Jeg er en 32 år gammel småbarnspappa som har hatt litt sexylubb så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært fysisk aktiv og spilt håndball på høyt nivå i mange år, men så har jeg også alltid kost meg med NEI-mat. Bloggen startet jeg for å ta et endelig oppgjør med magen og bli kvitt den en gang for alle. Tidligere i år sa jeg opp jobben som tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå for å prøve meg som freelanceskribent. I tillegg til Sofagrisprosjektet fører jeg også bloggen Pappahjerte, som er en av Norges største foreldreblogger. Og så er jeg kjempeglad i varme bad og taco, hver for seg naturligvis.

Da jeg skulle starte opp Sofagrisprosjektet var jeg ute etter å legge om livsstilen helt og finne noe jeg kunne følge et helt år uten å gå sulten eller telle kalorier som en robot. Jeg ville ikke følge en diett, men finne et kosthold og en livsstil jeg fint kan leve med i mange år. For min del handler det om helhetlig helse, ikke bare et tall på badevekta. Etter å ha lest side opp og side ned på nettet fant jeg at paleo gikk igjen mange steder og appelerte til min tankegang. Det er ikke en diett, det er en livsstil og det kan vil like.

At man kan spise fett og leve fritt. Jeg har vært gjennom de aller fleste slankekurer og yo-yo-dietter tidligere i livet og vet hvordan de funker på kroppen. Eller rettere sagt ikke funker. Jeg er også en stor tilhenger av at sukker er synderen, ikke fett. Et kosthold som heiser frem økologiske råvarer, ren mat, rene produkter, deilig mat og et helhetlig fokus på helse… What´s there not to love

I starten så jeg bare stengte dører og spiste altfor lite. Det er også veldig lett å henge seg opp i de få matrettene man blir kjent med i starten og ikke bevege seg videre for å utforske flere sider av kostholdet. Jeg har nok satt flere begrensninger for meg selv enn hva kostholdet egentlig gjør. Å kutte sukker og alkohol har gått overraskende lett. Knirkefritt egentlig, men så var jeg allerede godt i gang med den prosessen før jeg startet på paleo ;-)

3 måneder akkurat. Jeg har begynt å løsne litt på noen regler og innført et par matvarer som er litt på grensa, men én ting ved paleo er at det ikke alltid ser ut til å være enighet blant ekspertene om hva som er innafor eller ikke. Poteter for eksempel. I starten kjørte vi nulltoleranse for alt som var i grenseland, men nå som vi er godt indoktrinert har vi begynt med tidivse unntak for å tilpasse det maten vi liker og savner. Så hver tredje lørdag er det sushikveld og noen fete meieriprodukter kan vi tillate oss til noen måltider, for hva gjelder fete meieriprodukter ser det ut til at de lærdes strides.

Jeg har kommet i gang med et skikkelig godt treningsregime og energien det krever tror jeg aldri jeg ville klart på vanlig kost. Nå er jeg på treningssenteret kl. 07 om morgenen flere dager i uka for å løfte vekter og det er ganske rått. Fremgangen tok nok litt tid fordi jeg stresset mye med jobbing i starten og sov altfor lite, men nå som søvn og stress har begynt å falle på plass synes jeg det virker som at kroppen virkelig har begynt å jobbe på lag igjen. Og en kropp som kjører på paleomat og trening, det er en glad kropp.

Sixpack. Det høres kanskje overfladisk ut, men jeg mener at en sixpack er et resultat av en lang periode med riktige valg og dedikasjon, for den kommer ikke av seg selv. De sier at sixpack er en livsstil og det kan jeg forstå, for i mange år har jeg gjort halvhjertede forsøk på å få meg en og jeg har aldri vært i nærheten. Men ved å spise riktig og trene godt i et helt år må det da for pokker være mulig.

I tillegg ønsker jeg selvfølgelig å motivere andre til å komme seg opp av sofaen og følge mitt eksempel. Det er mulig å komme i bedre for, det er bare å bestemme seg.

Alle som ønsker å komme i bedre form tenker at de bare må begynne å trene mer og kanskje spise litt sunnere. Sannheten er heller motsatt: Start med maten, for det er på kjøkkenet den aller viktigste jobben gjøres hvis man vil ned i vekt eller bli i bedre form. Økt aktivitetesnivå kommer oppå det igjen. Det hjelper ikke om du trener 5 ganger i uka hvis du ikke legger om til et sunt kosthold, for maten tar kiloene, trening tar grammene.

Jeg synes alltid det er artig å se på reaksjonen til andre når man forteller om endringer man har innført i sitt eget liv. Det er så tydelig at de kun ser for seg problemene og hvordan dette kunne kommet i vei for kosen. Den norske kosen er blitt en folkesykdom som man ikke skal ta for lett på, for utfodrer man den, ja da får man fort høre det. «Det må da være lov å kose seg litt, sier jeg da» er vel den vanligste reaksjonen. Men jeg tror at de fleste innerst inne kjenner litt på den dårlige samvittigheten, for snart finnes det vel ikke en nordmann igjen som ikke har en liten kosekilo eller to til overs.

Det tar tid å bli kjent med et nytt kosthold. I starten kan det virke som at du ikke kan spise noen ting, men vit at når du lukker en dør, vil flere åpne seg. Det er så mye godt du kan kose deg med samtidig som du kan spise med god samvittighet. Gi det noen uker og kroppen din vil takke deg, og da begynner det virkelig å bli gøy.

—

Alle bildene er rappet fra Sofagrisprosjektet. Ikke ofte det er menn i baris på bloggen, så nyt det mens dere kan!