I dag har jeg intervjuet Liv og Yngvar, som har skrevet boken De beste tingene i livet er ikke ting. Intervjuet får du mandag på Ingefær, et par refleksjoner får du her.

I boken beskriver Liv og Yngvar hvordan de kvittet seg med over halvparten av det de eide, og sitter igjen med en større bankkonto, mer tid og kun de tingene de virkelig er glade i, som gir dem noe i hverdagen.

Jon og jeg er i liknende prosess hjemme. Dere har lurt på hva jeg har gjort i pausen. En av tingene er at vi har pusset opp og jeg har begynt å sakte men sikkert redusere antall ting hjemme. Tips fra Yngvar i dag er at det er ok å la den prosesse ta tid. For det tar nemlig tid å gå igjennom alle barneklær på loftet, alle treningsklærne, kjøkkenet, rydde kjelleren. Arbeidet har såvidt begynt, og selv om Jon og jeg verken er veldig materialistiske eller shopoholics har vi for mye – rett og slett fordi vi ikke bruker alt vi har.

De seneste årene har jeg blitt mer og mer opptatt av hvilke verdier jeg har, hvilke verdier jeg ønsker å gi videre til jentene, hvordan jeg ønsker å bruke tiden min. Noe av det verste jeg vet om, er å bruke tid på å lete etter meg selv. Ikke min egen identitet, men slikt som: hvor er mobilen/nøklene/mikken/optakeren/minnekortet/favorittbuksa mi. Etter å ha pusset opp andre etasje er det mye ryddigere i mine klær og jeg har pakket vekk og skal selge og gi bort det jeg ikke bruker nok og liker nok. Det har resultert i et inmari ryddig klesskap (og siden vi har åpen løsning på soverommet vårt ser det pent ut), og kortere tid om morgenen på å finne frem det jeg vil ha på meg. Jeg må fremdeles lete etter meg selv, men målet er at det skal ta kortere tid å finne frem i alle fall!

Vi har også begynt å rydde i gangen. Jentene hadde ca 1000 luer. En lørdag kveld jentene hadde lagt seg gjorde vi kort prosess: vi la alt utover sofaen og beholdt 1/3. Resten skal vi selge eller gi bort. Det er blitt enklere for dem å velge lue om morgenen, gangen er (hakket mer) ryddig og nesten viktigst av alt: jeg føler meg litt lettere.

Noe av det viktigste for meg er tid. Jeg føler at tiden er dyrebar. Shopping, feks, føles som oftest sløseri med tid. Jeg synes jeg er for sjeldent ute i naturen og vil heller bruke tid der når jeg har fri. Når man vet mer hvilke verdier man har og øver seg på å etterstrebe dem, vil valgene være enklere. Det er i alle fall sånn for meg, og i samtalen med Liv og Yngvar fikk jeg forståelse for at de også hadde det slik.

For meg er boken til Liv og Yngvar ikke bare en ryddebok, men å velge til i livet-bok. Ved å selge eller gi bort alle tingene vi ikke bruker eller liker så godt, har vi kun igjen de tingene som virkelig betyr noe. Det samme skjer når man begynner å si nei til mennesker, møter etc som man ikke vil – det betyr at man sier ja til noe viktigere i livet. Jeg synes det er helt greit å være selvektiv, selv om jeg sikkert blir sett på som sær både når det gjelder mat, det å si opp kommunikasjonsrådgiverjobb i ikea, å være mye med jentene, hva jeg bruker tiden på. Jeg synes ikke alltid det er lett, men det er veldig godt å vite at jeg tar de riktige og viktige valgene for meg og min familie. Mulig det er alderen som gjør at jeg sier sånn her, men faktum er at såvidt vi vet har vi bare ett liv, og det er bare oss selv som vet hvordan vi skal fylle det best mulig.