Søndag ved vannet <3. Og litt om ukens sykdomsuke. Først, 30 blogginnlegg på 30 dager holder koken. Hvor mange dager har jeg blogget på rad? Aner ikke. Dere kom med mange gode forslag som jeg virkelig vil skrive om og svare på, men foreløpig har jeg ikke kommet dit.

Som dere kanskje vet, ble jeg syk forrige søndag. Heldigvis er jeg så og si aldri syk. Jeg er fremdeles tett, og svigerfar poengterte i går at han aldri har hørt meg så tett i de åtte-ni årene vi har kjent hverandre. Jeg er skikkelig glad for at jeg som regel er sjaber i en dag og så friskner til igjen.

Det går ikke an å ha intervjuer når det å lese Mummibok blir en vits. Jeg tror ikke Fie eller Elly forsto noe av boken. Ingen konsonanter ble uttalt korrekt. Selv om jeg badet på Kok Oslo mandag var jeg syk. Muligheten til å teste Kok trumfet helsen og jeg tenkte at å svette ut og å bade i kaldt vann kanskje ville være bra for meg også. Hvem vet. Det var magisk uansett og jeg følte meg mye bedre da jeg dro derfra. Men på kvelden ble jeg dårligere om natten fikk jeg influensasymptomer. Jeg frøs og svettet, svettet og frøs og våknet hvert kvarter med vondt i kroppen. Den morgenen var jeg mørk til sinns. Jeg har mye på tapetet om dagen og ble mildt sagt stresset over å kanskje ha fått influensa og en uke uten jobb. Jon jobbet hjemmefra for å holde meg med selskap og jeg leste bok og jobbet under teppet.

Deretter har jeg blitt gradvis bedre. Heldigvis har jeg fått utsatt ukens to av tre intervjuer. Det går nemlig ikke an å lage en podcast når man er potte tett. Fredag intervjuet jeg Henriette Lien og jeg tror nok det høres at jeg var forkjølet. Snørrpapiret var med i studio.

Når man er syk er det både en velsignelse og forbannelse å jobbe for seg selv. Velsignelse, for jeg kan jobbe under teppet for meg selv. Forbannelse, for jeg ikke kan ta en fridag akkurat nå. Skulle gjerne vært netflix-syk, lissom, men det får bli neste gang!

Nå føler jeg meg sånn passe fæl, egentlig, etter mangel på bevegelse i en uke. Heldigvis skal det kun noen dager med normal bevegelse og et par økter til før jeg føler meg tipptopp igjen.

I dag har vi vært ute ganske så mye. Elly hadde familiebursdag i går, mens i dag har vi vært hos et vennepar med høner i hagen, bålpanne og stor tomleplass for barna. Hver gang jeg er hos dem får jeg lyst til å flytte litt mer remote for mer plass rundt meg. Jeg får roen der, med vakker utsikt og natur så nære.

Etter pølsegrilling og kaffedrikking i hagen, gikk vi ned til sjøen hvor vi spiste muffins (oppskrift kommer på tirsdag, perfekt til påsken!) og kastet is og steiner i vannet.

Nå er klokken sent. Jon er straks ferdig med å redigere episoden som skal ut i morgen. Sent fordi sykdom, men som alltid i rute! Jeg tror vi aldri har publisert for sent. Jeg har jobbet litt, vasket klær og ser på et utrolig strøkent kjøkken, og at Jon har lagt noe i utboksen vår, inspirert av forrige Ingefærepisode, noe jeg kanskje ikke ville lagt der, men er det lagt i utboksen betyr det vel ut. Sakte men sikkert skal vi få mindre ting. Det er deilig.

Sånn! Sjeldent med pratepost fra denne kanten. Håper dere har en god påske!