I vår tok jeg valget: Jeg står alene.

For over et år siden ble jeg en del av KK (aller) og Adlink. Det var stort, synes jeg. Mamma har alltid lest KK og adlink har flere gode bloggere i stallen i tillegg til podcasten Tusvik og Tønne.

På veien var det likevel slik at jeg skaffet de største samarbeidene selv. Og jeg er nok over gjennomsnittlig opptatt av merkevare og kommunikasjon, siden jeg har utdannelse i det og flere års erfaring som kommunikasjonsrådgiver. Så i vinter begynte jeg å tenke på muligheten for å stå alene. Gjøre alt av kommersielt salg selv i tillegg til innhold for Ingefær og de andre sosiale kanalene mine. Jeg kjente i magen at det var best for meg akkurat nå: å ha fullstendig kontroll over egen merkevare og eie alle prosesser selv. Så i vår sa jeg opp Adlink og står nå helt alene. Forøvrig er dette ikke kritikk av adlink, for vi har god tone fremdeles. Ønsket om å være fullstendig ansvarlig trumfet å være en del av noe annet, nå.

Det er en av grunnene til at Ingefær ikke har hatt sponsorer på hver eneste episode, slik jeg burde ha skal Ingefær ha eksistensgrunnlag. Etter at jeg sa opp Adlink har jeg jobbet hardt med å knytte til meg aktuelle samarbeidspartnere. Slike prosesser kan ta tid, så jeg har troen på at høsten for Ingefær skal bli mer lukrativ. Tross alt treffer samarbeidspartnere som jobber med Ingefær et attraktivt, oppegående publikum bestående av kvinner i alderen 25 – 45 år som er opptatt av kosthold, trening, selvutvikling, og som er trofaste mot Ingefærs budskap og verdier. Undersøkelser viser at podcastlyttere har høy utdannelse og høyere inntekt enn gjennomsnittet. Og det er jo ikke slik, sier jeg når jeg snakker med mediebyråer, at selv om mine lyttere er opptatt av kosthold bør de også være opptatt av privat pensjonssparing, for eksempel. Jeg tenker jo på andre ting enn kettlebellswings i løpet av en dag. Derfor er det mange aktulle samarbeidspartnere for Ingefær – heldigvis!

Det har vært en vår og sommer langt utenfor min komfortsone tidvis, men jeg angrer ikke på at jeg styrer skuta selv. Jeg har bare meg selv å takke og meg selv å skylde på hvis det skulle gå galt, og det er faktisk en utrolig befriende følelse. Makten er rett og slett i mine egne hender. Skummelt og fint!