På litt over et døgn i Røros har jeg vært på Tjukkmjølkas dag, besøkt Rørosmeieriet, sett en kalv se dagslys for første gang, trent to ganger, spist tradisjonell mat, svømt utendørs og tatt selfie i Lorentz Lossius-gata.

Sponset tur

Ikke verst for skarve 26 timer!

Rørosmeieriet arrangerte 2. mai Tjukkmjølkas dag, både for å lansere en tjukkere tjukkmjølk som har 4 prosent fett i stedet for 1.5, og for å feire at problemene de hadde med Tjukkmjølka i fjor nå er i orden. Det var litt av en historie. Tjukkmjølk er en syrnet melketype, som man kan lage av tettegress. På meieriet har man naturligvis ikke tettegress, men av Rørosmeiereiets egne tettekultur. Tjukkmjølk er laget av en kultur akkurat som kefir er laget av kefirkorn, om du skjønner. Og i fjor fungerte kulturen dårligere, til den tilslutt ikke lagde Tjukkmjølk mer: den var smittet av et virus. Rørosmeieriet gikk ut med en pressemelding hvor de lurte på om noen hadde en kultur de kunne forske videre på. Tjukkmjølk er nemlig vanlig i de trakter: man har en kultur stående på kjøkkenbenken og fyller på med vanlig melk ved behov. Rørosmeieriet tenkte at de kanskje ville få 15 telefoner, så meieribestyreren og markedssjefen dro til Oslo i møter og overlot pressetelefonen til en ansatt som nettopp hadde operert magen og var hjemme. Det var litt naivt, kanskje.

For det kom over 300 henvendelser. Dagsrevyen omtalte saken. Rørosmeieriet ble rett og slett tatt på sengen og den planlagte firmaturen den helgen ble byttet ut med døgnjobbing for å ta i mot telefoner og tettekulturer.

Jeg trenger vel nesten ikke si at engasjementet på Tjukkmjølkas dag var stort. Det var mange (eldre) mennesker der som rakk opp hånden for å fortelle sin tjukkmjølkhistorie. Tjukkmjølka er en regional stolthet. Og på bloggen snart får du oppskrift på panacotta og tzatsiki laget av Tjukkmjølk!

Vi spiste god lunsj på arrangementet, med kun lokale råvarer og meieriprodukter fra Rørosmeieriet: eggerøre, spekemat, salat med skjørost, tyttebærrømme, flatbrød med smør og potetsalat. Nam!

Da arrangementet var over, med gjester som Judith Narvhus fra NBMU som forsker på tettekulturen, og alltid engasjerte Berit Nordstrand, gikk jeg en kort tur i Røros sentrum. Alle som heter Lossius i Norge har samme stamfar: Lorentz Lossius. Han var en av de som grunnla gruvedrift på Røros og har derfor en egen gate. Der tok jeg en selfie. Det er faktisk veldig stas å være i Røros når min stamfar er derfra. Han kom fra Tyskland og produserte tydeligvis nok etterkommere i Norge til at vi nå er 351 personer med dette etternavnet i Norge.

Jeg bodde på Røros hotell som nylig har bygget ut og fått et spa-anlegg. Først trente jeg i et lite trimrom i kjelleren, deretter skiftet jeg til bikini (og dusjet, seff) og svømte 10 lengder i bassenget før jeg avsluttet med badstu. Jeg sov i ni timer. Dagen etter startet jeg med en liten økt i samme trimrom før frokost. Skikkelig husmorferie.

Deretter ga markedssjefen i Rørosmeieriet, Gunhild, meg omvisning på meieriet. Den dagen hadde de laget smør, og jeg fikk smake på smøret før det ble pakket. Herremin så godt! Saltet var ikke smeltet helt inn, slik at smøret knaste litt i munn. Så blid blir man av godt smør.

Etter det dro vi til en gård i Os som leverer melk til Rørosmeieriet. De har drevet økologisk i over 20 år. Kuene ble sluppet ut av fjøset med masse energi. To kalver som ble født i høst ble også sluppet ut for første gang. De så noe forfjamset ut i begynnelsen. Men se så søt!

På økologiske gårder får kalven spise av mammaen sin lengre enn ved konvensjonell drift, kuene må være mer utendørs og ha en annen fôrsammensetning enn vanlig. For meg er det dyrevelferd, og derfor velger jeg økologisk melk til min familie. Alle som ammer vet jo at det vi spiser går i melken. Det samme gjelder for kua. Denne gården hadde også en seter som kuene var på om sommeren. Da beveger kuene seg så mye at melkeproduksjonen går litt ned, men dyrene har det supert, og bonden ville heller det enn å ikke ha kuene på setra. Her får de tørket gress, som er snacks for kuene og også fôret små kalver får når de begynner med fast føde. Han mente det var bedre for magen deres enn å gå rett på kraftfor, for eksempel.

Deretter bar det hjem med NSB og Rørosbanen. Fantastisk natur. Men jeg har et ønske til NSB: Noe sunt kan vel selges i disse automatene? Dere selger noen nøtter og en energibar, men hva med litt frukt? En yoghurt naturell? Noen veganske energikuler? En liten mørk sjokolade? Freia; kan ikke dere selge 70 prosent i små pakninger? Det hadde vært noe.

En ting er sikkert: jeg vil tilbake til Røros med gjengen min, for å svømme, spise god mat, gå tur og klappe kuer og også gå innom Røros kirke for å se på portrettet av Lorentz Lossius som angivelig henger der.