Dere lurer ofte på hvilke podcaster jeg lytter til. De siste dagene har jeg hørt på Noia, en ny podcastserie om angst. Jeg heier på prosjektet, som bidrar til å ufarliggjøre og ta vekk skammen rundt psykiske lidelser.

Noia lages av Christine Dancke og med seg i studio har hun psykolog og forfatter Carina Poulsen, som har gjestet Ingefær ved et par anledninger (her og her – begge populære episoder). I hver episode har de besøk av en gjest som forteller som sine utfordringer. Jeg har flere ganger blitt rørt til tårer. Christine deler av sin historie med panikkangst, mens Carina er både medmenneske og psykolog. I en av episoden nevner Carina noe som heter katastrofetanker, og min første tanke var: der kjenner meg igjen. Det rare er at katastrofetankene mine har forblitt ureflektert fra min side  – de har nærmest vært en sannhet. Jeg har glemt det Carina har sagt til meg: «det er bare en tanke». Du er ikke tankene dine. I perioder fra desember har jeg vært i gjørma (selvom jeg er velsignet med ferdigheten i å ha det bra og være takknemlig hver dag tross mudder rundt alt). Jeg har aldri opplevd panikkangst, for eksempel, men likevel kjenner jeg meg igjen i flere av historiene. Det fine med å være åpen, er at i alle fall for meg tar det brodden av det negative, av skammen. Christine sa i en episode at hun er blitt kontaktet av mange som ikke sier det til noen at de sliter – og da blir angsten ekstra tung å bære. Konklusjonen på mitt stream of consciousness-liknende innlegg er: lytt til Noia og del med de du tror kan ha nytte av å høre på den. Om du ikke sliter selv, kjenner du garantert noen, så empatien din vil øke. Vi er alle mennesker og medmennesker, og vi har alle vårt. God lytt!