Forrige ukes mest leste sak på Aftenposten meninger var en tenåring som ga blant annet Fotballfrue skylden for spiseproblemer til unge jenter. Jeg har nevnt før at termen «strong is the new skinny» irriterer vettet av meg, fordi utsagnet i seg selv sier at før skulle man være tynn, nå skal man være sterk. Hva skjedde med å bare være? Har en litt sinna-bloggpost på trappene om strong is the new skinny, men i dag tenkte jeg å heller skrive litt om det å godta seg selv. Selv om man ikke ser ut som hun fruen, selvom man er gravid eller selvom man ikke er gravid.

Jeg er av den oppfatning at mange såkalte helseblogger forkler utseendet i helse (jeg nevner ikke bloggnavn her, men det er jo nok å ta av …). Det er helt ok å ha en blogg hvor utseendet står i fokus, men da synes jeg man bør være såpass ærlig mot både seg selv og leserne at man må si at utseendet står i første rekke, helsen i andre. Selv prøver jeg å få til det motsatte. Jeg vet at mitt utseende –  for eksempel hvordan huden min er og kroppssammensetning – speiler hvordan helsen min er. Har jeg god helse, pleier jeg å ha høvelig klar og ren hud, og jeg er rimelig slank. Helse for meg er ikke bare i hva jeg spiser, men hvor mye og hvordan jeg trener, hvor mye jeg sover og hviler, hvor mye stress jeg opplever at hverdagen gir, følelsen av å eie og mestre sitt eget liv, relasjoner … alle disse faktorene spiller inn på helsen min. Derfor blir det feil at såkalte helseblogger kun har fokus på hva slags mat de spiser (og ikke spiser), hvor mye, når og hvorfor, samt for eksempel hvor mange mil de har klart å løpe på mølla i løpet av en uke. Mat og trening er kun en del av det store bildet. Nettopp derfor er jeg nøye på å sjeldent eller ikke poste bilder av meg selv i bikini, eller vise magemuskler eller fravær av magemuskler, eller fortelle hvilken størrelse shortsen jeg nettopp kjøpte er. Fordi det er ikke relevant. Det er heller ikke relevant å fortelle hvor mye jeg har gått opp i vekt i løpet av mine 28 uker som gravid. (Har ikke veid meg på to uker heller, forresten).

Jeg ønsker at min blogg skal fokusere på hvilke positive bieffekter en god helse gir, men at helse er i førersetet. Jeg har som hovedregel å velge mat som gir meg god helse. Heldigvis gir den samme maten meg en slank og sterk kropp, men det er ikke hovedgrunnen til at jeg spiser paleo. Med en helse først-holdning til mat, trening og livet generelt tror jeg det er lettere å godta seg selv. Jeg tenker litt på dette om dagen fordi jeg er gravid og ser at kroppen min endrer seg. Og i dag hadde gravide Melissa i whole9 en finfin bloggpost om å godta sin kropp som gravid. For dere gravide der ute; les, les! Og da tenkte jeg litt på om det å være gravid har gjort noe med min selvfølelse og kroppsfølelse. Og jeg tror jeg er ganske på stedet hvil: jeg har det som regel fint med meg selv. I begynnelsen følte jeg meg litt tjukkas, men det som irriterte meg mest var at jeg ikke kunne trene så hardt – ergo ikke at magen fikk mer fett på seg. Nå som jeg har i underkant av tre måneder igjen er det kjipeste at jeg har vondt i symfysen, ikke at jeg ikke har så trente armer som før. Jon og jeg har ikke helspeil, så jeg blir stadig overrasket over hvordan jeg ser ut på bilder. Det synes jeg er helt ok. Jeg foretrekker å føle meg bra fordi jeg … føler at jeg ser bra ut (om du forsto det), ikke føle meg bra fordi jeg ser i et speil eller på et bilde at jeg ser bra ut, eller at jeg får et kompliment eller blikk på gaten. Jeg vil at mesteparten av min selvtillitt skal komme innenfra, ikke fra utenforstående faktorer. Og tilbake til graviditeten: Prøver jeg å være slank som gravid, være sånn sexy mama og ikke gå masse opp i vekt? Nei. Jeg prøver å spise så sunt som mulig, fordi jeg vet det er bra for meg og for Mini. En heldig bieffekt er at jeg foreløpig ikke ser ut til å ha lagt på meg veldig. Noen legger på seg mer, andre mindre. Kanskje fordi mitt fokus er på oppbyggelig mat og fordi mesteparten av næringen jeg får i meg i løpet av en dag er paleo, føler jeg at jeg ser bra ut. Selv med disse gedigne brystene, selv med mindre trente armer, selv med mer fett på kroppen, selv med bulemage: det teller ingenting. Det som teller er at jeg har god helse og at forhåpentligvis Mini har og får god helse. Og det er hva som teller for ikke-gravide også. Fokuser på oppbyggelig mat, smart trening, nok hvile og sunne relasjoner til deg selv og andre – så kommer utseendet av seg selv. Og da vil du kanskje ikke ha behov for å holde inn magen når du blir tatt bilde av. For det teller ingenting om magen står litt ut eller er paddeflat, eller peker innover.

Og sånn ser jeg altså ut i dag, med gravidsinglet og bukse og raggsokker (de synes ikke, men jeg har alltid på meg digge raggsokker inne), uten mye sminke og håret litt på halvtolv. Jeg kommer nok aldri til å bli komfortabel med den derre poseringen, ass.