Dessuten har jeg som mål på sikt å utarbeide kurs hvor kosthold er en del av pakken. Da er det greit å ha fulgt en matplan selv for å finne ut hva som i praksis er vanskelig, hva som er lett, hva som funker og hva som ikke funker.

Hva fikk jeg?

Av Børge fikk jeg tilsendt flere dokumenter jeg skulle fylle ut, om nåværende kosthold, mål med planen, hvordan jeg trente, søvn, etc. Jeg tok bilder av kroppen og veide meg.

På bakgrunn av det lagde Børge en plan med fire måltider daglig som skulle bestå av ca prosentandel karbohydrater, fett og protein, tilsammen ca antall kalorier.

Hvordan gikk det?
Jeg begynte før jul og feilet. Eller, feilet er et feil ord. Jeg innså i samarbeid med Børge at det ikke funket før jul. Matplan innebærer å sette av tid til seg selv. Matprepping etc – det er for meg egenpleie. Før jul hadde jeg ikke god nok kapasitet til det.

I midten av januar startet jeg og da gikk det i grunn fint i de fire ukene planen varte. Jeg noterte meg:

• Jeg motiveres ikke av vekt. Jeg har ikke veid meg siden jeg veide meg i januar. Jeg trives med å fokusere på hvordan jeg føler meg og hvordan jeg synes jeg ser ut i speilet.
• I helgene sklir jeg litt ut. Jeg drikker litt vin, jeg er glad i mørk sjokolade, jeg snackser nok mer. Jeg har ikke så mye følelser rundt dette, jeg noterer at helg for meg er litt ekstra kos. Men kanskje jeg ikke trenger å kose meg tre dager – i alle fall ikke om målet hadde vært ”shedding for the wedding”. (Det er dog ikke målet).
• Matplan har gjort at jeg har skjerpet meg generelt. Jeg har småspist mye på kvelden før, det er så og si slutt med. Jeg synes også at mitt generelle kosthold er blitt enda bedre. Jeg har rett og slett fått bedre vaner rundt dette.
• Det føles godt for meg å ha gjennomført en plan, det føles godt å spise mat som gjør meg godt. Jeg har mer å gi til andre når jeg tar vare på meg selv.
• Mistanken jeg hadde om karbohydrater var rett: jeg har hatt mer energi og mer giv på trening etter at jeg økte karbohydratene. Mer om det i neste post.
• Jeg har også blitt mindre fysen på kveldene av å øke inntaket av karbs. Min fysenhet på kvelden var rett og slett signal fra kroppen at den manglet karbs!
• Jeg fulgte ikke planen til punkt og prikke. Jeg veide ikke maten – brukte øyemål. Det funker for meg, men er kanskje ikke for alle.
• Jeg måtte øke proteiner tilpasset min vekt og trening. Lunsj, for eksempel, var før ofte for lavt på proteiner.
• Børge mente at jeg spiste noe for lite, så jeg måtte øke inntaket.

Veien videre
Jeg har fortsatt med mer karbohydrater og mindre fett i kosten min enn før, samt mer proteiner. I stedet for eggeplomme har jeg proteinpulver i smoothiene mine, for eksempel. Jeg følger rådene til Børge veiledende, for jeg synes de funket. Men det er enklere å ikke følge matplan. Noen måltider har mer karbohydrater, noen mer fett – jeg har ikke et bestemt forhold mellom makroene slik jeg hadde da jeg fulgte planen.

Og selv om jeg får mer energi av å inkludere karbohydrater til frokost har jeg dager hvor jeg kun har fett og proteiner, fordi jeg synes det er digg. Salat, geitost, frøknekkebrød, egg og avokado = frokosthimmel for meg.

Matplanen ga meg også økt fokus på hvilke uvaner jeg har, så som å småspise på kvelden. Dette har jeg som nevnt blitt langt bedre til å unngå enn tidligere. Det kan nok ha med at jeg spiser nok og nok karbohydrater om dagen å gjøre også.

I sum synes jeg det var en positiv opplevelse. Det ga meg bekreftelse på at kroppen min gir meg gode signaler – og at om jeg bare lytter til kroppen blir det bra resultater. Måling og veiing er ikke for meg, med mindre jeg skulle stilt i bikinifitness. Hvilket jeg aldri skal forøvrig.

Og du, neste post skal handle mer spesifikt om karbohydrater. Stay tuned!