Ingen svangerskap er like, sies det. Og jeg kan si meg enig. Nå som jeg kan føde nårsomhelst har jeg tenkt over hva som er likheter og forskjeller mellom svangerskapet med Mini og svangerskapet med Lillesøster.

Uke 39 dette svangerskapet

Den største forskjellen er at denne gangen har vi en liten en å ta hensyn til hele tiden. Det gjør at jeg har opplevd dette svangerskapet som mer slitsomt. Vel, i tillegg til at vi denne gangen også har flyttet og solgt leilighet, jeg har gitt ut bok, tatt lappen og til slutt ikke klart å jobbe fulltid for jeg var så sliten at jeg bare gråt. Men det å ha et annet barn eller flere barn når man går gravid gjør at jeg feks ikke får sove så mye som jeg vil. Og bare det er jo en påkjenning. Jon er fenomenal og har Mini som regel om morgenen, men jeg står jo alltid opp før klokken åtte uansett. Det gjorde vi ikke i forrige svangerskap! Da kunne jeg sove lenge i helgene og da terminen nærmet seg gikk Jon på jobb uten å vekke meg om morgenen, og så sov jeg til jeg våknet.

Alle gjøremålene og mindre søvn har gjort at jeg har trent mindre enn forrige gang. Samt at vi nå har flyttet slik at vi ikke bor i nærheten av et crossfit-senter. Det er treningssentre her vi bor, men siden vi etter hvert får garasjegym i garasjen vår har ikke jeg giddet å melde meg inn i et senter for å løfte skrot og få rodd litt. Vi har nok kettlebells hjemme og jeg har heldigvis en treningsbank i hodet å ta av, så jeg har ikke lidd noen nød i mangel på senter.

Med Mini i magen rodde jeg en del. Jeg elsker jo å ro og håper i løpet av året å gå til innkjøp av en concept 2-romaskin. Jeg trente også med vekter og valgte ofte økter fra crossfitmom.com. KK intervjuet meg også om hvordan jeg trente som gravid. Og ja, jeg rodde 2000 meter 10 dager etter termin, altså to dager før fødsel, seff i rolig tempo. Så var vel også det jeg gjorde den dagen. Det vil si, jeg driftet ikke en husholdning, løp etter en liten en og sov lite den dagen. Jeg slappet av både før og etter trening.

Roing med Mini i magen

Jeg har vært nøye med å ikke sammenlikne meg med forrige svangerskap, særlig med tanke på trening. Da hadde jeg i så fall bare følt meg dårlig, hvilket ikke er noe poeng. I perioden før jul, da jeg var så sliten, da trente jeg minimalt. En dag uten trening kan såvisst være en dag uten mening! Jeg har trent både i dag og i går, men det er en uke siden sist siden jeg har hatt andre gjøremål og var ganske sliten etter oppkjøring. Før trening i går tok jeg et gravidselfie og postet på instagram og en venninne sendte meg melding at jeg var den sprekeste gravide hun kjenner. Men det er jaggu ikke sikkert (og heller ikke noe mål for meg). For i går fikk jeg tid til og hadde ork til å trene fordi jeg klarte å sove igjen etter at Mini og Jon hadde dratt om morgenen, og fordi jeg nedprioriterte å male stellebord og Mini sin kommode. I dag sov Mini helt til åtte og jeg sov godt om natten, slik at jeg følte meg uthvilt nok til å trene Og slik har det vært hele denne graviditeten. Har jeg sovet nok? Ikke det – trolig ikke trening. Og jeg har ikke hatt dårlig samvittighet et sekund for det. Visst er trening under svangerskapet sunt for både mamma og barn. Men jeg mener også at trening kan bikke over i det usunne om man ikke har sovet nok eller er generelt stresset. Da bryter man kroppen ytterligere ned – i en periode i livet hvor kroppen faktisk produserer et annet menneske.

Så, hvordan har jeg trent særlig den siste delen av svangerskapet? Jeg har trent i stuen på en gymmatte vi som regel har liggende (vi sitter og leker med Mini på den, og Jon og jeg sitter på gulvet og spiller scrabble. Jo mindre sofa- og stolsitting jo bedre). Har kun trent med 14 kilos kettlebell og kroppsvekt. Den siste tiden har jeg vekslet mellom å trene tabata eller trene mer impulsivt. Kan skrive om tabata først. Du vet sikkert hva protokollen går ut på? 4 ulike øvelser. 8 sett av hver øvelse hvor man jobber 20 sekunder og hviler 10 sekunder, før man går videre til neste øvelse. Jeg elsker tabata fordi jeg er ferdig på litt over et kvarter og har da jobbet meg gjennom hele kroppen. Når jeg ikke er gravid kan tabatatrening være ufyselig brutalt. Nå pusher jeg ikke så hardt. Øvelser jeg pleier å gjøre er: kettlebell swings, armhevinger (jeg tar strake, men i trappen), modifiserte knebøy (pga bekkenet klarer jeg ikke gå ass to the grass), modifiserte sprawls, push press, utfall eller hip lifts.

Om jeg ikke gjør tabata deler jeg opp 100 swings i feks 10 og 10. Mellom hvert sett gjør jeg feks 10 armhevinger, eller 10 knebøy, eller 5 push press på hver side. Det er også en økt jeg har gjort mye.

Totalt tar preggistrimmen hjemme maks 20 minutter. Det passer meg bra. Jeg føler meg fremdeles ganske sterk selvom jeg ikke har trent veldig mye under graviditeten og jeg har fremdeles synlige armmuskler (noe jeg må innrømme at jeg liker godt å ha). Og om det er noen konklusjon på denne bloggposten så må det være at å trene skal være sunt og oppbyggelig for kroppen, ikke bare fordi du har det på timeplanen at du skal gønne på. Lytt til kroppen, særlig under graviditeten. (Innlegget er ikke et forsvar for å ligge på sofaen og spise smash, altså). Og som alltid, se på helheten i livet ditt. Det kan jeg aldri få understreket nok. Det er ikke alle perioder i livet ditt trening fem ganger i uken er bra for deg. Søvn, mat, gjøremål etc har innvirkning på hvor mye energi du har eller ikke har til å trene. Kanskje er en gåtur bedre for helsen enn en treningøkt.

Tidlig i januar, dette svangerskapet. Jon gjør pistols i bakgrunnen.

Under fanen «mor og barn» er det flere gravidtreningsinnlegg for de som er hyppe på å lese litt mer om det.