Jeg er streng med meg selv i på hva jeg får lov til å si til meg selv, sier Silje Torp. Hun er skuespiller, PT, mentaltrener, forfatter av boken Sterk med Strikk og gjest i episode 122 av Ingefær podcast.

Å være streng med hva hun får lov til å si til seg selv, er et av Siljes beste helsetips. Og spør du meg, er det et godt et. Visste du at vi tenker opp til 3000 tanker i minuttet? De aller fleste tankene er automatiske, det vil si at du ikke en gang tenker over at du tenker tankene dine. De bare er der, som en bakgrunnsstøy. Vi prater til oss selv konstant. Og da betyr det faktisk noe hva vi sier til oss selv.

Jeg husker fra da jeg var liten, kanskje siste halvdel av barneskolen. Jeg lå i sengen min og skulle sove for natten og øvde meg på å ikke tenke. Det synes jeg gikk skikkelig bra, helt til jeg innså at når jeg sa til meg selv: jeg tenker ikke, jeg tenker ikke, jeg tenker ikke – så tenkte jeg jo.

Da jeg tok mental trener-utdannelsen hos Raw trening, som Silje også har tatt og som vi prater om i episode 122, skrev jeg oppgave om indre dialog. Den begynte slik:

” Jeg starter med en liten historie. Indre dialog er nemlig et personlig tema for meg og jeg er av den oppfatningen at det personlige ofte er universelt.

Da jeg var 27 tok jeg en master ved London School of Economics. Å komme inn på det universitetet var en stor seier for meg, siden nåløyet er trangt. Jeg studerte med smarte hoder fra hele verden og en av disse var Johannes. Johannes var tysk, et par år yngre enn meg og er trolig for lengst blitt professor. Vi hadde gode samtaler. En dag lurte Johannes: Why do you always talk yourself down?

Det spørsmålet ble et vendepunkt for meg. Ikke akkurat da, men senere. Jeg har nemlig alltid hatt et godt forhold til meg selv og en god selvfølelse – men likevel snakket jeg altså stygt om meg selv, til meg selv.

Kommentaren til Johannes har gjort meg oppmerksom på hva slags sannheter, beskjeder og kommentarer jeg gir til meg selv.”

Silje er stadig vekk innom nettopp dette i episoden hvor hun er gjest. Hun mener vi er født til å fylle våre former, ikke skrumpe inn til å være en liten utgave av oss selv. Men for å tørre å ta plass i vårt eget liv, som Silje snakker om, må vi ha med hodet vårt. Hvis vi snakker oss selv ned, er det vanskelig å fylle formen vår.

Hvordan snakker du til deg selv når du våkner om morgenen? Når du møter motstand? Når du er glad? Når du får et kompliment? Du trenger ikke hylle deg selv, men snakke konstruktivt. Å slenge dritt til seg selv (som forøvrig jeg kan arrestere meg i å gjøre rett som det er), er sjeldent konstruktivt. Å kjefte på seg selv etter at du har prestert noe under pari er ikke konstruktivt, for eksempel, men å si til seg selv: ok – der presterte jeg ikke på topp. Hvorfor, og hva kan jeg gjøre neste gang for å fikse biffen litt bedre, det er konstruktivt. Og når du har prestert bra, for all del: klapp deg selv på skulderen. Gjerne fysisk.

På Ingefær Shot har jeg faste spørsmål, og et av disse er altså hva er ditt beste helsetips. Jeg tror det er første gang at selvsnakk er et svar. Men det er på tide! For snakker vi godt til oss selv, har vi det bedre, og har vi det bedre har vi en bedre hverdag. Det er mye god helse i det.

God helg!